post@nso.no   +47 90 100 333
Ren macho

Ren macho

Brannsjef Rune Larsen synes synd på brannkollegaer som ikke har like fint vaskeri som ham. Han ber de styrende myndighetene sørge for at brannfolk over hele Norge får redusert faren for yrkesrelatert kreft.

Rune Larsen et av landets nyeste og flotteste vaskerier, og brannfolk fra hele Norge kommer for å se hvordan Larsen og hans brannkollegaer vasker utrykningstøy og utstyr.

Etter å ha funnet ut at ti av 20 tidligere brannkollegaer har fått kreft, gikk ansatte, bedriftshelsetjenesten og verneombudet i 2015 sammen om et internt prosjekt for en renere arbeidsplass. Resultatet ble en rapport med anbefaling om å bygge en vaskehall. Kommunen tildelte penger, og vaskehallen ble bygd. I 2017 ble vaskeriet tatt i bruk, og hverdagen til brannfolka i Mosseregionen interkommunale brann og redning endret seg over natten. Larsen sier det nå er utenkelig å gå tilbake til de antikvariske, helsefarlige metodene.

Skummelt
– Det er rart å tenke på at det finnes brannkollegaer som ikke har fått til å gjøre det samme som oss. Det er skummelt å tenke på. Det er uforståelig at det ikke tas tak i. Dersom de styrende organer som bestemmer, det være seg kommunene, interkommunale samarbeid og politikere ikke forstår virkeligheten vår, må de få den forklart. Det er jeg villig til å gjøre, understreker Larsen.
Han forteller at å oppdage at halvparten av kollegaene hans hadde fått kreft var grusomt.
– Det er forferdelig skremmende at folk jeg har jobbet så nært med har fått en så alvorlig sykdom på grunn av arbeidsoppgavene de har utført. Den vanligste kreftformen er hud-, tarm- og testikkelkreft. Heldigvis er det lettere nå enn før å få status yrkesrelatert kreft takket være flere som har fått godkjent det som yrkesskade de siste par årene, understreker Larsen.

Forkullet
Han har vært i yrket i 24 år, de siste tre årene som brannsjef. Han tenker på konsekvensene av egen innsats.

– Det var en macho kultur der det var fokus på at var du ikke svart og nærmest forkullet, ja så hadde du ikke gjort en ordentlig jobb. I forhold til fokus på verneutstyr, var det om å gjøre at dette var mest mulig skittent. Den med den svarteste hjelmen var ansett som mest macho. Vi vasket aldri klærne. Vi luktet røyk, og var svarte og fæle. Først da var vi skikkelige brannmenn, forteller Larsen.

Han legger til at brannstasjonen hadde tilgang på to vaskemaskiner, en for utrykningstøy og en for gymtøyet, som de vasket i ett kjør.

– Vi er fremdeles macho, men nå er vi rene. Det har blitt macho å være ren, men det har tatt tid å snu kulturen. Jeg trodde det tyngste skulle være å få samlet inn penger til et vaskeri, men den største utfordringen var å snu kulturen blant den eldre garde. De var skeptiske og synes dette var noe tull. Nå er det en kulturendring vi alle setter pris på, informerer Larsen.

Nå er det ikke akseptert å gå rundt i forurensede klær. Han sier det er totalt forbudt å gå inn i brannstasjonen skitten.

– Vi har en jobb å gjøre, og vi kommer ikke bort fra at det er farlig, det ligger i arbeidets natur. Vi klarer ikke å fjerne røyken, men vi kan redusere eksponeringstiden og dermed konsekvensene. Det gjør vi ved å ikke ta med oss de giftige partiklene inn i brannstasjonen eller hjem, understreker Larsen.

Deler gjerne erfaringer
Etter å ha vært i en brann eller forurensning, kler brannfolka av seg vernetøy og utstyr og legger det i spesialsekker som er merket ute på stedet. De som har vært i innsats hopper straks i dusjen og skifter på seg rene klær, klare til ny innsats. Resten av laget som er på vakt, og som ikke har vært i innsats, tar på rene kjeledresser, munnbind og hansker og henter sekkene med skittent utstyr og klær. Sekkene er merket og fraktes til vaskehallen i en skaptilhenger. Sekkene legges i de spesialbygde maskinene og åpner seg automatisk i vask. Deretter lufttørkes de i et rom med lufttørkeaggregat. Alt vaskes, til og med slanger og røykdykkerutstyr. Feiere benytter seg av samme tilnærming, etter å ha feid piper.

Larsen sier at mye har skjedd på området bare siden vaskeriet ble bygget i 2017. Han sier de følger ivrig med på hva som skjer i utlandet, da flere land har kommet mye lenger på brannkreft enn Norge. Han holder også kontakt med Brannmenn mot kreft.

– Jeg deler gjerne rapporten vår med andre brannsjefer dersom det kan hjelpe dem i kampen for å få bygd vaskehaller. Håper at det er noen som kan bruke våre erfaringer, til å bygge fremtiden bedre for de ansatte, oppfordrer Larsen.

Larsen haster av gårde når Drammen Brannvesen kommer på besøk for å se på vaskeriet.

– Jeg skal fortelle og forklare. Dette er for viktig til at vi ikke deler hva vi har fått til. Det bør være likt for alle, avslutter han.

Foto: Helge Kjøniksen

Leave a Reply