post@nso.no   +47 90 100 333
Automatisk brannslukking

Automatisk brannslukking

Mange næringsbygninger har en form for automatisk slukkeanlegg eller sprinkleranlegg. I mange tilfeller vil et tilpasset automatisk slukkeanlegg være med på å spare virksomheten for store verditap ved brann.

– Et velfungerende sprinkleranlegg er som en brannkonstabel som er på vakt hele døgnet – alltid klar til innsats. Å installere et automatisk slukkeanlegg er en veldig god forsikring mot store brannskader, sier senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Trond S. Andersen.

 

Krav

Hvilke bygg som må ha automatisk slukkeanlegg avhenger av blant annet hvorvidt bygget er delt inn i brannseksjoner, hvordan bygget brukes og om det har automatisk brannalarmanlegg.

For eksempel kan et bygg være stort og ikke trenge slukkeanlegg om det er bygd i lite brennbare materialer, det oppbevares få brennbare ting der, det har brannalarmanlegg og det sjelden er mennesker der og de få som er der kjenner rømningsveiene. På den annen side har selv små overnattingsplasser og forholdsvis små lagerbygg med stort innhold av brennbare varer krav om slukkeanlegg.

– Det er ikke noe krav fra direktoratet om hvor ofte anleggene skal sjekkes, vi viser til produsentenes og leverandørenes serviceplan samt angivelse i aktuelle standarder. Videre kan forsikringsselskapet ha et strengere krav til intervaller for rutinekontroll, sier Andersen.

 

Aktiveres av varme

Ved en brann vil temperaturen i bygget stige, og sprinklerne utløses ved at sprinklerhodene etterhvert vil smelte og starte slukkingen.

– Poenget med et slukkeanlegg er å slukke eller dempe brannen og holde den under kontroll til brannvesenet kommer. I de fleste tilfeller vil sprinkleranlegget slukke brannen selv, sier Andersen.

For å slukke en brann i et gitt risikoobjekt eller innenfor et risikoområde, skal brannen normalt kunne slukkes med inntil de fire nærmeste sprinklerhoder, og som oftest vil brannen slukkes av 1-2 sprinklerhoder.

– Vannkravet til sprinkleranlegg varierer med risiko og brennbarhet. For produksjonsbedrifter vil det teoretiske vannkravet ofte ligge mellom 700 og 2.500 liter i minuttet. For store lager kan det teoretiske kravet være fra 3.000 til 10.000 liter i minuttet og i noen spesielle tilfeller enda mer. Dette er teoretisk krav ut fra et «worst case»-scenario, forteller Andersen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

MÅ TILPASSES: Senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Trond S. Andersen understreker viktigheten av at virksomhetene har utstyr tilpasset deres produksjon og risikovurdering. Foto: Karoline K. Åbyholm

Avstanden fra brannen til hodene er sentral, det er først når varmen «treffer» hodet at det utløses.

– Det er kun de hodene som blir utsatt for høye temperaturer som utløses. Disse utløses normalt ved temperaturer over 67 grader. Det er ikke sånn man ser på film at hvis det blir brann i et bygg, så blir alle sprinklerne i hele bygget utløst, presiserer han.

 

Vann, skum og tåke

Det finnes ulike anlegg i forskjellige prisklasser. De vanligste variantene er våtanlegg, tørranlegg og skum.

– Hva som passer for virksomheten må vurderes av kompetente brann- og sprinklerrådgivere i samarbeid med bedriften. Våtanlegg er det mest vanlige og brukes i de fleste tilfellene. Tørranlegg passer på steder der det er fare for frost. Skumanlegg brukes gjerne i store haller, for eksempel en flyhangar eller et stort lager, sier Andersen.

Han legger til at det finnes også flere undervarianter av disse, blant annet vanntåkeanlegg som sender ut vanntåke i stedet for tradisjonell vannstråle.

 

Røykluker

I mange bygninger finnes det røykluker som skal lufte ut skadelig røyk, men det er viktig å være spesielt oppmerksom dersom bygningen har både røykluker og sprinkleranlegg.

– Hvis det er installert både sprinkleranlegg og røykluker i et bygg, er det viktig å vente med å åpne røyklukene til sprinkleranlegget er utløst. Hvis ikke kan du risikere at sprinkleranlegget bruker lenger tid på å starte eller at det ikke utløser seg i det hele tatt, sier Andersen og minner om temperaturen som må være høy nok for å utløse sprinklerne.

