Prioritering av øvelser skal ikke bygge på synsing fra en lokal politileder, men ta utgangspunkt i risikovurderinger av blant annet verdier og sårbarhet. Bildet er fra en øvelse fra INEOS Rafnes tidligere i år. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
I 2016 hadde jeg et innlegg i NSOs fagblad Sikkerhet og i Politiforum, fagbladet til Politiets Fellesforbund. Tittelen var «Hvor er dere? Politiet glimrer med sitt fravær». Dessverre er tittelen like aktuell i dag, syv år senere.
Jeg ønsket å sette søkelyset på politiets tilstedeværelse ved hendelser på virksomheter som krevde oppmøte av alle nødetatene. Ved en større hendelse/ulykke vil nødetatene rykke ut, men hvor godt forberedt er politiet til å lede en aksjon på et komplisert industrianlegg hvor de ikke er kjent?
Politiets ansvar er hjemlet i politiloven §27, alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen) §12-2. Politiets beredskapssystem del 1, retningslinjer for politiets beredskap (PBS l), pkt. 9.6.1 beskriver innsatsleder-funksjonen:
Ved hendelser som i særlig grad krever koordinerende ledelse, skal innsatsledelsen ivaretas av en fast eller utpekt innsatsleder. Innsatslederen bør være en erfaren polititjenesteperson med kompetanse i innsatsledelse og gode lederegenskaper. Politidistriktene bør til enhver tid ha tjenestepersoner med denne kompetansen på jobb. Inntil en fast eller utpekt innsatsleder har overtatt ledelsen, ledes oppdraget av den som etter gjeldende regler er overordnet i patruljen eller overordnet når flere politienheter deltar.
Er politiet forberedt på å ta det ansvaret som er tillagt etaten?
Tid og ressurser
Etter politireformen er det blitt større enheter, noe som skulle tilsi høyere kompetanse og bedre profesjonalitet ved håndtering av hendelser som nevnt Kapittel 10 i PBS l omhandler øvelser:
Politiet må være forberedt på å håndtere alle typer hendelser, ofte i samvirke med andre beredskapsaktører og virksomheter. For å ivareta etatens ansvar best mulig og utvikle god rolleforståelse må politiet gjennomføre realistiske øvelser.
Oppdraget er tydelig beskrevet, men så er det dette med tid og ressurser. Prioritering av øvelser skal ikke bygge på synsing fra en lokal politileder, men ta utgangspunkt i risikovurderinger av blant annet verdier og sårbarhet. Det er viktig å være klar over at en brann ved en hjørnesteinsbedrift kan ha betydelige konsekvenser både for lokalsamfunnet, regionen og i verste fall for nasjonen Norge. Det trenger ikke være et gassanlegg, men like gjerne et større grossist-lager med mat og andre nødvendige forsyninger. Verken forsvaret eller nødetatene er selvforsynte, så både myndigheter og vanlige husholdninger er avhengige av slik lagre.
Ta kontakt
Industrivernpliktige virksomheter plikter å øve flere ganger i året. Det er selvfølgelig bra at virksomhetens egen beredskap er trent, men av og til er hendelsen av en slik størrelse at redningsarbeidet skal i henhold til lovverket ledes av politipersonell.
I alt for mange tilfeller er det snakk om personell som aldri har vært på virksomheten. De kjenner ikke risikoene, og de har aldri møtt de de skal samarbeide og samvirke med.
Min oppfordring til alle dyktige industrivernledere, ta kontakt med politidistriktet ved Felles operative tjenester (FOT), beredskapsplanlegger eller vedkommende som er leder for innsatsledelsen i distriktet. Vær tydelig på risikoene ved din virksomhet, henvis til nevnte lovverk og spør om de tør å møte uforberedt ved en større hendelse i din virksomhet.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2023.
