Skyhøye krav

Glimt fra bedriftene 4. januar 2019 Skrevet av Elizabeth Kvie Lundevall

Arbeidet som røykdykker gir en ekstra dimensjon i livet til Trude Brustad ikke vil være uten.

Bildetekst: Industrivernleder og røykdykkerkjentmann Trude Brustad i BEWi Produkter på Frøya.

Foto: BEWI/Krzysztof Zboralski

Trude Brustad har vært røykdykker i åtte år. Hun er usikker på hvor lenge hun greier å stå i jobben. Men arbeidet som røykdykker gir en ekstra dimensjon i livet hun ikke vil være uten. 

Hun har fokus på opplæring og samarbeid med det kommunale brannvesenet i arbeidet som industrivernleder.

TA VARE PÅ HVERANDRE: Røykdykkere er mennesker, med reaksjoner og kan også få senskader, som alle andre. Derfor gjelder det at vi lærer oss til å bry oss og ta vare på hverandre, sier Trude Brustad.

– Industrivern og lokalt brannvesen må samarbeide. Opplæring av røykdykkere og kjentmann må skje sammen med brannvesenet, og kravene er skyhøye, mener industrivernleder og røykdykkerkjentmann Trude Brustad i BEWi Produkter på Frøya.

Hun vet hva hun snakker om. Hun ble deltidsbrannkonstabel og røykdykker i 2010. På enkelte felt er det tøffere å være deltidsbrannkonstabel enn fulltidsansatt, mener hun.  

– Jeg må trene i fritiden for å greie de fysiske kravene. Øvelser er lagt til kveldene, etter arbeid. En gang i måneden har vi en større øvelse, etter arbeidstid. Dersom vi rykker ut må vi på jobb neste dag. Da er det helt vanlig arbeidsdag. Dessuten er jeg mye nede på stasjonen og trener på kveldene, forteller Brustad. Det lokale brannvesenet er 15 minutter unna i responstid. Det brenner godt på 15 minutter, understreker Brustad.

Gode kommunikasjonskanaler til brannvesenet

Men hun ønsker ikke å utdanne flere røykdykkere i virksomheten. Det er for mye å be om, mener hun. Bedriften benytter Liquid Natural Gass (LNG) som energikilde til produksjonsprosessen. Det produseres EPS, ekspandert polystyren, på folkemunne isopor. Isoporen brukes som emballasje hovedsakelig til fiskeindustrien. Dette i seg selv er ikke et veldig brannfarlig materiale, men røykgassene er giftige.

Hun mener utfordringer som språkbarrierer gjør det enda vanskeligere å utdanne nye røykdykkere i virksomheten. Flesteparten av de ansatte kommer fra Litauen og snakker dårlig norsk. På dagskiftet er det cirka 50 ansatte, på kveldsskiftet er det seks på arbeid og på nattskiftet er det kun to.

– Vi må derfor opprette gode kommunikasjonskanaler til det lokale brannvesen. De sitter med den beste kompetansen og har dette som fagområde. Jeg oppfordrer bedrifter til å kontakte det lokale brannvesenet. Tren sammen med dem og gjør dem kjent i bedriften og bygningsmassen. Kontakt også nabovirksomhetene og etabler samarbeid mellom flere industrivern. Vi kan alle lære av hverandre, oppfordrer Brustad.

Tilpassede tiltak

Det er ikke sikkert at det riktige tiltaket for industrivernet er å legge ut slanger og annet utstyr. Det kan være at dette skaper hindringer for brannvesenet. Det kan være andre og bedre tilpassede tiltak som bør gjøres før brannvesenet kommer, som å få kontroll på hvem som er i virksomheten, evakuere folk, stenge dører, sperre av område, åpne røykluker, sjekke sprinkler- og slukkeanlegg og ikke minst forberede møte med utrykningsleder.

– Industrivern er uhyre viktig å ha. Industrivernet må være drillet og knallgode de minuttene de har til rådighet før nødetatene ankommer. Derfor må det øves igjen og det på de riktige tingene. Brannvesenet kan fortelle hvordan det optimalt kan gjøres, sier Brustad.

Hun har meldt på samtlige ni personer som utgjør industrivernet i virksomheten til kurs slik at hun sikrer seg tverrfaglighet og gode kvalifikasjoner. De har forsterket brann og førstehjelp, orden og sikring og redningsstab. Med utgangspunkt i de største scenarioene har Brustad i samarbeid med fagleder industrivern kartlagt at de trenger ni personer i industrivernet. Brustad sier industrivernet først og fremst skal redde liv, deretter redusere konsekvensene og bidra til rask normalisering.

– Normalisering er mer enn å få i gang produksjonen igjen. Det er å få menneskene tilbake til en normal hverdag, uttaler Brustad.

Lærer seg selv å kjenne

Hun har lært mye av å være røykdykker.

– Jeg blir hele tiden et bedre menneske. Gjennom å oppleve situasjoner hvor vi blir svake, finner vi styrkene våre. Jeg lærer meg selv å kjenne. Hvordan jeg reagerer og hva jeg kan håndtere. Røykdykkere er mennesker, med reaksjoner og kan også få senskader, som alle andre. Derfor gjelder det at vi lærer oss til å bry oss og ta vare på hverandre. Dette er et viktig punkt i forskriftens formålspragraf der det står at industrivernet skal bidra til rask normalisering etter uønskede hendelser, sier Brustad.

Hun understreker at industrivernet må ha fokus på omsorg av kolleger.

– Hvordan læres folk opp til å ha omsorg? Det står det ikke noe om i forskrift om industrivern. Men jeg har lært det gjennom å være røykdykker, avslutter Brustad.