– Ingen har tatt ansvar for den som hjelper

– Førstehjelpere har kommet til meg mange ganger etter hendelser og sagt at de har problemer med å falle til ro og sove. Det er et paradoks at myndighetene oppfordrer alle til å gjøre førstehjelp men ingen tanker på hvor dramatisk og hvor tøft det er, sier Stephen Sollid, i ny jobb som klinikkleder for preshopital klinikk i Oslo universitetssykehus fra 1. april og professor i prehospital akuttmedisin ved Universitetet i Stavanger.

– Førstehjelperne lurer på om han eller hun de hjalp overlevde eller døde. Da har det hendt at jeg har brutt taushetsplikten. Jeg har fortalt hvordan det gikk. Dette skal ikke helsepersonell gjøre, sier Sollid.

Kast over kortet

Nå slipper Sollid og hans kollegaer å komme i denne skvisen.

– Endelig er det et tilbud for den som hjelper. Helsepersonell ute på ulykkesstedet kan gi informasjon om oppfølgingstilbudet for førstehjelpere. Rekker de ikke å snakke, kan de stikke det lille kortet med kontaktinfo til tjenesten i hånden på førstehjelperen, sier Sollid.

Det kan være hektisk på skadestedet og helsepersonell må rette oppmerksomheten på det som skal gjøres.

– Vi har sjelden tid til å ta oss av førstehjelpere. Det hadde bare økt arbeidsbyrden når fokuset er på å redde liv. Men vi kan gi de kortet og informasjon kjapt. Det er veldig viktig. Det er så flott at dette har kommet inn i ordnede former, understreker Sollid.

Tilbud til industrivernet

Han understreker at dette er et tilbud for vanlige folk.

– Industrivernet risikerer å hjelpe bevisstløse kollegaer. Helse-, miljø- og sikkerhetsansvarlig på arbeidsplassen deres har ansvaret for å ta vare på de ansatte i bedriften. Men HMS-ansvarlig og personalavdelinger er ikke helsepersonell. Helsepersonell forstår nok utfordringene bedre. Industrivernet bør informeres om tilbudet for det gjelder også for dem, mener Sollid.

Betyr mye å få hjelp

Den som hjelper sitter ofte igjen med spørsmål. Gjorde jeg ting riktig? Hva gjorde jeg riktig?

– Ingen har tatt ansvar for den som hjelper. Det har vært helt tilfeldig om man får hjelp. Vi har ment på sykehuset i Stavanger at vi på et vis kan snakke med de som yter førstehjelp uten å bryte taushetsplikten. Men vi visste ikke hvordan det skulle gjøres. Ikke før nå. Conrad Bjørshol fant ut hvordan dette skulle gjøres. Det betyr mye, sier Sollid.

Bjørshol har forsket på temaet sammen med doktorgradsstipendiat Wenche Mathisen. Mathisen så det var et stort behov at den som yter førstehjelp på en bevisstløs person skal få et tilbud om oppfølging i form av samtale med helsepersonell. Basert på denne forskningen startet Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) i november 2020 et oppfølgingstilbud til dem som har vært i en førstehjelpssituasjon.

Her kan førstehjelperen få en gjennomgang av hendelsen sammen med helsepersonell og få informasjon om pasienten har overlevd eller ikke, dersom man får samtykke fra pasienten eller pasientens pårørende.

Sollid vet hvordan det er å stå i en slik tøff situasjon. Gjennom mange år som sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, klinikksjef på Sykehuset Stavanger HF og som far til sitt eget barn som holdt på å drukne i et svømmebasseng. Han vet hvor viktig det er å komme raskt i gang med førstehjelp, hvor hardt det slår når det blir personlig og ikke bare skal håndteres profesjonelt. Inntrykk skal bearbeides.

– Jeg måtte gjenopplive min egen sønn. Jeg har slitt mye etterpå i likhet med alle andre som opplever slikt. Reaksjoner kommer ofte etterpå, sier Sollid.

Alle har krav på personvern. Vi skal beskytte individene og det gjør vi ikke når vi forteller hvordan det går.

Stephen Sollid, klinikkleder for preshopital klinikk i Oslo universitetssykehus

Krav på personvern

– Jeg har vært på trafikkulykker. Jeg har sett dramatikken og lidelsen. Jeg har sett de som er først på stedet, og ringt etter hjelp, har opplevd mye før det kommer profesjonell hjelp. Slike folk må vi hjelpe, sier Sollid.

Mange av oss har brutt taushetsplikten, sier han.

– Det er ikke slik at helsepersonell skal være tvunget til å bryte loven, men det gjør vi når vi sier om det går bra eller ikke. Vi gjør folk en bjørnetjeneste om vi bryter taushetsplikten. Alle har krav på personvern. Vi skal beskytte individene og det gjør vi ikke når vi forteller hvordan det går. Dette er vanskelig. For en førstehjelper er en part vi føler omsorg for også. Med dette tilbudet er ivaretakelsen av førstehjelper blitt mye bedre ivaretatt og regulert, sier Sollid.

Industrivernet bør notere ned kontaktinformasjon

Sollid arbeider for å spre informasjon om tilbudet og vil ta med seg konseptet i den nye jobben i Oslo.

– Målet er at alle ambulansene og luftambulansen i Oslo Universitetssykehus sitt område skal ha kortet med seg og kunne dele det ut til førstehjelpere. Tilbudet er så bra at det ikke bare kan begrenses til noen få byer, mener Sollid.

Han oppfordrer andre ambulansetjenester om å gjøre det samme og mener ansvarlige for industrivern på arbeidsplassene kan notere seg nummeret i planene for oppfølging av ansatte som har utført førstehjelp for kolleger.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2022.