post@nso.no   +47 90 100 333
Snakk gjerne om følelser, men ikke i starten

Snakk gjerne om følelser, men ikke i starten

Har det skjedd noe på jobben? Gå gjennom hva som har skjedd, men ikke for dypt. Det kan føre til at sårene blir dypere. Hør psykolog Magnus Esberg på Industrivernkonferansen.

– Det er viktig å snakke om vonde ting som skjer på arbeidsplassen, det være seg ulykker eller andre uønskede hendelser. Den første samtalen, også kalt debrief, bør være saksorientert. Nyere forskning viser at vi kan innprente traumatiske minner ved å snakke om disse på en følelsesorientert måte den første tiden etter en alvorlig hendelse. Å gå inn på følelser kan være helt ok, men det gjør man heller når den første reaksjonen har gitt seg, anbefaler psykolog Magnus Esberg, ved Skogli helse og rehabilitering i Lillehammer.

Han taler ved årets Industrivernkonferanse som holdes 4. og 5. desember. Esberg vil oppfordre ledere til å følge med på sine sysselsatte og se hvordan de har det.

– Spør hvordan de har de. Det kan være vanskelig å snakke om det som er vondt. Det faller seg ikke naturlig for alle å snakke om det en opplevd, dette gjelder nok særlig oss menn. Mer enn 70 prosent av de som oppsøker meg er kvinner. De er flinkere til å be om hjelp. Jeg oppfordrer ledere til å senke skuldrene og behandle samtaler om uønskede hendelser som verdens mest naturlig ting. Observer, spør, bry deg, sier Esberg.

Han har jobbet syv år i gruvene i Kiruna, og vært brannkonstabel i Kiruna. Han kjenner godt til mannsdominerte miljø og at det kan være krevende å innrømme at en har behov for å snakke om noe vondt man har opplevd.

– Det er jo flest menn i industrivernet. Derfor må det gjøres en ekstra innsats for å legge til rette for at det kjennes ok ut for dem å snakke om en uønsket hendelse. Forskning viser at det er en god ide å tilby alle muligheten til å snakke men vi skal absolutt ikke tvinge noen. De som ikke ønsker det i første omgang bør få tilbudet på nytt i løpet av noen uker. Det har vist seg at dette er et viktig aspekt av god ivaretakelse og at det styrker individets muligheter til å være velfungerende i privat-, og arbeidsliv, forklarer Esberg.

Han legger til at folk reagerer ulikt på stress men at det i utgangspunktet handler om aktivering av «Fight, flight or freeze». På norsk heter det kjemp, flykt eller frys. Kroppens alarmsystem beskytter oss og reaksjonene vi opplever i en krisesituasjon kan forklares gjennom relativt enkle overlevelsesmekanismer som finnes innprogrammert i mennesker. De samme normalpsykologiske mekanismene kan dessverre stille til det for oss hvis de forblir aktiverte over lenger tid. Kroppen vår er som regel god på å takle høyt stress i korte perioder. Det er vedvarende stress som forstyrrer balansen.

Han sier det er viktig å respektere at folk reagerer ulikt og vil dermed også behøve mer eller mindre tid til å bli seg selv igjen.

– Kropp og hode henger sammen. En vond opplevelser kan føre til søvnvansker, gjøre en mer skvetten, sint og gi konsentrasjonsproblemer. En sysselsatt kan komme fra en uønsket hendelse uten en skramme men likevel oppleve at de traumatiske episodene sitter i. De er ikke alltid lett å si fra om den slags ting. Dette må bedrifter gjøre noe med. Å legge til rette for en god samtale er nøkkelen til fremgang, forklarer Esberg.

Leave a Reply