Fremtidens Nødnett: Lyd, bilder og film

Droner kan fly inn dekning. Likevel er det lite som kan måle seg med tale, en til mange, når ulykken inntreffer mener Sigurd Heier.

– Nødnett bygger på Tetra teknologi og er ikke noe synkende skip. Det er rett og slett vanvittig bra. Nødetatene bruker det hver dag. Hva er det du må ha når det handler om liv eller død? Jo, Mission Critical Communication. På norsk vil det si: Oppdragskritisk kommunikasjon. Det å kunne snakke i grupper, en til mange, med lynrask oppkobling, må være på plass, sier Sigurd Heier, avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon og sjef for Sivilforsvaret.

Nødnett har 60.000 brukere. Mer enn 1000 organisasjoner bruker Nødnett, hovedaktørene er nødetatene med brann, helse og politi. Andre brukere er blant andre Hovedredningssentralen, frivillige hjelpeorganisasjoner, Tolletaten, Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE), Kystverket og kraftselskaper. Samtlige industrivernpliktige virksomheter i Norge kvalifiseres automatisk til å bruke Nødnett.

Felles situasjonsforståelse

– Det er viktig å følge med på ny teknologi. Bilder og film gir nye muligheter for å samhandle og kan øke felles situasjonsforståelse. Men lite kan erstatte tale i nødsituasjoner. Droner er et fantastisk verktøy som kan brukes til å øke situasjonsforståelsen. Felles situasjonsforståelse er mer enn bare talemeldinger på samband, sier Heier.

Han så droner i aksjon over leirskredet på Gjerdrum og sier bildene fra dronene var til stor nytte. Det ene verktøyet utelukker ikke det andre. Det gjelder å ta i bruk alt av tilgjengelig verktøy man kan for å forstå en uønsket hendelse, uttaler han.

– Vi følger med på utviklingen av teknologien med droner. Vi vet at bilder og film er viktig. Det er derfor en fremtidig løsning for nødkommunikasjon også må inkludere data og levende bilder, sier Heier.

Avtalen med Motorola som i dag drifter Nødnettet går ut i 2026. Heier sier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har levert en såkalt konseptutvalgsredning (KVU) til Justis- og beredskapsdepartementet, et forarbeid som vurderer hvordan behovet som Nødnett dekker i dag skal tilfredsstilles etter 2026.

«Felles situasjonsforståelse er mer enn bare talemeldinger på samband.»

Avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon og sjef for Sivilforsvaret, Sigurd Heier

– Nødetatene har blitt inkludert i arbeidet med fremtidens løsning. Det er viktig å lytte til dem som bruker Nødnett og kjenner behovet og løfte dagens Nødnett-brukere smidig over på en ny løsning, understreker Heier.

Muntlig informasjon

– En ambulansesjåfør sa til meg en gang at han kan ikke se på bilder når han kjører med blålys i 120 kilometer timen. Han har behov for tale, bli fortalt hvordan det ser ut slik at han kan forberede seg på jobben, forteller Heier.

Han legger til at det var hyggelig at vakthavende fra Oslo brann- og redningsetat ringte ham etter leirskredet på Gjerdrum og takket.

– Han sa Nødnett hadde reddet liv. Det er fordi innsatsmannskaper kan prate med hverandre og dele situasjonen de står oppe i, sier Heier.

Nødnett ble blant annet brukt for å guide helikopteret over leirskredet på Gjerdrum.

– Samarbeidet på Gjerdrum fungerte sømløst. Gjerdrum er ulykken hvor ressursene fant hverandre. Nødetatene har sagt lite om Nødnett. Jeg tror ikke de tenker over hvilket redskap det er, de tar det nok litt for gitt. Hjelperne i Norge har en unik evne til å samhandle og hindre at ulykker eskalerer, sier Heier.

Droner kan fly inn dekningen

Den tragiske hyttebrannen i Risøyhamn, Vesterålen der fem personer mistet livet, der var det ikke dekning, verken for Nødnett eller mobiltelefon.

– Sivilforsvaret satte opp en Nødnett-ruter for å oppnå dekning i det området. I fremtiden ser vi for oss at også droner kan brukes til å løfte inn dekning i områder, sier Heier.

«Det gjelder å trene og øve mye for at det blir den sømløse nød- og beredskapskommunikasjon vi ønsker at det skal være»

Avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon og sjef for Sivilforsvaret, Sigurd Heier

Han sier nødetatene er gode på å håndtere ulike situasjoner, men understreker betydningen av å øve.

– Jo flinkere brukere vi har på Nødnett jo bedre er det. Det gjelder å trene og øve mye for at det blir den sømløse nød- og beredskapskommunikasjon vi ønsker at det skal være, sier Heier.

Dagens Nødnett er basert på Tetra teknologi. Regjeringen har bestemt at fremtidens nødnett skal baseres på kommersielle mobilnett.

– Dagens gode oppetid og dekning må videreføres i fremtidens Nødnett. I tillegg er det mange spennende bruksområder ny teknologi gir oss. For eksempel vil innsatspersonell på et skadested ved et tastetrykk kunne dele levende bilder med nødmeldesentralene, med andre på stedet og med ressurser på vei til området, sier Heier.

Han avslutter med å understreke at det viktigste er at ressursene finner hverandre.

Fakta om nødnett

• Det nasjonale, digitale radiosambandet for nød- og beredskapsaktører i Norge. Nødnett er et eget, separat mobilnett med en landsdekkende infrastruktur og tilbyr sikker kommunikasjon når det gjelder.
• Brukes både internt i hver brukerorganisasjon, og som et samvirkenett hvor innsatsressursene deler tidskritisk informasjon seg imellom.
• Gir brukerne bedre muligheter for en effektiv radiokommunikasjon i forbindelse med ulykker, kriser og andre hendelser.
• Dekker 86 prosent av fastlands-Norge og har nær 100 prosent befolkningsdekning. Nødnett var bygget ut i hele landet i 2015.
• Nødnett er robust bygget med redundant ringstruktur, dublerte komponenter, overlappende dekning og god reservestrømkapasitet på basestasjonene.
• Alle som skal bruke Nødnett må ha egne, godkjente Nødnett-radioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, der alle får de samme meldingene
• Nødnett er basert på TETRA-standarden, en standard som er utviklet spesielt for å dekke behovene for nødkommunikasjon. Det finnes sterke sikkerhetsmekanismer i TETRA, blant annet gjensidig autentisering, kryptering i luftgrensesnittet og ende-til-ende-kryptering.
• TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, både i nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til kommunikasjon.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett av på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD). DSB har avtale om drift og vedlikehold av Nødnett med Motorola Solutions som gjelder til 2026.
• DSB er statens kompetanseorgan for nød- og beredskapskommunikasjon, systemansvarlig myndighet og eier av samfunnskritisk infrastruktur, samt tjenesteleverandør for Nødnett.
• Kilde: dsb.no

Nødnett i tall

• Nødnett brukes av rundt 60.000 brukere
• Det gjennomføres gjennomsnittlig over 1,5 millioner samtaler i nettet hver måned
• Det finnes rundt 2.100 basestasjoner i det landsdekkende nettet
• Nødnett dekker ca. 100 % av befolkningen og har en flatedekning på 86 %
• Oppetiden i Nødnett er i snitt på 99,85 % de siste tre årene
• Nødnett er installert i over 110 innendørsanlegg og rundt 440 veg- og jernbanetunneler
• Kilde: dsb.no

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2021