Legebilen i Telemark må være forberedt på alt. Den rykker ut i Telemark ved alvorlig sykdom og ulykker. I bilen er det en anestesilege og spesialtrent ambulansearbeider. Teamet kan føle på ensomheten når de møter på utfordringer langt unna kollegaer på velutstyrte sykehus.
– Legene må snu tankegangen fra å stå inne i en varm og god operasjonsstue med et team på fem til seks medarbeidere, til å være ute i felt. Legene har nok blitt overrasket over hvor alene de står i felt. Legen har riktignok en kollega, ambulansearbeideren. Det er makkeren din. De må bli trygge på hverandre, sier Knut Inge Skoland, avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Sykehuset i Telemark.
På sykehusene kan traumeteamet varsles med 13-15 personer som står klare til å ta imot en pasient.
– I felt må ambulansemedarbeiderne våre være forberedt på alt, og kunne alt. De må håndtere det verst tenkelige. Det er mindre rom for å gjøre feil. En slik belastning kjenner man på kroppen, sier Skoland.
Leger og ambulansearbeiderne som jobber som lag i legebilen må trene med andre samarbeidspartnere, og det er blant annet kommunal lege, brann og politi. Rutiner og prosedyrer må sitte, og alle må være trygge på disse.
– Resultatet er at vi har et godt og kraftfullt team som jobber med mindre ressurser, mener Skoland.
Spennende å føle på usikkerhet
Noen prøver seg i ambulanseyrket, men Ikke alle passer til det, mener Skoland.
– Du må være selvstendig, men også god på å samarbeide, like å ha ansvar, ta raske avgjørelser med lite informasjon, for du il ha færre opplysninger om pasienten enn inne på et sykehus. Det er heller ikke alle du klarer å redde. Du må være såpass rustet at du bearbeider dette og går på jobb igjen, sier Skoland.
Fagleder industrivern gir oss et overblikk på sikkerhetstiltak som er iverksatt. (…) Overlevering av kunnskap er nødvendig for oss slik at vi får gjort jobben vår
Knut Inge Skoland, avdelingsleder for prehospitale tjenester ved Sykehuset i Telemark
Selv om oppgaven kan være krevende, opplevde Sykehuset Telemark at mer enn 60 ambulansearbeidere søkte på seks stillinger på legebilen i Telemark. Den legebemannete akuttbilen kan bistå med avansert diagnostikk og behandling.
– Det er mange som vil jobbe på legebilen. Det er svært populært. Noen dager kan det være lite å gjøre, andre ganger er det fullt opp. Du må forberede deg mentalt på å ikke vite hva som møter deg. Alle er forberedt på at de må ut og løse oppdrag, hvilket oppdrag vet de ikke. Ingen dag er lik. Usikkerhetsfaktoren at man ikke vet hva dagen bringer gir spenning. Bilen skal sjekkes om morgenen og klargjøres for å løse mange ulike typer oppdrag, men bortsett fra det er ikke mye rutinepreget over arbeidet, sier Skoland.
Felles situasjonsforståelse
Anestesilegene som jobber i legebilen jobber også på sykehuset. Skoland sier de tar med seg viktig lærdom inn fra arbeidet i felt til sykehuset, noe som er gjør at kollegaene på sykehusene blir mer ressurssterke.
Ni av de 25 anestesilegene på Sykehuset Telemark jobber i dag også på legebilen.
– De bidrar til en forståelse av hvordan det er for våre kollegaer å jobbe utenfor sykehuset. Legene i legebilen har ikke en annen anestesilege de kan konferere med om medisiner. Skal de gi mer eller mindre? Da må de stole på seg selv, selv om de står i Arabygdi, tre timer unna sykehus, sier Skoland.
Felles situasjonsforståelse oppnås raskere når legene på sykehuset vet hvordan det er å jobbe i felt, og ambulansemedarbeiderne er også med inn i sykehuset for å oppleve hvilken hverdag legene er vant med.
– Det å kjenne hverandres hverdag og hvilke utfordringer en møter på er utrolig viktig for alle. Vet vi hvor skoen trykker for våre kollegaer eller har gått en mil sammen med dem i deres støvler, for å bruke det bildet, forstår vi hverandre bedre.
