Hva bør vi forberede oss på?

Hva er den ukjente faktoren? Hva er det vi bør forberede oss på? Øv på nettopp det. Øv målrettet, ofte og enkelt.

– For å finne ut hva du skal øve på må du ha en oppdatert oversikt over risiko i virksomheten. Hvordan gjør du det? Gå en befaringsrunde. Still spørsmålet: Hva er det de ulike deler av bedriften oppfatter som en risiko? sier Olav Østebø, tidligere assisterende sjef for ambulansen i Helse Stavanger HF og prosjektleder for Nasjonal helseøvelse 2018.

Sørg for å ha en oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og lag en beredskapsanalyse med ytelseskrav til beredskapen. Næringslivets sikkerhetsorganisasjons har kompetanse som kan hjelpe virksomhetene med dette, anbefaler Østebø.

– Ved tilsyn er det viktig at bedriftene er tydelig på hva de oppfatter som risiko for sin virksomhet hvilke tiltak som er nødvendig for å håndtere denne risikoen. Dette omfatter både forebyggende tiltak og tiltak for å håndtere uønskede hendelser. Enkle målrettede øvelser som gjennomføres relativt hyppig vil være et viktig tiltak. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har erfaring fra hvordan andre virksomheter har løst sine risikoutfordringer. De fungerer som veiledere på dette feltet, også på tilsyn. Erfaringsoverføring er viktig blant virksomheter, sier Østebø.

Styrk intern beredskapsevne

– Oljeindustrien i Stavanger har vært gode på å gjennomføre ROS-analyser og lage beredskapsplaner. De har hatt fokus på å synliggjøre risikoene. De har måtte skape trygge arbeidsplasser. Det gjorde de ved å bygge opp en forståelse for risiko. Oljeindustrien arbeider systematisk for å styrke og beholde beredskapsevnen i virksomhetene, mener Østebø.

Industrivernet er et eksempel på en organisasjon som er svært viktig for å ha nødvendig beredskapsevne i egen virksomhet.

– Mer enn 1200 virksomheter i Norge er industrivernpliktige og har kompetanse som kan være nødvendig for nødetatene. Industrivernet kan være rådgivere for nødetatene ved for eksempel gass og kjemikalieutslipp. De skal selv ha evnen til å håndtere uønskede hendelser som oppstår, før nødetatene kommer på plass og kunne bistå nødetatene i deres innsats. Industrivernet er en godt skjult hemmelighet. Industrivernet har bistandsplikt og er en viktig resurs som må synliggjøres. I et nasjonalt beredskapsbilde er industrivernet en betydelig resurs, sier Østebø.

For å finne ut hva du skal øve på må du ha en oppdatert oversikt over risiko i virksomheten.

Olav Østebø

Prioriter øvelser vi lærer av

– Tradisjonelt har øvelser vært forbundet med fullskalaøvelser. Mange har erfart at man bruker mye ressurser på store øvelser hvor man gjentar de samme feilene som ble synliggjort på tidligere øvelser. Ofte opplever deltakere og virksomheter liten grad av mestring og at man har begrenset utbytte av større øvelser. Dette er det mulig å gjøre noe med, sier Østebø.

Han peker på at flere aktører som DSB, det akademiske miljøet på Universitetet i Stavanger og øvingsutvalget i Sør- Vest politidistrikt m.m. bruker en trinnvis tilnærming hvor flere tiltak inngår. Planverk være oppdatert, avstemt mellom deltakere i øvelsen og kjent av deltakere i god tid før øvelser. Ferdighetstrening og funksjonsøvelser er viktig for at deltakere skal ha realistisk forventing om å lykkes slik at de opplever mestring og utvikling.

Dette legger til rette for læring av øvelser og bedre utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelig for øvelser. Et viktig råd er derfor å prioritere målrettede små og lett gjennomførbare øvelser som tar utgangspunkt i risikobildet i virksomheten. Øv hyppig. Gå inn i beredskapsplanene (som bygger på ROS- og beredskapsanalyser). Øv først og fremst på det som vil gi effekt på flere typer hendelser. Gjør det enkelt! Øv på det som er nærme, det som gjelder for akkurat din arbeidsplass. Bygg opp trygghet og mestring. Da vil man også ha et bedre grunnlag for å kunne håndtere uventede hendelser på en god måte sier Østebø.

