post@nso.no   +47 90 100 333

Alle praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser regnes som øvelse av industrivernet.

 

Krav til virksomheter med grunnleggende industrivern:

§ 12 – Innsatspersonellet skal øve minst hver sjette måned.
Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan (årsplan)
Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres.

Krav til virksomheter med forsterket industrivern:

§ 18 første ledd – Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året i å håndtere uønskede hendelser
§ 18 andre ledd – Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.
§ 18 Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for å håndtere uønskede hendelser.

Les mer om:


Planlegging / forberedelser

Forankring: Øvelsen må forankres i virksomhetens ledelse. Det må være enighet om øvelsens omfang, bruk av ressurser og kostnadsrammer knyttet til gjennomføringen.

Tema: Virksomhetens risikovurdering skal være utgangspunktet for hva som skal være tema for øvelsen. Gjennom risikovurderingen skal det fremkomme hvor sannsynligheten er størst for en uønsket hendelse, og konsekvensen av denne. Det må øves på det som er viktig å øve på.

Mål: Hvilke overordnede mål settes for øvelsen? Det bør beskrives hva som ønskes oppnådd for virksomheten. Videre må det settes opp delmål. Hva er det ønskelig at den enkelte skal kunne, hvor raskt forventes det at den enkelte oppgavene skal kunne gjennomføres. Med tydelige og presise mål blir evalueringen mer målrettet og forbedringsområder lettere identifisert.
Målene skal kunne etterprøves, og det skal være mulig å kontrollere om målet er nådd. For å oppnå riktig effekt er det viktig at målet beskriver ønskede resultater og ikke selve aktiviteten.

Målene må beskrive hva som skal oppnås og ikke hva som skal gjøres.

Eksempel: Øvelsens mål er å gjennomføre utrykning før brannslukking.

Riktig målformulering bør være: Mannskap skal ha møtt på industrivernrommet innen 2 minutter etter utløst alarm, slanger skal være kjørt ut og koblet innen 4 minutter og det skal være trykk på slangen innen 5 minutter.

Målene må være tydelige og målbare.

Eksempel: Øvelsens mål er å redusere utrykningstiden da potensiale for overtenning på kort tid er svært høy.

Riktig målformulering kan være: Under øvelsen skal det gjennomføres så mange utrykninger med slangeutlegg og trykk på slangen og klar til innsats at tiden reduseres med 30 prosent fra første til siste gjennomføring.


Gjennomføring

Gjennomføringen bygger på planleggingsarbeidet som er gjort i forkant. Selv om det i enkelte tilfeller må gjøres endringer underveis, er det en fordel at mest mulig er forberedt og beskrevet i et øvingsdirektiv.

Det bør utarbeides en dreiebok. Denne er en skjematisk oversikt over aktuelle meldinger/innspill i øvelsen. Dette settes opp etter forventet rekkefølge, klokkeslett og hva som forventes av reaksjon og status.

For hvert innspill bør det utarbeides enn spillmelding. Denne er en skjematisk oversikt og kan inneholde til / fra, hendelsen som spilles inn, øvingsmoment (delmål), forventet reaksjon, faktisk reaksjon. Spillmeldingen kan brukes som en kontrollfunksjon etter at øvelsen er avsluttet.

Eksempel: Dreiebok 1

Eksempel: Dreiebok 2

Eksempel: Spillmeldinger

Eksempel: Øvingsdirektiv liten øvelse

Eksempel: Øvingsdirektiv stor øvelse


Diskusjonsøvelser

Diskusjonsøvelser: Deltagerne diskuterer seg gjennom en uønsket hendelse ved virksomheten. Den enkelte deltager gjennomgår i plenum hva han / hun ville ha gjort i et reelt tilfelle slik at andre deltagere kan ta lærdom av dette og eventuelt stille motspørsmål. Det iverksettes ikke operative tiltak under øvelsen.

Øvelsesformen egner seg på alle nivåer (strategisk / operasjonelt / taktisk), men er mest brukt ved stabsøvelser. Metoden krever planlegging av scenario, lokaliteter og er enkel å gjennomføre

Eksempel: Redningsledelsen og innsatsledere i virksomheten er samlet i et møterom. Øvelsesplanlegger leser opp, eller leverer ut en skriftlig melding.

Det er hørt et kraftig smell. Brannalarmen ringer. Industrivernet er i ferd med å møte på sitt oppmøte sted. Dere har hørt det har blitt ropt, «det har vært eksplosjon i fyrrommet».