Dette bidrar til felles situasjonsforståelse og det trenger vi for å jobbe effektivt og redde liv, mener Skoland.
Fagleder industrivern en viktig rådgiver
– Ambulansen har et tett og godt samarbeid med industrivernet på Herøya og Rafnes, og med brannvesenet. Vi kjenner godt til hverandres planer og kompetanse og øver mye sammen. Industrivernet er godt rustet til å takle mye selv. De er profesjonelle og gjør oppgavene sine. Det mest krevende for oss når vi rykker ut på oppdrag er virksomheter som er relativt store, men likevel for små til å ha eget industrivern. Virksomheter uten industrivern, er vår erfaring, har langt mindre kompetanse til å håndtere akutte situasjoner, sier Skoland.
Industrivernene på Herøya og Rafnes holder ofte øvelser der ambulansen deltar.
– Disse stedene har store industrivern og veldig dyktige folk. Hver av de har en egen fagleder industrivern. Vi bruker fagleder industrivern som rådgiver. Ved en alvorlig hendelse har fagleder industrivern rollen som innsatsleder frem til politi og brann overtar. Fagleder industrivern er en viktig rådgiver for oss på overlevering av det som har skjedd og hvilke farer vi står ovenfor. Vi er avhengig av risikovurderinger som gjøres raskt før vi går inn i en hendelse, sier Skoland.
Dette kan være alt fra hvilke kjøreveier ambulansen bør ta, spesielle utfordringer det må tas hensyn til, hvor mange etasjer et bygg har og hvilken etasje det skal jobbes i til å utstyre nødetatene med nøkler og kart over område.
– Fagleder industrivern gir oss et overblikk på sikkerhetstiltak som er iverksatt. Det kan være gass som er stengt av eller om andre typer stoff lekker eller kan lekke. Overlevering av kunnskap er nødvendig for oss slik at vi får gjort jobben vår, understreker Skoland.
Skoland mener det er viktig at samarbeidspartnere møtes jevnlig. Beredskapslederen ved Sykehuset Telemark møter i Regionalt beredskapsutvalg som avholdes månedlig. Skoland sier det er viktig at også industrien er representert der.
God økonomi
Legebilen koster 5.5 millioner i året og blir brukt halve døgnet, syv dager i uken. Luftambulansen, altså helikopteret, 65 millioner i året. Legebilen og luftambulansen er ikke konkurrenter. Begge trengs, sier Skoland. Men legebilen avlaster luftambulansen med oppdrag og avlaster også mange unødige oppdrag til sykehuset.
Legebilen har eksistert i to år og hatt mer enn 2 500 oppdrag. Innlandet, Drammensregionen og Sørlandet har også legebil. Legebilen i Telemark bidrar også inn i Vestfold. Skoland sier legebilen er kjapp å bruke i tettbebygde områder i Bamble, Porsgrunn og Skien. Dessuten er den god når det ikke er flyvær, slik det ofte er i Vest-Telemark.
– Legebilen kan sammenlignes med luftambulansen innholdsmessig, men vi er på hjul og ikke i luften. Den er en liten personbil, uten båre, men den har samme type medisinsk utrustning som luftambulansen, og alt vi trenger for å ivareta kritisk syke pasienter. Vi har smertepumper, respirator, vi kan legge folk i narkose og intubere de, informerer Skoland.
Bilen har også med seg blod, respirator, overvåkingsutstyr, ultralydapparat, et større utvalg legemidler som brukes til narkose og intensivbehandling.
Legebilen er stasjonert i Skien, og brukes mest i Grenland. Men den kjører også oppover i både Vest- og Øst- Telemark.
– Vi rykker nok ut på flere oppdrag enn det luftambulansen gjør. Det er i seg selv en trygghet at vi kan komme i gang med avansert diagnostikk og behandling før pasienten ankommer sykehuset. Legebilen eller akuttbilen som den også heter, kan møte ambulansen dersom det er behov for rask avansert medisinsk behandling, sier Skoland.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2022.