Da han var prosjektleder for den store nasjonale helseøvelsen i 2018 (NHØ 2018), som var samordnet med den store NATO-øvelsen Trident Juncture som ble arrangert på norsk jord med deltakere fra flere land, var det mange forberedende aktiviteter.

For hver av de fem øvelsene som inngikk i NHØ 2018 var det kompetansebyggende tiltak som la til rette for at aktørene kunne oppleve mestring og lære av øvelsene. Hver av disse øvelse ble også evaluert og det ble gjennomført tiltak både lokalt og nasjonalt for å ytterlige styrke beredskapsevnen.

Blant annet ga flere av aktørene som var i innsats under hendelsen med Viking Sky utrykk for at de hadde nytte av å ha deltatt på NHØ 2018, sier Østebø.

Lær av forberedelsene

Bruk små hyppige øvelser til å se om planverket er oppdatert og riktig. Det ligger mye læring i å forberede øvelser. Still deg spørsmålene: Øver vi på det som kan skje hos oss? Har vi evnet å få frem relevant risiko? Er vi forberedt på å håndtere uventede hendelser? Farene i en egen virksomhet kan endres over tid, eller fra sesong til sesong. Er det behov for å gjennomføre nye ROS-analyser og/eller oppdatere beredskapsplanen før vi øver? Beredskapsplanen må være et levende dokument som er godt kjent i virksomheten. Små øvelser som gjennomføres regelmessig vil være et viktig redskap for å få til dette. Dersom virksomheten driver med å heise ting har de sikkert kommet frem til at det er en mulighet for at skader kan oppstå som følge av last som faller ned. Da er dette noe som bør øves på.

Dersom virksomheten driver med å heise ting har de sikkert kommet frem til at det er en mulighet for at noe detter ned. Fall fra høyde er en av risikofaktorene og da må det øves på. Dersom virksomheten har kjemikalier, må de ha kunnskap om kjemikalier og forberede seg på å håndtere utslipp og håndtere skadde med kjemikalieskader, understreker Østebø.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bowtie-modellen egner seg for forberedelser, anbefaler Østebø. Den kan legger grunnlag for å arbeide bevisst med å etablere barrierer for å unngå at uønskede hendelser oppstår og tiltak som er viktige for å håndtere hendelser som kan oppstå i virksomheten.

Øvelser vil kunne brukes som et verktøy for å få disse barrierene/tiltakene til å fundere i praksis. Sammenhengen mellom analyser, og øvelser er viktig for systematisk å utvikle virksomhetens evne til å forebygge og håndtere uønskede hendelser.

– Det er mye å lære av å øve. Oppsummer læringspunktene. Sørg for å systematisere forbedringspunktene i aksjonspunkter og bruk nye øvelser til å bekrefte at disse er fulgt opp. Finn måter å synliggjøre at læringspunkter fra øvelser følges opp. Det er viktig at alle har en realistisk tro på at øvelser fører til reel forbedring. Det ligger mye motivasjon i det, sier Østebø.

Bruk øvelser som et virkemiddel for å bygge opp god beredskapskultur. Han understreker at øvelser og andre tiltak for å videreutvikle beredskapen må være godt forankret hos ledelsen.

Øv målrettet

Har du øvd jevnt og trutt ved å gjennomføre mange små øvelser har du også bedre effekt av de store øvelsene. Små øvelser kan i prinsippet gjennomføres ukentlig. De må oppleves å være relevante og kunne gjennomføres på kort tid uten i for stor grad forstyrre driften.

– Det kan være så enkelt som å skru på vannet i nøddusjen. Virker den? Kommer det vann ut? Kun kaldt? Still deg selv spørsmålet om du vil, etter å ha blitt utsatt for et kjemikalieuhell, stå i dusjen i minst 20 minutter i isvann og spyle av? Har nøddusjen forheng? Har den ikke det må du tenke om du er komfortabel med å stå der naken foran kollegaer og dusje i minst 20 minutter. Sørg for at nøddusjen har varmt og kaldt vann og forheng og virker som den skal før dere øver, sier Østebø.