Den enkelte må fortelle hvilke oppgaver vedkommende har, og hva vedkommende ville ha gjort i et reelt tilfelle på kort sikt. Når alle har forklart sitt er neste spørsmål, hva ville du ha gjort om en time, tre timer, i morgen osv.

Den enkelte deltager bør ha en mening om hvilken kompetanse og utstyr som skal til for å få utført sin oppgave. Det er ikke meningen at det skal være fasitsvar på alt, men diskusjonen skal føre til enighet.


Spilløvelser (Modellbord)

En bordøvelse med en modell av virksomheten vil gi nyttig læring.

En bordøvelse med en modell av virksomheten vil gi nyttig læring.

Spilløvelser: Deltagerne gjennomfører aktive handlinger. Dette kan gjøres ved bruk av modellbord, meldingstjeneste med samband eller på annen måte. Deltagere på taktisk og strategisk nivå vil normalt være fysisk plassert på forskjellig rom. Det blir fattet beslutninger, men disse blir ikke reelt gjennomført, men ved bruk av figurer eller lignende på modellbordet. Det forutsettes en spillstab for å drifte øvelsen.

Spillstaben bør ha en eller flere representanter ute hos deltagerne som spillstabens «øyne» (kontrollere).

I en spilløvelse vil mye av det rent praktiske redningsarbeidet man får f.eks. i en fullskala øvelse, forsvinne til fordel for utvikling av vurderingsevne, initiativ og beslutsomhet. Metoden er best egnet for ledertrening på respektive nivåer og krever planlegging av scenario og lokaliteter. Den kan være enkel å gjennomføre, avhengig av størrelsen på scenarioet. Det må utarbeides dreiebok.

Eksempel: Deltagerne blir tildelt nødvendige funksjoner. Det blir brukt en modell av objektet det skal trenes ved. Modellen kan erstattes med flyfoto eller lignende av området.

Øvelsesplanlegger leser opp melding om at det er observert brann i vedlikeholdsverkstedet. Dere er nå kommet to hundre meter fra bygningen og ser flammer stikke opp av endeveggen på bygningen. (Viser hvor de er på modellen.)

Bruk gjerne rekvisiterer under modellbordøvelsen.

Bruk gjerne rekvisiterer under modellbordøvelsen.

De skal nå bruke modellen og forklare eller sette opp hvor de vil ha sperringer, plassere kjøretøyer, legge slangeutlegg, fokusere på vindretning, vurdere evakuering, vise samleplass for evakuerte osv. De må vurdere oppmøte plass for nødetater, forberede mottak og finne fri ferdsel for ambulanser og landingsplass for helikopter.

Spillstaben sender meldinger som er forhåndsplanlagt i form av muntlige meldinger eller over samband dersom det er til disposisjon. De vil på denne måten hele tiden kunne gi deltagerne nye utfordringer og styre øvelsen.

En ansatt opplyser at det er minst et batteri med gassflasker inne i bygget. En ansatt melder at to personer ikke er på samleplass. De ble observert inne i bygget rett før evakuering osv.

Deltagerne skal motta, vurdere og beslutte/handle etterhvert som meldingene kommer fra spillstaben slik at redningsarbeidet utvikler seg til en endelig løsning. De bruker modellbordet ved å vise og flytte spillgjenstandene som er til disposisjon.


Fullskalaøvelser

Ta kontakt med nødetatene tidlig i forkant av en fullskalaøvelse, både med tanke på varsling (så de ikke tror det er en reell hendelse) og kanskje de også har mulighet til å være med å øve.

Ta kontakt med nødetatene i forkant av en fullskalaøvelse. Kanskje de har mulighet til å være med å øve?

Fullskalaøvelser: Dette er en type øvelse hvor man ønsker å øve hele eller store deler av beredskapsorganisasjonen, både strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Øvelsen kan være uvarslet og med bruk av markører.

Det kan være aktuelt å bygge opp til en fullskalaøvelse over tid ved å starte med en enkel diskusjonsøvelse, deretter gjennomføre en spilløvelse over samme tema, for så å avslutte med en fullskalaøvelse. Det kan også gjennomføres deløvelser hvor det kun trenes på slangeutlegg, slukking eller kun førstehjelp, som avsluttes med en fullskala
øvelse hvor mannskapene blir samtrent.

