Lokal forståelse reddet virksomheten

Glimt fra bedriftene 28. mai 2021 Skrevet av Elizabeth Kvie Lundevall

Lokal forståelse reddet bakeriet Bakermester Klausen i Drammen. Ansatte brettet opp ermene og hjalp til.

– Det begynte å brenne klokken 17 på ettermiddagen. Vi satt og spiste middag da vi så masse svarte røyk kom fra bakeriet, sier bakermester Ben Klausen, en av to brødre som eier bakeriet Bakermester Klausen i Drammen. Han bor like ved arbeidsplassen sin. Han fortet seg bort til bakeriet der ansatte holdt på med rengjøring etter arbeidsdagen. De hadde ikke sett noen ting.

Ben Klausen.
Foto: Tor Christian Ødegaard

– Vi begynte å lete etter hvor det brant. Jeg løp opp i annen etasje og der så jeg at det brant fra ventilasjonstaket. Da var det bare å ringe brannvesenet. Derfra gikk det slag i slag. Et par av oss begynte å spyle betongveggene for å kjøle dem ned så ikke bygningen gikk ned. Vi spylte opp under takvinduene for å hindre at brannen ikke kom ned i bakeriet, sier Klausen.

Et par andre gikk ut for å ta imot det lokale brannvesenet som ikke var langt unna og kom raskt til. Da det lokale brannvesenet kom, trykket de på den store knappen og kalte inn ressurser fra Nedre Eiker, Drammen, Kongsberg og Svelvik.

– Det lokale brannvesenet skjønte det var viktig, sier Klausen.

Alle til pumpene

Flammene spredte seg mellom takplatene og elementene. Brannvesenet skar med motorsag for å finne ut hvor brannen var. Det brant i 12 timer.

Ansatte ankom bakeriet. De bar ut utstyr i biler og fikk fraktet det i sikkerhet mens brannvesenet jobbet på.

– Vi bar ut mye mens det brant, minnes Klausen. Samme kvelden planla de nattens produksjon.

– Vi gikk bort i busskuret på den andre siden av veien. Vi er vant med å snu oss i bransjen. Vi har deadline syv dager i uken. Første dagen brukte vi mobiltelefonene til å organisere driften. Dag to hadde vi datamaskinene og alt oppe og gå, forteller Klausen.

«Vi er vant med å snu oss i bransjen. Vi har deadline syv dager i uken.»

Ben Klausen

Nettverk viktig

Bakeriene i kjeden ringte og tilbød oss hjelp. De hadde sett nyhetssak på tv om brannen. Brannen kom fort på TV, sier Klausen. Den gang var bakeriet del av Din Baker.

– Vi hadde et godt nettverk mellom oss bakeriene som tilhørte kjeden. Det var i alles interesse å levere til Norgesgruppen. Vi fikk hjelp til å bake av bakeriene i kjeden og de kjørte brødene til oss fra Jessheim, Oslo og Tønsberg. De lastet av brødene i det gamle bakeriet vi hadde på Guldskogen og vi lastet på våre biler. Vi skapte trafikkaos med lastebilene den gang. Sjåførene fikk levert ut brødene. Vi leverte det vi skulle, nesten, det var litt mindre sortiment og brødene ble litt forsinket. Klokken 10 var det i butikkene. Men brød det fikk alle butikkene som avtalt, forteller Klausen.

Må i gang raskt

Dagen etter brannen hadde brødrene Ben og Pål Klausen møte med forsikringsselskapet. De ble fortalt at det var utrolig viktig å komme i gang raskt.

– Vi fikk beskjed av forsikringsmannen at det ville ta måneder. Vi brukte ni dager til vi begynte å bake igjen, men det tok en måned før vi var i full drift igjen. Vi fikk hjelp en måned til å bake småvarene som rundstykker og wienerbrød av andre bakerier i kjeden. Blir du borte fra markedet, selv med verdens beste brød, forsvinner kundene, mener Klausen.

Han vet at kommer du ikke i gang raskt så tar konkurrentene over. Klausen forteller om da et annet bakeri som brant.

– De fant ut at de ville pusse opp når de først måtte bygge opp igjen bygget. 1.5 år etter brannen åpnet de opp. De måtte stenge. Kunder lager seg nye handlemønstre. Allerede etter 24 timer var vi i inne igjen i deler av lokalet, sier Klausen.

previous arrow
next arrow
Slider

Brannen i bakeriet Bakermester Klausen. Det begynte å brenne i ventilasjonsrommet på taket. Brannvesen fra Nedre Eiker, Drammen, Kongsberg og Svelvik var i innsats. Det brant i 12 timer. De ansatte bar ut utstyr fra bygget mens brannvesenet slukket brannen. Ben Klausen satt i busskuret på andre siden av veien og planla nattens produksjon. Kontorpersonalet rigget seg til i en stue hos en av de ansatte. Foto: Vegard M. Aas

Kontor i stua

Kontorpersonalet samlet seg den kvelden og rigget seg til hjemme i stuen til en av de ansatte. Der begynte de med en gang å kontrollere ordrene som skulle ut til klokken 8 neste morgen.

– Hun åpnet opp hjemmet sitt og gjorde det om til kontor, sier Klausen.

På morgenen møtte de ansatte opp for å hjelpe til med nedvaskingen av lokalene. Brannvesenene var fremdeles på plassen.

De ansatte ville i gang med arbeidet. De viste en fantastisk stå på vilje, sier Klausen. Kun en gang før har bakeriet som har vært i familiens eie i tre generasjoner opplevd en uønsket hendelse og det var da en bakerovn raste ut av murveggen da faren drev bakeriet en gang på 50- eller 60-tallet.

