Når brann ikke kan slukkes med vann

– Vi har lært at pulver ikke alltid er godt nok til å slukke en brann etter å ha hatt to truckbranner. Vi har også lært at det er en reell risiko knyttet til det å ha kjøretøy som brenner i elektrolysen, særlig om man ikke oppdager den på et tidlig tidspunkt, sier Daniel Risbakken, industrivernleder i det amerikanske eide aluminiumverftet Alcoa der råstoffet alumina smeltes til flytende aluminium.

En truck brant helt ned på en kjørebro mellom elektrolysecellehallen og en annen truck i en av elektrolysehallene.

Truck i brann på kjørebro

– Den mest utfordrende brannen skjedde på en kjørebro mellom to elektrolysecellehaller, på nattskiftet. En av operatørene oppdaget at en parkert truck brant. En elektrolysehall er om lag 500 meter lang og vi har tre stykker, så det er ikke gitt at de ti som er på jobb på natten er i nærheten, opplyser Risbakken.

Brannårsaken var mest sannsynlig elektrisk kortslutning. Brannen hadde nok pågått en stund før den ble oppdaget fordi det var kraftig røykutvikling. Personen som oppdaget brannen fikk tilkalt hjelp, og startet slukkearbeidet. Det medgikk mange pulverapparater for å slå ned flammene, men de opplevde stadig reantenning. For å få bukt med brannen, måtte temperaturen ned. Der er en brannslange på et kranverksted vegg i vegg med kjørebroen, den ble benyttet til å kjøle ned trucken.

– Det er alltid industrivernpersonell på jobb, vi har kontinuerlig produksjon hele døgnet, hele året. Industrivernet må vite hvor utstyret er og være i gang raskt med innsats, sier Risbakken.

156 kilo pulver, seks liter skum og to CO2 apparater, samt vann fra brannslangen ble brukt til å slukke brannen.

Industrivernet pøste på med pulver. Men brannen blusset stadig opp igjen. Pulver slår ned flammene og er effektivt i så måte. Men overflatetemperaturen på trucken var blitt så høy, at pulveret ikke hadde tilstrekkelig kjølende effekt slik at brannen blusset opp igjen.

– Det var først da vi brukte vann at brannen slukket. Generelt skal man være veldig forsiktig med vann i en elektrolysehall, med tanke på risikomomentene med store mengder strøm og flytende metall, men i dette tilfelle brant det på en kjørebro, og fagleder industrivern vurderte bruk av vann som trygt, sier Risbakken.

Truckbrann på elektrolysecellen

Brann nummer to var også i en truck. Med ett tok det fyr i motorrommet under setet på en truck som arbeidet på en åpen elektrolysecelle i en av elektrolysecellehallene. En elektrolysecelle er nærmest som et stort nedfelt badekar med flytende aluminium. I trucken som tok fyr, satt en operatør. Han rømte ut av trucken, og tok med seg pulverapparatet. Apparatet i trucken er på to kilo pulver. Han tømte apparatet på flammene. Brannutviklingen ble redusert, men så slo flammene opp igjen. Flere kollegaer løp for å hente brannslukningsapparat med pulver og varslet industrivernet.

– Hovedandelen av industrivernet jobber allerede i elektrolysen. Så fire av fem som var i innsats kom fra industrivernet. På industrivernets brannstasjon ble bil og beredskapstilhengeren hentet. Der har vi pulver-, skum- og CO2- apparater, forklarer Risbakken.

84 kilo pulver brukte industrivernet på trucken som brant. Trucken og området rundt ble helt hvitt. Det er for risikofylt å bruke vann i nærhet til elektrolysecellen grunnet store mengder strøm og flytende metall.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hadde vi brukt vann, kunne vi forårsaket lysbuer. Spruter vi feil med vannslangen og får vann ned under metallspeilet med flytende aluminium som befinner seg i gulvhøyde og holder 980 grader, hadde det eksplodert, sier Risbakken.

Industrivernet sprutet tre liter skum over motoren og det var nok til å stoppe reantenningen. Temperaturen sank.

Bygningen er designet for å tåle varme. Den er laget av betong, på alle kanter. Platekledningen skal tåle varme, men selv aluminiumsplater brenner om det blir varmt nok, opplyser Risbakken.

Spør andre

Gjennom evalueringen lærte industrivernet på Alcoa at det er bedre å bruke skum for å slukke branner i elektrolysen, og da særlig med et såkalt CAFS-anlegg, som inneholder trykkluftskum. CAFS står for de engelske ordene Compressed Air Foam System.

– Skummet er klebrig. Det klistrer seg fast der det sprøytes. Retter vi spruten mot tak og vegger, blir det sittende fast. Vi må ha kontroll på slukkemiddelet, slik at man ikke genererer nye farlige forhold, sier Risbakken.

Han presenterte de to truckbrannene for verksledelsen. Han fikk undersøke om det var bedre løsninger enn de tradisjonelle slukkemetodene, pulver og vann. Industrivernlederen hos en nærliggende bedrift har et Ultra-Høytrykks-System (UHPS)-skumanlegg, og Risbakken oppsøkte ham for å lære om anlegget og se om det kunne være noe for industrivernet på Alcoa.