Det finnes stort sett to typer røykluker: Eldre luker som åpner automatisk ved høy temperatur og derfor kalles termiske, og de som er motorstyrte. De automatiske vil «sprette opp» mens de elektriske er koblet til og styres av et brannalarmanlegg.

– Det er også gjerne et kostnadsspørsmål da det er mye dyrere å få nullstilt de automatiske røyklukene. I dag brukes nok bare elektrisk styrte luker, hevder Andersen.

 

Trygg slukking

Han forteller at mange tror at hvis man åpner røyklukene, vil man fôre brannen med oksygen.

– Dette stemmer ikke helt. Dersom det er installert røykluker vil bygget være såpass stort at det vil ta tid før du får økt lufttilførselen. Det er viktigere å få røyken ut, sier Andersen.

Før noen går inn og slukker, er det viktig å få ut branngassene som er i røyken for å få bedre sikt og redusere risikoen for rask brannutvikling og overtenning.

– Når røyken blir kald, vil den falle nærmere gulvet. Derfor er det om å gjøre å få røyken ut av bygget mens den ligger oppunder taket. Hovedfunksjonen til røyklukene er nettopp dette – å få den giftige røyken og de giftige gassene ut, sier Andersen.

Røyken kan være vel så ødeleggende for materialer og utstyr som selve brannen, og røyklukene kan berge verdier (se Sikkerhet nr. 4 2016: Restverdiredning).

 

– Konferer med brannvesenet

Hvis man ved en reell brann skrur av sprinkleranlegget for tidlig, er det en fare for at brannen blusser opp igjen. Andersen anbefaler derfor industrivernet å konferere med brannvesenet før de eventuelt slår av sprinkleranlegget eller lukker røykluker.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FLERE TYPER: Det finnes flere typer sprinkleranlegg, og det vanligste er våtanlegg. Foto: Brandon Leon/Flickr

– Selv om industrivernet har god kompetanse og kan mye om brannvern, vil jeg anbefale at de konfererer med brannvesenet før de gjør noe. Men dersom de vet at det er snakk om en feilutløsning av sprinkleranlegget, er det ikke noe i veien for at industrivernet kan stanse det, sier Andersen, og legger til at det finnes såkalte «gummitettere», som kan festes på sprinklerhodene dersom man ønsker en rask stans av anlegget og kan nå opp til hodene.

– Hør med leverandøren og produsenten hvilket utstyr som finnes og hva de anbefaler. Det viktigste er uansett at dere har utstyr tilpasset deres produksjon og risikovurdering, sier Andersen.

Denne artikkelen stod på trykk i Sikkerhet nr. 2 2017. Du kan lese tidligere utgaver av Sikkerhet her, og den nyeste utgaven her.

LES MER: Brannvern

 

Fire ulike anlegg

Sprinkler-/slukkeanlegg er i fire hovedtyper:

  • Våtanlegg – brukes i 95 prosent av bygg med slike anlegg.
  • Tørranlegg – passer på steder der det er fare for frost.
  • Skumanlegg – brukes i store haller, slik som et stort lager.
  • Deluge-anlegg – røranlegg med åpne sprinklerhoder og brukes i mindre lokaler hvor de er fare for rask brannspredning.

 

Røykluke

Et vindu eller en luke høyt oppe på veggen eller i taket.

Åpnes enten elektrisk ved forrigling til brannalarmsentral eller å «skyte» av luken med en automatisk åpner.

Brukes primært ved å forhindre tett røyk i brennende lokaler, sekundært å forhindre eksplosjonsfare i bygninger.

 

Regelverk

Forskrifter som regulerer automatisk slukkeanlegg:

  • Byggteknisk forskrift (TEK 10)
  • Byggesaksforskriften (SAK 10)

Seks risikoklasser og fire brannklasser avgjør dimensjonering av automatisk brannvern. Sentralt:

  • Byggets størrelse
  • Materialer/brannenergi
  • Hvordan bygget brukes
  • Hvem som oppholder seg der
  • Konsekvenser av brann

Risikoanalyse og komparativ analyse skal gjennomføres i samsvar med:

  • NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk
  • SN- INSTA/TS 950:2014 Analytisk brannteknisk prosjektering – Komparativ metode for verifikasjon av brannsikkerhet i byggverk

Det skal etter planen komme en revidering av Byggteknisk forskrift (TEK 17) i løpet av året.

Leave a Reply