Andre enkle øvelser kan være å åpne opp førstehjelpskofferten. Vet du hvordan du bruker det som er inni? Bli kjent med utstyret. Lag små hverdagsøvelser og sørg for å være trygg på rutiner og utstyr før dere eventuelt arrangerer større øvelser, anbefaler Østebø.

Førstehjelp og tidlig varsling utført av kollegaer er et godt utgangspunkt for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Vi er alle en del av kjeden som redder liv.

Olav Østebø

Samarbeid med nødetatene

Den enkelte virksomhet kan ikke være avhengig av at nødetatene har anledning til å binde opp ressursene til å øve en hel dag med industrivernet i en virksomhet. Med bakgrunn i samordnede rutiner og planer med nødetatene kan Industrivernet selv øve på viktige elementer i beredskapsplanen.

– Kjenner du ikke rollene til politi og helse, da går det an å kontakte disse nødetatene å få rollebeskrivelser og eventuelt arrangere et møte og eventuelt ha en enkel bordøvelse for å samordne planer og rutiner før man selv øver i praksis, anbefaler Østebø.

Det er viktig å øve på hvem som møter nødetatene? Hvordan de skal tas imot? Hva slags informasjon skal industrivernet overlevere? Trenger de oversiktskart? Nøkler? Lister over ansatte? Antall evakuerte? Antall personer ikke gjort rede for? Hvordan kan industrivernet fortsette å bistå nødetatene under innsats? Dette er viktige enkeltmomenter som virksomhetene selv kan øve på uten at nødetatene er fysisk tilstede, sier Østebø.

God førstehjelp er viktig

– Jeg har sett hvor viktig det er med god førstehjelp, og hvor viktig det er å komme i gang raskt. Det er de om er fysisk til stede når noe skjer som virkelig kan gjøre en forskjell. Kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende livreddende førstehjelp er en svært viktig del av beredskapen i bedriftene. Her er industrivernet en svært viktig ressurs. Det er også viktig å ha gode rutiner for effektiv varsling av nødetatene. Dersom det gjelder sykdom og/eller akutt skade så er operatørene på 113 sentralen med på telefonen og veileder. Husk det. Du er ikke alene, sier Østebø.

Som tidligere assisterende sjef for ambulansen i Stavanger har Østebø rykket ut mange ganger. Han sier ambulansen har profitert på at det har vært god kursing i førstehjelp i oljeindustrien og i andre virksomheter i området.

– Førstehjelp og tidlig varsling utført av kollegaer er et godt utgangspunkt for at vi skal kunne gjøre en god jobb. Vi er alle en del av kjeden som redder liv, sier Østebø.

Han trekker frem industrivernets rolle som viktig når det gjelder førsteinnsatsen før nødetatene ankommer.

– Førsteinnsatsen redder liv, understreker Østebø.

Det enkle er ofte det beste

Opplæringen i førstehjelp må være enkel og først og fremst ha som formål at den enkelte skal ha kunnskaper og ferdigheter i enkle livreddende tiltak. Det må ikke bli for komplisert. Tilliten til å håndtere en uønsket hendelse må være tilstede hos de som er nærmest til å håndtere ulykken. Det må ikke være interne forsinkende ledd før nødetatene varsles. Industrivernet må også varsles tidlig slik at de kommer raskt til å kan bistå den/de skadde sammen med andre kollegaer. Industrivernet er en viktig ressurs som er i virksomheten og nærme den uønskede hendelsen, sier Østebø.

Han anbefaler industrivernet til å trene realistisk

– Tren på å gi enkel førstehjelp og ta imot nødetatene. Husk at de kan komme med flere enheter! Kollegaer må få hjelp raskest mulig. Industrivernet kan gjøre gode handlinger før nødetatene kommer frem. Har de greid det før ambulansen kommer, ja, da har de virkelig fylt rollen som intern beredskapsressurs. Nødetatene er ikke kjent med bedriftene i detalj. De kjenner ikke til bedriftens risikoi detalj og er heller ikke lokalkjent med veiene og bygninger. Men de som leder industrivernet er gode på dette. Dette er viktig! Industrivernet er en ressurs. De yter førstehjelp, får skaffet den hjelpen som trengs og samarbeider med nødetatene, sier Østebø.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2022.