– Dette går til helvete

– Industrivernet fikk kjørt seg. Vi utsatte dem kanskje for en høyere belastning enn samtreningsnivået hadde lagt til rette for, dette må vi evaluere i etterkant. Sammen med våre mannskaper var de på vei til å bli fanget i flammene, og hadde ikke annet valg enn å måtte trekke tilbake for å redde livet, sier Jarl Hestad, innsatsleder Øygarden brann og redning KF.

Industrivernet var nok ikke forberedt på at det ble så tøft.

– Det går ikke an å fullt ut forberede seg på dette, men noe mer øving på temaet kan nok hjelpe, sier Hestad. Han har god dialog med industrivernlederne ved Equinor Sture og Kollsnes og på CCB.

– Vi bistår hverandre i hendelser. Brann, oljevern, redning og søk. Vi lar ikke noe slippe! Vi har et godt samarbeid. Industrivernet hos Equinor har en flott grad av profesjonalitet. Jeg vil gjerne ha enda tettere kontakt med dette industrivernet og Høydal hos CCB. Høydal er på vei inn i en prosess for å spisse industrivernet med kompetanse, sier Hestad.

Sømløs forståelse med industrivernet

– Det er særs viktig at vi samarbeider i vår region, brannvesenet og industrivernet. I vår nedslagssone har vi mye tungindustri. Verdier for omtrent 100 milliarder olje og gasspenger går gjennom området årlig. Her kan det ikke stoppe opp, hjulene må holdes i gang. Vi har flere tunge aktører vi samarbeider mye med. De har alle varierende grader av industrivern beredskap med mye ressurser og kompetanse. De har en del uønskede hendelser de håndterer selv. Men det kan skje og skjer såpass store ulykker at vi må trene sammen og samkjøre oss slik at vi kan gå inn i hverandres roller, uttaler Hestad.

Han har ukentlige samtaler med industrivernet hos Equinor.

– Equinor Sture og Kollsnes har stående styrker med industrivern, prosessoperatører og annet basepersonell er klare døgnet rundt. CCB har dagtidsbasert. Industrivernet har en stor grad utrykningsplikt dersom vi ønsker hjelp. For at de skal fungere med oss må de oppfylle kravene til trening og kunne samhandle på Nødnett. Vi tar imot hjelpen vi får fra de med takknemlighet. Vi samarbeider faglig. Vi har en sømløs forståelse. Spør vi om ressurser, ja så får vi det så langt det er mulig for dem å stille, uten å sette egen virksomhet i fare, sier Hestad.

Han regner brannvesenet i Øygarden for mellomstort fordelt mellom tre brannstasjoner, med totalt 72 stillinger, derav 60 er knyttet til beredskap. Den nylig sammenslåtte kommunen teller ca. 40.000 innbyggere.

– I forhold til folketallet har vi et høyt antall hendelser og de er ganske skarpe. Vi har mye å bale med i havgapet, sier Hestad.

Hestad var innsatsleder brann på helikopterulykken ved Turøy 29. april 2016. 13 personer mistet livet. Han var også innsatsleder brann natt til 8. november 2018 da krigsskipet KNM «Helge Ingstad» kjørte rett inn i et tankskip.

«Så intenst og truende mot opphopninger av mennesker og bygg har jeg ikke vært borti.»

Jarl Hestad, innsatsleder brann i Øygarden brann og redning KF

Kritisk

Klokken 11:57 torsdag 03. juni kom det melding om brann i utmark. Han kalte opp på 110-sentralen og ba et stykke inn i hendelsen om støtte fra industrivernet og samhandlet med dem på Nødnett.

– Først brukte vi egne og lokale styrker. Brannen eskalerer for raskt, og i øyeblikket går dette til helvete. Jeg må kalle inn nasjonale ressurser. Vi fikk stor og tung helikopterstøtte, veldig mange brannressurser fra andre brannvesen, industrivernene i regionen, Avinor og forsvaret fra Haakonsvern, forklarer Hestad.

Brannhelikoptrene som kom fra Østlandet, kunne tydelig se denne brannen i det de passerte Folgefonna 95 km i luftlinje unna. Han har vært med på mye større branner. I utstrekning var denne brannen bare på cirka åtte kvadratkilometer. Den største i 2006 var på omtrent 25 kvadratkilometer.

– Så intenst og truende mot opphopninger av mennesker og bygg har jeg ikke vært borti. I ettertid gikk jeg bort for å se brannbarrien som var på 150 meter fra et kjøpesenter. Det var nærme. Det sank inn hvor kritisk det hadde vært, veldig mange bygg, byggefelt og industri var direkte eller indirekte truet Det kunne blitt en katastrofe, sier Hestad.

Politiet, helse og kommunal kriseledelse evakuerte mer enn 500 mennesker.

– Ikke alle ville reise fra husene sine, det er en enormt krevende oppgave, sier Hestad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Måtte rømme

Han forteller hvordan personellet kjempet. De kjempet særlig for å redde et bolighus.

– Helikopterpiloten som fløy over huset med vann sa etterpå til meg at flammene var for voldsomme. Han greide ikke å slukke brannen han heller. Karene fra CCB-industrivernet og mine egne mannskaper har hatt en tøff opplevelse. Det var nok ikke noe de kunne gjort særlig annerledes på daværende tidspunkt og de strakk nok ressursene sine over grensen i forsøket på å redde dette huset, sier Hestad.

Bolighuset gikk tapt

Man kunne ikke redde huset, da innsatspersonellets liv var direkte truet.

– Her handlet det om eget liv satt opp mot tap av bygg. De gjorde det klokeste de kunne gjøre, sier Hestad.

Han legger til at omtrent 150 brannpersonell jobbet sammen for å slukke brannen.

– Hva det står på ryggen, om det står CCB industrivernet eller brannvesenet, det bryr vi oss ikke om. Vi bare samhandler, og det var en flott samhandling med alt av nødetater, industrivern, kommune og frivillige, understreker Hestad.

Snakk sammen

Han sier han var ikke var redd under brannen.

– Men jeg var bekymret for industrivernet og brannvesen-kollegaene mine da jeg forstod de var på vei til å bli fanget i flammene, sier Hestad.

– Flere i industrivernet har fått kjørt seg alvorlig. Jeg skal prate med dem. Det er viktig å gjøre. Vi skal samarbeide videre, sier Hestad.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2021.