Det er imidlertid viktig at man ikke lager en fullskalaøvelse som blir et show for observatører og innbudte gjester, men at den enkelte deltager er blitt trygg i sin funksjon gjennom mindre øvelser før alt settes sammen til en fullskalaøvelse. Det forutsettes en spillstab for å drifte øvelsen. Spillstaben bør ha en eller flere representanter ute hos deltagerne som spillstabens «øyne» (kontrollere).

Det må utarbeides et øvingsdirektiv som beskriver blant annet tema, rammer og mål for øvelsen. For å ha kontroll på gjennomføringen må det på forhånd planlegges innspill (dreiebok) med forventet handling av deltagerne.

Øvelsesformen egner seg best når man ønsker å trene på og kontrollere om alle ledd i organisasjonen klarer å operere sammen og gi et godt bilde av det samlede beredskapsnivå i virksomheten. En fullskalaøvelse gir også trening på taktisk nivå / individ nivå.

Eksempel: Medlemmer av industrivernet er kjent eller ikke kjent med at det skal være en øvelse. De er i sitt daglige virke. Følgende melding kommer:

Det brenner i produksjonshall nr. 2. Brannalarmen ringer på hele fabrikkområdet.

Industrivernet møter på avtalt oppmøtested, rykker ut med nødvendig utstyr og iverksetter innsatsledelse, slangeutlegg, røykdykking, sperretjeneste osv. Det kan være planlagt med slukking av materiale som er klargjort på forhånd av de som har planlagt øvelsen. Førstehjelpsgruppa iverksetter livreddende førstehjelp på personer (markører) som er alvorlig skadd.

Dersom nødetatene er med på øvelse skal industrivernet jobbe til disse ankommer, gi en situasjonsrapport, for deretter å bistå med sin spisskompetanse videre i redningsarbeidet hvis leder for nødetatene ber om det.


Markører (figuranter)

Ta kontakt med skoler, frivillige organisasjoner eller andre for å høre om de vil stille som markører.

Ta gjerne kontakt med skoler, frivillige organisasjoner eller andre for å høre om de vil stille som markører.

Med markører menes i denne sammenheng personer eller personlignende gjenstander / dukker som brukes i øvelsen for at denne skal være så realistisk som mulig.
Markørene kan «spille» skadde personer i forbindelse med en ulykke eller andre involverte som pårørende eller presse.

Markørene kan også ha rolle som observatører, og etter øvelsen gi tilbakemelding på hvordan de opplevde redningsarbeidet. I slike tilfeller bør det brukes markører med fagkunnskap innen aktuelt område.

Markørene er ofte frivillige, og de må ha utbytte av å delta, samtidig som de skal føle at de bidrar på en nyttig måte. Målet for øvelsen må synliggjøres gjennom markøren.
Markørtjeneste må planlegges og ha en egen ledelse, slik at venting unngås og personellet ikke blir unødvendig belastet, særlig ved kaldt og dårlig vær.
Det fines virksomheter som har spesialisert seg på å leie ut markører og gjennomfører sminke etter oppdragsgivers ønsker.

Under øvelser kan det oppstå skader på markører eller deres eiendeler. Det bør avklares på forhånd om de er forsikret eller om dette skal dekkes av virksomheten.

Bruk av markører vil gjøre øvelsen mer troverdig, selv om det er dukker.

Bruk av markører vil gjøre øvelsen mer troverdig, selv om det er dukker.

Eksempel: Frivillige (markører) er utplassert på virksomhetens område og spiller skadde, noen svært alvorlig, mens andre er forvirret og går rundt uten å kunne gjøre rede for seg.
Det har vært en eksplosjon på virksomhetens område.

 

Mål for øvelsen er førstehjelp og ledelse på skadestedet. Den enkelte markør må settes inn i sin rolle og være skuespiller. Vurder sminke og realisme ut fra kunnskapsnivået til de som skal øves. Det er uheldig å bruke personell til å spille død, bruk dukker. For at markøren skal kunne spille rollen på en god måte er det viktig at markører gis opplæring slik at overspill ikke ødelegger øvelsen og hendelsen virker urealistisk.


Observatør (Kontroller)

Observatører kan følge øvelsen i sin helhet, men det er ikke uvanlig at en observatør følger en bestemt person eller funksjon. Observatørene kan også brukes som spillstabens øyne for å ha kontroll på fremdriften av selve øvelsen, altså en spill teknisk kontroll oppgave. Det er viktig å presisere at en observatør er uavhengig av spillstaben og følger spillets gang, mens en kontroller rapporter til spillstab.

