post@nso.no   +47 90 100 333
– Det ligger i menneskenaturen å hjelpe

– Det ligger i menneskenaturen å hjelpe

Han deltok i sitt første skredsøk i 1992. De fleste Egil Torpe finner begravd i snøen er døde. Men det finnes lyspunkter. Forebyggende arbeid har resultert i at det nesten ikke er noen som omkommer i skredulykker i Rogaland.

Bildet er fra en øvelse der Egil Torpe var en av nøkkelpersonene og sikkerhetsleder. Det har blitt tradisjon at Rogaland Røde Kors arrangerer en full skala redningsøvelse hver vinter. Denne gang var scenariet et skred og Skredgruppa i Rogaland Røde Kors var sentrale i gjennomføringen. En egen gruppe i Rogaland Røde Kors grov ut et skred, 3000m2 stort. Det tok dem flere timer å finne de åtte personene som var tatt av skredet. Foto: Røde Kors.

– Planlegging, øvelse og evaluering er viktig. Dette må det øves på. Vi greier ikke å løfte oss faglig når vi håndterer en uønsket hendelse. Da er det for sent å bli god. Det gjør man i forkant, understreker Torpe som også er nestkommanderende industrivernleder i Nortura Forus SA.

Sist helg fikk han Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje for sin innsats. Hans spesialitet er skred. Han gikk skredkurs i 1988 og har vært fagleder skred siden. Han drives av de faglige utfordringene som fagleder skred byr på.

– Et skred er noe av det vanskeligste som er å håndtere. Sikkerhet kommer først. Har det først vært ett skred er det fare for at det kan gå flere. Ressursene må komme frem på en god måte og være trygge mens de jobber. Det er ingen tid å miste. Vi må finne personen som kjemper for livet. Vi vet ikke hvor dette mennesket er. Når vi finner det, er det utfordrende å berge livet hans eller hennes. Redningstjenesten setter inn masse ressurser og disse skal koordineres, forklarer Torpe.

Han er opptatt av å gjøre en innsats. Det har han vært helt siden han var speider og nå hver eneste dag på arbeidsplassen også.

– Det som er krevende med industrivernet er at du når som helst må være klar for å snu en vanlig arbeidsdag til å gjøre en innsats. Det finnes knapt noe tøffere enn å redde en kollega en står skulder til skulder ved og arbeider med. Det å redde en du er glad i og kjenner godt er en kjempebelastning. Dette må det øves på og man må forberede seg mentalt, oppfordrer Torpe.

På samme måten som det hjelper å drive forebyggende skredarbeid, nytter det å drive forebyggende arbeid på arbeidsplassen gjennom industrivernet.

– Det som er greit med industrivernet er at det gjør noe med folk. Industrivernet må derfor være synlig på en arbeidsplass. Det får ansatte til å stille spørsmål som «Bedriften min er pålagt å ha et industrivern. Hvorfor? Kanskje jeg bør tenke på farene på egen arbeidsplass og tenke egensikkerhet?», sier Torpe.

Han legger til at det er status å være med i industrivernet.

– En del folk opplever at det er greit å bidra med litt mer enn andre. Det ligger i menneskenaturen å bidra inn i en dugnad som redningstjenesten generelt er. Industrivernet har kunnskap om bedriften som trengs i en krisesituasjon. Jeg går på jobb hver dag og er klar for å gjøre en innsats om det trengs for mine kollegaer og min arbeidsplass. Jeg tenker alltid på dette på morgenen før jeg drar hjemmefra, forteller Torpe.

Han har vakt som fagleder skred i øvre Sirdal i påsken, men presiserer at Røde Kors har beredskap også langs kysten og i byene. Selv om Sirdalsfjellene med påskesnø kan by på skredfare mener Torpe at rogalendingene er dyktige på å unngå skred. Røde Kors har gjennom mange år drevet forebyggende arbeid.

Når han får spørsmålet om beredskapen på arbeidsplassen i påsken svarer han slik:

– Selvsagt er det beredskap på arbeidsplassen i påsken. Industrivernet er der som alltid. Jeg håper både industrivernet og Røde Kors får en rolig påske. Vi har begge øvd. Øvelser er arenaer for å lære, ikke for å teste folk. Jeg har truffet folk som ikke har øvd og dermed ikke fått det til. De innså at det hjalp å øve, sier Torpe.

Foto: Røde Kors.

Comments are closed.