Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann og Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Foto: Nedre Romerike brann og redning
– Det er en løsning vi er veldig tilfreds med å ha fått på plass og som vi ser frem til å forsøke i praksis, sier Ronny Årstein, avdelingssjef i Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS.
Kristian Andersen er arkitekten bak det forklarer Årstein.
– Står vi midt oppi en skogbrann kan det hende vi trenger ekstra personell. Personellet fra industrivernet er jo røykdykkere, og med en innføring og opplæring i våre system, i dette tilfellet skogbranner, er de en naturlig ressurs. Flere brannvesen i Norge burde bli klar over den ressursen industrivernet utgjør, sier Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann, Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS.
En skogbrann er ressurskrevende. Det er mye transport av ting dit innsatsen skjer, som transport av bensin, materiell og forpleining som mat og drikke. Dette er oppgaver som er like viktige som å slukke brannen, sier Andersen.
– Det skjer ting med en skogbrann underveis. Kanskje har brannen avtatt, eskalert og spredt seg til flere steder. Det er ikke sikkert de vi kaller inn skal helt fremst i linjen. Kanskje er det lagt en struktur og da er det ikke hensiktsmessig å komme inn med nye folk. Men det kan også skje ting på flere steder samtidig som krever at vi må flytte over personell. Da må ekstrahjelpen vi har kalt inn ta over en del oppgaver vi holder på med, informerer Andersen.
«Men det kan også skje ting på flere steder samtidig som krever at vi må flytte over personell. Da må ekstrahjelpen vi har kalt inn ta over en del oppgaver vi holder på med.»
Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann, Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS
Flere brannvesen bør kjenne til industrivernet
Det var i fjor under starten på covid-19 at NRBR kom på ideen om å ta kontakt med industrivernet i de naboliggende virksomhetene. Andersen forteller at usikkerheten rundt smitte gjorde at brannvesenet ønsket ekstra bemanning.
– Hva gjør vi om mange i brannvesenet blir syke? Vi må lage en plan. Vi tenkte på industrivernet i distriktet vårt og sendte en epost til industrivernlederne til alle de lokale virksomhetene som har industrivern. Det var flere som ønsket å bidra. Vi kjenner jo litt til industrivernet og hva de er gode for. Vi øver sammen med Dynea og Allnex inne i industriparken. Så har vi en som jobber hos oss som også er i industrivernet hos Ekornes. Han har jo fortalt hva industrivernet hos Ekornes kan. De har vi også hatt øvelser med. Vi vil bli bedre kjent med industrivernet. Vi skal forsøke å øve sammen fremover, sier Andersen.
Flere brannvesen burde bli klar over hvilken ressurs industrivernet er, oppfordrer han. Han legger til at industrivernet kan bruke brannslanger, vet hvordan de slukker en brann, og at de er bevisst på egensikkert og andre praktiske HMS-rutiner under innsats.
– Vi har ikke prøvd ut å bruke de frivillige fra industrivernet ennå, men vi er positive og trygge på at vi kan bruke dem der vi har behov. Vi er glade for at de stiller, uttaler Andersen.
Inn i systemet
I fjor var de frivillige fra industrivernet kun skrevet opp på et A4 ark. De måtte i så fall kontaktes manuelt. Når det skjer noe er det full fart og vanskelig å huske på en liste, ikke minst finne den frem. I fjor ble ikke industrivernet kalt inn til innsats.
Det mener Andersen er fordi det var tungvint og ikke godt nok kjent internt hvilken ressurs og muligheter det ga å ha frivillige fra industrivernet som ekstra personell. De hadde heller ikke mange store hendelser hvor de trengte bistand.
– I år har vi sikret oss at vi har gjort denne ressursen kjent. Industrivernet er lagt inn i planverk og i tiltakskort. De frivillige i industrivernet er nå en kjent ressurs for alt vårt personell. Innsatsleder og vakthavende stabssjef vet at de frivillige kan kontaktes og at de ligger inne i vårt varslingssystem, informerer Årstein.
– Vi vet hva vi får når vi kontakter industrivernet. Røykdykkerne kan under en skogbrann settes inn i innsats sammen med oss og under vårt oppsyn, understreker Andersen.
Sjansen for de frivillige i industrivernet blir kalt inn er større i sommer når de ligger inne i systemet, sier Andersen.
Han håper at den ekstra brigaden med frivillige fra industrivernet er villige til å stille selv om pandemien går over. For brannvesenet kan trenge hjelp om de opplever en sommer lik den i 2018. Årstein sier at pandemien har satt en stopper for at partene har fått hilse på hverandre og øvd sammen. Men de frivillige fra industrivernet har likevel fått en digital opplæring.
– Andersen laget en presentasjon som ble sendt ut til alle de frivillige fra industrivernet med rutiner i brannvesenet, samt egne rutiner og retningslinjer for de frivillige. Alt har de gjennomgått sammen med Andersen på Zoom. De frivillige fra industrivernet har også signert en taushetserklæring og NRBRs etiske retningslinjer, og sendt dette til HR-ansvarlig hos oss. De må ha med eget utstyr, sier Årstein.
