post@nso.no   +47 90 100 333
Hvordan forhindre nedkjøling

Hvordan forhindre nedkjøling

Forskning har vist at sjansen til å overleve en alvorlig skade (traume) reduseres når den skadde samtidig blir nedkjølt.

En skadet person som blir liggende på bakken risikerer å bli nedkjølt av et kaldt underlag og av kalde omgivelser som lufttemperatur, nedbør og vind. Det er derfor viktig å etablere isolerende lag mellom den skadde og omgivelsene.

– Her er det mange som glemmer å få et isolerende lag mellom den skadde og bakken. Dette kan i verste fall svekke den skaddes sjanser til å overleve skaden. For å illustrere dette så se for deg at du er på overnattingstur i skogen. Hvis du legger deg i soveposen rett på bakken vil du oppleve at det blir kaldt, men legger du deg i soveposen oppå et liggeunderlag vil du ikke bli kald. Liggeunderlaget fungerer som isolasjon mellom bakke og kropp, forklarer Erik Schjenken, seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Papp har gode isolerende egenskaper, og det å legge papp mellom en skadet person og for eksempel et betonggulv, vil kunne være nok til å redusere nedkjøling fra bakken.

– Jeg vil påstå at alle industrivern burde ha et liggeunderlag eller en papplate som en del av utstyret, i tillegg til noe å legge oppå den skadde som for eksempel ullteppe, varmefolie eller bobleplast. Det er ikke hva du legger oppå og under som er viktig men egenskapene til materialet. Og hvis du lurer på om det du har fungerer så er det bare å finne et kaldt underlag å prøve selv, råder Schjenken.

Luftambulanse lege Kristin Tønsager. Foto: Marie von Krogh.

Økt dødelighet
Nedkjøling ved traumer er også fokus hos Norsk Luftambulanse. Det kan gjøre tilstanden til pasienten verre.

– Ved traumer er det økt dødelighet hvis man i tillegg blir nedkjølt. 35 grader på en vanlig person er ikke farlig så lenge temperaturen ikke fortsetter å falle, men dødeligheten øker hvis en som har skadet seg når 35 grader, sier luftambulanselege Kristin Tønsager.

Hun legger til at nedkjøling påvirker koagulasjonen i blodet. De komponentene som skal tette hullet når man blør, fungerer dårligere når man blir nedkjølt og det er derfor økt risiko for stor blødning. Det kan føre til at man mister fire liter blod i stedet for tre, og da blir tilstanden mer kritisk.

– Vi vet at nedkjøling, såkalt hypotermi, er farlig. Når kroppen din taper mer varme enn kroppen kan produsere, oppstår hypotermi. Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader står du i fare for å miste bevisstheten og pulsen, og pusten blir svakere. Går den under 28 grader, er du bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå, forklarer Tønsager.

Sommer som vinter
Hun informerer om at dersom det er minusgrader og vind, blir man selvsagt fortere kald. Men nedkjølt kan man bli også på en varm sommerdag.

– Er det vind og luften er fuktig, blir 15 plussgrader fort kaldt. Ligger du stille på bakken med tynne klær, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse, understreker Tønsager.

Verst er det selvsagt på vinteren om man er våt. Da gjelder det å få av seg de våte klærne.

– Våte eller fuktige klær øker risikoen for nedkjøling, og da gjelder det å få på seg tørre og varme klær så fort som mulig. Har du ikke det, bør du la de våte klærne være på hvis du har tilgang på plast som kan fungere som dampsperre, uttaler Tønsager.

Tabellen fra Norsk Luftambulanse viser de ulike mekanismene for varmetap og korrigerende tiltak:


For mer informasjon:
https://norskluftambulanse.no/farlig-nedkjolt/
https://norskluftambulanse.no/hjelp-113-gps-ofte-stilte-sporsmal/
https://norskluftambulanse.no/luftambulanselegens-beste-kuldetips/
https://nysgjerrigper.no/Artikler/2016/oktober/derfor_skjelver_du_naar_du_fryser

Foto på forsiden: Harald J. Bergmann. 
Øystein Ro viser hvor enkelt han holder Mario Kronstad varm ved å legge papp på gulvet. Et ullteppe oppå pappen vil varme ytterligere. Ro og Kronstad er begge i industrivernet i Takeda AS og stilte opp på bilder for denne reportasjen. Tusen takk.

Leave a Reply