– Bedriften som har UHPS-anlegg håndterer mange ulike typer risiko med kjemikalier og har derfor skumløsning. De har et kostbart anlegg som er dimensjonert for å takle hendelser som ikke vi har hos oss. Vi har ikke bruk for det samme utstyret. Men vi trenger å kunne skumlegge et kjøretøy på en kontrollert måte, forklarer Risbakken.

Han fikk prøve UHPS-anlegget og ble fort overbevist om at et trykkluftsbasert skumanlegg var noe industrivernet på Alcoa trengte. Nå har han kjøpt inn et CAFS-anlegg som inneholder 50 liter skum. Anlegget står klart på en tilhenger der industrivernet har samlet slukkeutstyret så det er klart til å kjøres inn der det trengs. En 300 bar trykkluftsflaske er «motoren» som trengs for å drive anlegget, og flasken står også på hengeren.

– Det handler om å alltid søke etter de beste løsningene etter at noe har skjedd. Det skjer mye nytt, og det gjelder å holde seg informert. Vi gikk gjennom hva som skjedde hos oss og valgte å søke utad til andre virksomheter for å se om de har bedre løsninger og verktøy enn det vi bruker, sier Risbakken.

Samarbeid gir gevinst

Industrivernet har allerede øvd med CAFS-anlegget. Det gjorde de sammen med industrivernet i nabovirksomheten Aludyne som ligger ved siden av. Alcoa leverer flytende aluminium til nabovirksomheten.

– I henhold til industrivernforskriften plikter vi til å kommunisere hvilke farer som kan påvirke nabovirksomheten og samordne industrivernet. Aludyne har et forsterket industrivern med røykdykkere. De hjelper oss dersom vi trenger det, og industrivernet i Alcoa er klare for å hjelpe industrivernet på Aludyne, sier Risbakken. Det samordnede industrivernet øver sammen også i covid-19 tider.

«Det handler om å alltid søke etter de beste løsningene etter at noe har skjedd. Det skjer mye nytt, og det gjelder å holde seg informert.»

Industrivernleder ved Alcoa, Daniel Risbakken

– Det er ikke så lett å ha utrykningsøvelser i pandemitid, for det er ikke lett å ha kontroll på hva den ene og den andre gjør når vi skal holde en meters avstand. Men vi har funnet ut at vi kan trene på å bli bedre på å bruke utstyret vi har, sier Risbakken.

Han forteller at industrivernet oppnådde en kastelengde på ti meter med trykkluftskummet rettet mot en vegg. Det pumper ut 50 liter skum på 2,5 minutter, til sammenligning tømmer man et seks kg pulverapparat på ca 17 sekunder.

– Innsatstiden til et CAFS-anlegg er tilnærmet lik null. Det er bare å åpne trykkluftsflasken og dra ut slangen så er man klar til innsats. Det er lite avrenning med trykkluftskummet. Det betyr at vi i større grad kan bruke det på en sikker måte i elektrolysehallene, sier Risbakken.

Han legger til at han valgte et lite CAFS-anlegg med lav vekt, slik at det lett kan transporteres omkring på bedriften.

– Brenner det i en truck, kan vi ikke slenge over et brannteppe. Vi rekker ikke så høyt opp. Vi har ikke røykdykkere, så det er ikke noe vi kan gjøre. Vi kan ikke gå nærme en truck som brenner, sier Risbakken.

Røykdykkerne hos Aludyne trener i Alcoas overtenningscontainer. Det er to bunner av to elektrolyseceller satt mot hverandre. Den har flere innganger og en overgang i den bunkerligendende gjenstanden. Det kommunale brannvesenet trener også i den. Nabovirksomhetene holder felles industrivernøvelser.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Var godt skodd

– Det er viktig å øve realistisk. Industrivernet trente i fjor på at to trucker kolliderte. Dette kan skje hos oss, det har vi med i risikoanalysen vår, sier Risbakken.

Han hadde arrangert at den ene trucken hadde tippet på siden, en person kom i klem, og trucken begynte å gå. Føreren var sjokkskadet og ute av stand til å hjelpe til. Industrivernet måtte finne ut hvordan de skulle angripe situasjonen. De måtte øve på to ting samtidig; slukke en brann og utøve førstehjelp.

– Det er viktig å trene på flere utfordringer og flere typer utstyr. Industrivernet må regne med å ta seg av brannskadde samtidig med at de håndterer en brann, sier Risbakken.

Han legger til at det tar tid å arrangere virkelighetsnære øvelser, men han mener det er verdt det. Industrivernet synes det er interessant å øve så nært opp til virkeligheten for å være forberedt til å takle det som måtte skje med deres kollegaer. Risbakkens mål er at industrivernet lærer seg å takle alle uønskede hendelser som kan inntreffe på bedriften.

Del historiene

Risbakken er opptatt av å fortelle om de to uønskede hendelsene. Det ligger læring i å fortelle hvordan industrivernet håndterte brannen, hva de gjorde og evalueringen i etterkant.

– Vi er utelukkende ute etter å lære for å bli bedre. Folk gjør feil. Vi må evaluere hendelsene og innsatsen vår slik at vi lærer og blir bedre av det. Jeg lagde en presentasjon av begge truckbrannene og industrivernets innsats for verksledelsen. Vi gikk grundig gjennom alt, har evaluert hendelsene og blitt bedre enn vi var før, informerer Risbakken.

Han understreker at ledelsen er opptatt av at alt som skjer rapporteres inn til dem, analyseres og at tiltak settes inn for å forhindre at det skjer igjen.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 3 2020