post@nso.no   +47 90 100 333
Hengetraume – harness suspension fall – bevisstløshet etter fall med sikring

Hengetraume – harness suspension fall – bevisstløshet etter fall med sikring

Fall med sikringsutstyr, eller bare lengre varende posisjon i sittesele, kan føre til bevisstløshet. Dette kalles for hengetraume, harness suspension injury eller harness suspension fall, og er farlig. Hvis kroppen holdes i ro i loddrett stilling vil blod samles i benene, og bevisstløshet kan inntreffe. Det er det man ser hos soldater på parade, man kan oppleve det på operasjonsstuer ved spinalanestesi og det er oppgitt som dødsmekanismen ved korsfestelse.

Det brukes mye ressurser på å forebygge, spesielt for tilkomstteknikere og andre som jobber sikret. Noen av tiltakene er at klatreren forsøker å holde seg i bevegelse og unngå stagnasjon av blod i benene, ved f.eks. å bruke fotslynger der det er mulig.

Det er usikkert om det egentlig er denne samling av blod i benene, eller en såkalt vasovagal refleks som gir bevisstløsheten. En ny og grundig studie fra en østerriksk-italiensk-tysk forskergruppe mener at bevisstløshet i klatresele oppstår på grunn av denne refleks, fordi forsøkspersoner ikke nødvendigvis fikk de vanlige tegn på hypovolemi med pulsstigning og blodtrykksfall forut for bevisstløsheten. De fant også at tid til bevisstløshet var helt uforutsigbar, og ikke hadde sammenheng med om forsøkspersonene hadde klatret før de ble hengt i sele.

Det har tidligere vært diskutert hvordan førstehjelp til personer som reddes etter bevisstløshet i sittesele bør utføres. I mange år trodde man at det var av stor viktighet å behandle en pasient med hengetraume i en halvt liggende eller sittende posisjon.
En norsk forskergruppe gjorde en grundig studie av hvordan man skal behandle pasienter etter hengetraume: bevisstløshet i klatresele

De fant at det ikke finnes belegg for å behandle denne gruppen bevisstløse annerledes enn alle andre bevisstløse: de skal undersøkes og behandles i ryggleie.
Den tidligere mistanke om at farene ved hurtig retur av kaldt blod med sure metabolitter til hjerte er farligere enn den nytten et ryggleie gir for undersøkelse og behandling er ikke dokumentert.

Oppsummert er hengetraume farlig. Det viktigste er å være forberedt på at det kan oppstå, og oppstå uten forvarsel og etter kort tid, og ha planlagt hvordan man frigjør/redder klatreren så raskt som mulig.

Behandlingen er symptomatisk, og følger vanlig prinsipper for behandling av bevisstløse. Når vitale funksjoner er gjenopprettet må man tenke på væskebehandling med fokus på å hindre nyreskade dersom langvarig dårlig perfusjon av muskulatur har ført til frislipp av muskelproteiner, myoglobinuri.

Tekst: Forfattere og ansvarlige for innhold Torben Wisborg og Øyvind Thomassen, Nasjonal kompetansetjeneste for Traumatologi.

Foto: Pixabay

Leave a Reply