Eksempel: Observatøren kan ha som oppgave å følge innsatsleder og skal evaluere hans arbeid og kontrollere om målene som er satt blir nådd. Samtidig har vedkommende mulighet til å veilede innsatsleder dersom det viser seg at vedkommende tar feil beslutninger. Det kan meldes inn til spill stab om nedsettelse av tempoet i spillmeldingene slik at vedkommende kommer på «sporet» igjen.

Målet for øvelsen (på alle nivåer) blir observatørens utgangspunkt for evaluering. Det er avgjørende at målet beskriver hva som ønskes oppnådd og ikke selve handlingen.

Eksempel: Innsatsleder ga tydelige ordrer til mannskapene. Det ble ikke observert noen misforståelser i forbindelse med innsatsleders ordregiving. Innsatsleder organiserte skadestedet ved at han etablerte samleplass for evakuerte på P-plassen, han hadde sørget for at en person mottok nødetater i hovedport, han etablerte landingsplass for helikopter, han holdt statusmøte ca. hvert 15. minutt. Dette er i henhold til innøvd praksis og planverket.

Eksempel: Observatøroppgaver


Evaluering

Hensikten er å identifisere, bearbeide og presentere erfaringene som gjøres under øvelsen slik at læring finner sted. Evalueringen skal ha utgangspunkt i mål, delmål og øvingsmomenter samt ønsket handling/faktisk handling som er beskrevet i spillmeldingen.
Evalueringen vil normalt gjennomføres i flere faser. Umiddelbart etter øvelsens slutt bør det gjennomføres en førsteinntrykksevaluering (Defusing / Hot wash up). Dybdeevaluering (Debriefing) kan gjennomføres ved at deltagerne deltar i en spørreundersøkelse i etterkant av øvelsen og / eller at evaluatorer (kontrollere) sender inn sine rapporter til evalueringsansvarlige som sammenfatter en evalueringsrapport.

En evalueringsrapport bør minimum inneholde:

    • Hva gikk bra?
    • Hva gikk ikke så bra?

  • Hva lærer vi av dette?
  • Hva må gjøres/endres?

Alle øvelser skal også evalueres med hensyn til øvelsesopplegg og gjennomføring.


Sikkerhetsregler

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Øvelser bør ha et eget sikkerhetsregime, ofte med en egen sikkerhetsansvarlig. I bunn ligger virksomhetens interne sikkerhetsregler, herunder regler knyttet til spesielle områder eller objekter. Virksomheten er som regel styrt av sentrale lover og forskrifter gitt med hjemmel i en spesifikk lov. Direktiv, rundskriv og interne regler kan styre virksomheten mer detaljert.

Under gjennomføring av diskusjons- og spilløvelser kan et sikkerhetsregime være unødvendig.

Det må vurderes om det er behov for å utarbeide egne sikkerhetsregler for øvelsen. Dette kan være en gjentagelse eller presisering av de regler som allerede gjelder i virksomheten, eller man kan lage spesifikke eller strengere regler.

Alle deltagerne må vite om gjeldende sikkerhetsregler. Spesielt viktig er dette for rollespillere som ofte er ukjente på det området øvelsen foregår. Det er viktig å presisere at alle deltagere i øvelser er ansvarlig for sin egen sikkerhet.

Sikkerhetsreglementet må forankres hos virksomhetens ledelse, og må som minimum fremkomme i plan for øvelsen (øvingsdirektiv) eller som et eget dokument.

Håndtering av reelle hendelser under øvelser kan by på problemer. Disse hendelsene bør meldes på en slik måte at alle forstår at det er reelt. Det bør være et kjent kodeord f. eks «No play». Dette er kodeord som brukes for umiddelbar stans av øvelsen ved oppståtte kritiske situasjoner.

Ved en uønsket hendelse bør det være avklart på forhånd hvem som skal ha ansvaret for å håndtere denne og samtidig beslutte at øvelsen skal avbrytes. Normalt er dette øvingsleder.

VIKTIG: Ved å risikovurdere øvelsen vil potensialet for uønskede hendelser bli identifisert og muligheten for å forebygge vil være enklere.


Mer fagstoff

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en øvingsveileder om øvelser. Denne består av en grunnbok og flere metodehefter.

Last veilederen ned her

Målgruppen for DSBs øvingsveileder er alle aktører som har behov for å øve, både offentlige, private og frivillige organisasjoner.


Kontakt Per Martin Ødegård i NSO hvis du har spørsmål om øvelser.