– Ovnen ble nok for tung for murveggen. Ingen ble skadd og ikke har vi noen gang hatt noen skader, sier Klausen.

Takker politiet

Klausen takker det lokale politiet som hadde forståelse for hvor viktig det var å få den lokale virksomheten på fote igjen.

– Politiet lot oss sette i gang aktivitet der det ikke pågikk etterforskning. Politiet slapp opp mer og mer av det avsperrede området med en gang han så at det ikke var nødvendig. Politiet hadde en lokal forståelse av hva virksomheten betød for lokalsamfunnet og lot oss bake våre brød, mener Klausen.

Den gang hadde brødrene Klausen nærmere 90 sysselsatte. I dag har de mer enn 100 sysselsatte inkludert lørdags- og søndagshjelpen.

«Vi hadde ikke noe industrivern den gang det brant. Nå har vi alt! Vi har industrivernleder og alt er greit. Industrivern og beredskap er viktig. (…) Vi har fått et system og vi tenker daglig på dette.»

Ben Klausen

– Politiet visste at bakeriet ansatte mange lokale og hva bakeriet betød. Hadde politiet sperret av området i uker eller måneder hadde vi ikke overlevd. Lokal forståelse er enormt viktig hos nødetatene, understreker Klausen.

Allerede dagen etter brannen friga politiet to tredjedeler av lokalene.

– Vi bare vasket lokalene og så var vi i gang igjen. Det var mulig å prate med politiet. Det lokale politiet forstod situasjonen og hva vi stod i, uttaler Klausen.

Lokale håndverkere

På morgenen etter brannen ringte Klausen til håndverkere, blant annet elektrikere og rørleggere, og de ryddet plass i kalendere og prioriterte arbeidet med å reparere bakeriet.

– Jeg trengte ikke bruke tid på å kjøre langdryge anbudsprosesser. Vi hadde i alle år brukt faste operatører lokale håndverkere og vi kjente dem. Det var også en av årsakene til at vi kom raskt i gang igjen med bakeriet. Skaff et lokalt nettverk og bruk lokale håndverkere, sier Klausen.

Har alt

– Vi hadde ikke noe industrivern den gang det brant. Nå har vi alt! Vi har industrivernleder og alt er greit. Industrivern og beredskap er viktig. Nå har vi faste møter. Vi har fått et system og vi tenker daglig på dette, forklarer Klausen.

De 12 som er med i industrivernet opplevde alle brannen. De vet hva som skjer når det brenner og er motivert til å være med i industrivernet. Utfordringen ligger i å lære opp en ny generasjon yngre ansatte til å være med i industrivernet. De 12 i industrivernet går tre skift med fire personer på hvert skift. Det er folk på jobb hele døgnet. Hans Dalberg har vært industrivernleder siden starten og har vært en god del på kurs.

«Vi reagerer forskjellig. Det er derfor viktig å ha et industrivern som er motiverte til å håndtere det som skjer. Vi lærte mye av brannen.»

Ben Klausen

– Vi har tatt industrivernet til oss og prøvd å gjøre så godt vi kan. Som industrivernpliktig er det ting vi må gjennom. Nå tenker vi på det vi driver med hver dag og hvordan vi kan reagere dersom det skulle skje noe. Vi tenker ikke på beredskap bare når vi har tid, sier Klausen.

Han forteller at han opplevde under brannen at det er to typer mennesker.

– En som løper fortest mulig ut døren og de som slukker brannen. Vi reagerer forskjellig. Det er derfor viktig å ha et industrivern som er motiverte til å håndtere det som skjer. Vi lærte mye av brannen, sier Klausen.

Alle læres opp i brannvern

Nyansatte og vikarer blir tatt med på en runde i virksomheten av industrivernleder Dalberg. Han snakker til dem om brannvern og hva de skal gjøre dersom det brenner. Det står i arbeidsavtalen at alle skal ha opplæring av industrivernleder.

– Også lørdags- og sommervikarer, som bare er innom for et par måneder. Det er likt for alle. Alle har et ansvar for å følge med og ta tak i ting. Men nå kan vi tak fordi med industrivernet vi har er vi nå utdannet til å håndtere uønskede hendelser, sier Klausen.

Nødutganger, brannslukkingsapparater, brannslanger, rømningsveier, hvordan slå alarm og førstehjelpsutstyr er alle ting nye må gjennom.

– Vi har ikke kjøpt en brannbil. Men det viktigste er å reagere. Raskt. Du må finne ut hvor det brenner. Hadde vi hatt brannvarslere oppi ventilasjonsrommet der røyken kom fra hadde vi kunnet gjøre noe før det ble flammer. Nå har vi alt! Vi har et topp moderne varslingssystem som slår ut tidlig. Vi trenger ikke gå og lete etter brannen. Det kan gå en motor og da blir det gnister. Det er nesten for mye av det gode, sier Klausen.

Han legger til at øvelser er viktige. Nå øver hele virksomheten flere ganger i året på å slukke brann, førstehjelp, fall- og klemskader og å evakuere ut de som er i kjelleren. De er trygge på at de vil håndtere det som måtte skje.

– Pål og jeg har eid og drevet bakeriet siden 2006. Bestefar startet det i 1945. Vi er tredje generasjon. Jeg vet ikke om faren min var ute på bakeriet da det brant. Det var han sikkert. Han bor i gården her. Jeg husker han var sjokkert over hendelsen. Det var aldri tvil hos oss at vi skulle drive videre. Aldri, sier Klausen.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2021