Andersen sier at han så langt har kjørt en innkallingsøvelse for å se at systemet virker.
– Trenger brannvesenet bistand trykkes det på en knapp så det går en tekstmelding og en automatisk talemelding ut til de frivillige i industrivernet. De som svarer, er de som er tilgjengelige og har fri fra det vanlig arbeidet, sier Andersen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Utrolig takknemlige
Andersen sier brannvesenet har enda en ekstra brigade med reservestyrker fra andre avdelinger i NRBR.
– Dette er dagansatte hos oss, blant annet feiere og andre som jobber med forebyggende eller er del av staben, men de er jo ikke røykdykkere som alle fra industrivernet. Men vi er altså heldige i NRBR med å ha to ekstra brigader tilgjengelige. Det brant overalt i 2018. Vi ble kalt inn hele tiden. Vi husker den sommeren. Da var det helt umulig å rekke alt. Vi vet at kommer vi oppi noe sånt igjen, trenger vi flere hender, sier Andersen.
I fjor var det flere fra industrivernet som meldte seg til frivillig innsats, seks til syv personer som i år valgte å gå ut ordningen.
– De hadde ikke anledning i år. Men vi er nok. En brigade hos oss er på 18 personer og nå har vi 19 fra industrivernet og 22 internt. Det å ha to ekstra brigader betyr så mye. Vi er utrolig takknemlig for at frivillige fra industrivernet stiller, sier Andersen.
Varsles via tekstmelding
Når det sendes ut tekstmelding om assistanse, sendes det enten til de frivillige fra industrivernet eller til den interne gruppen i brannvesenet – eller begge.
– Er de hjemme og takker ja, er det likevel ikke sikkert vi behøver alle som stiller. Det kommer an på utviklingen av brannen. Det er heller ikke slik at hele brigaden på 19 frivillige fra industrivernet blir kalt inn samtidig. Innsatsleder har oversikt over hva vi trenger av folk. Mulig vi trenger tre eller fem personer og kaller inn en gruppe først. Så går vi på neste gruppe etter det, hvis det blir behov, sier Andersen.
«Det å ha to ekstra brigader betyr så mye. Vi er utrolig takknemlig for at frivillige fra industrivernet stiller»
Kristian Andersen, fagansvarlig skogbrann, Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS
Han håper han snart kan møte de 19 frivillige i industrivernet ansikt til ansikt, men det på en øvelse.
– Jeg håper jo ikke at det skjer noe. Men er det bruk for hjelp i sommer kaller vi inn. Kanskje brenner det på 15 forskjellige steder samtidig. Vi skal se om det er andre ting vi kan bruke de frivillige i industrivernet til, men først og fremst er det slukking av skogbranner, sier Andersen.
Øv i fredstid
– Det er i fredstid en legger grunnlaget med å bli kjent og øver på å bli gode sammen. Det er et langt lerret å bleke å fungere godt sammen. Men det er lurt å gjøre en god jobb i forkant med opplæring, gå gjennom rutiner, skjemaer, beredskapsplaner og rutiner for å varsle for å se alt fungerer, anbefaler Årstein.
Han anbefaler brannvesen å bli kjent med industrivernet i nærområdet.
– Bli kjent med hverandres rutiner, få greie på hva slags forventninger industrivernet har for et bra samarbeid og brannvesen må informere om hva de trenger når de kommer industriområdet, som en kjentperson. Industrivernet er kjent med kjemikalier på sin arbeidsplass og dette er svært nyttig kunnskap for oss, sier Årstein.
– Trener vi mye sammen sparer vi oss for misforståelser. Mange virksomheter har farlige områder og da er vi helt avhengige av gode overtakelsesmøter med industrivernet der vi raskt oppnår felles situasjonsforståelse. Det hjelper enormt å ha noen fra industrivernet ved ankomst og gjennom hele innsatsen, og at de gjør oss kjent med innsatsplanene til virksomheten. Får vi ikke trent eller møttes, blir vi heller ikke kjent med hverandre, avslutter Årstein.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2021.
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS
Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) er brannvesenet for de som bor i kommunene Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nittedal og Aurskog-Høland.
De fem kommunene har nesten 190 000 innbyggere og et areal på 1 750 kvadratkilometer, og er landets sjette største brannvesen utfra innbyggertall.
Nedre Romerike brann- og redningsvesen har syv brannstasjoner. Bjørkelangen, Løken, Fet og Sørumsand brannstasjon er deltidsstasjoner. Nittedal, Skedsmo og Lørenskog har kasernerte mannskaper. Lørenskog brannstasjon er NRBRs hovedbrannstasjon og alle avdelinger er samlet her: Forebyggende avdeling med feierseksjonen og tilsynseksjonen, stabsavdelingen, et vaktlag samt beredskapsledelsen.
NRBR har ca. 198 ansatte fordelt på avdelingene:
- Operativ avdeling
- Forebyggende avdeling med feierseksjon og tilsynsseksjon
- Stabsavdelingen
- Daglig leder er brann- og redningssjef Arne Stadheim
Kilde: nrbr.no