Beredskapsplanen er ryggraden

– Da vi fikk beskjed at vi ble industrivernpliktige i 2020 innrømmer vi at vi var skeptiske. Vi var ikke klar over hva det innebar å være industrivernpliktig. Nå vet jeg det, og jeg mener arbeidsplassen vår er blitt et tryggere sted med industrivernet på plass, sier Hege Sølvberg som er også er KS/HMS og HR-ansvarlig.

Hun sier at virksomheten har arbeidet med HMS hele veien, men hatt mer øvelser med eksisterende utstyr etter industrivernplikten.

– Vi har hatt årlig test av brannslukkeutstyr så dette har vi hatt god kjennskap til hele tiden. Fokuset etter industrivernet ble etablert har vært mer på å øve spesielle hendelser som brann i el-bil, uttaler Sølvberg.

Etableringen av industrivernet har gjort de ansatte i virksomheten tryggere, mener Sølvberg.

– Det er fordi vi blir pålagt til å øve på hendelser og bruker i den forbindelse utstyret vi har i bedriften. Vi blir ikke kjent med utstyret før vi tar i dem og prøver dem, sier Sølvberg.

Tiltakskort rundt halsen

Karen-Mari Riiber, markedsansvarlig og også med i industrivernet, har arbeidserfaring fra en større gjenvinningsvirksomhet i Oslo og vet at uønskede hendelser kan oppstå raskt. Hun har vært til stede under hendelser som branner, påkjørsler, bombetrusler og evakuering på forrige arbeidsplass.

– Skjer det noe på en arbeidsplass er det med kollegaer du jobber tett med. Innsatsen går jo på å redde livet til kollegaer. Det er viktig å være klar over hvordan du reagerer på å skulle gjøre en innsats med mennesker du kjenner og står nær, sier Riiber.

Sølvberg sier det er lett å glemme enkle prosedyrer og telefonnummer når det blir hektisk.

Riiber viser frem et bånd med fem laminerte tiltakskort. Alle i industrivernet har et bånd hver med tiltakskort. De henger på Industrivernplassen som er lokalisert ved inngangen til verkstedet, og lett tilgjengelig for alle.

– Vi ønsker at alle skal føle seg trygge med industrivernet på vakt, understreker Sølvberg.

Nødvendig beredskapsanalyse

Det har vært mye å sette seg inn i som fersk industrivernleder. Sølvberg har lest forskrift om industrivern, gått på kurset «Industrivernforskriften – forstå kravene» og brukt Næringslivets sikkerhetsorganisasjons nettsider, nso.no, for å lese seg opp. Sølvberg har nylig tatt fagbrev i helse-, miljø og sikkerhet. Hun valgte å lage beredskapsplanen for Etac Bil AS på Fagskolen, som en av oppgavene på kurset.

– Det er krevende å lage en god plan. Beredskapsplanen er nok den delen vi brukte mest tid på å få på plass, men vi ble fornøyde da vi var klare med den. Jeg har delt den ut til alle i industrivernet for at de skal lese den. Én gang i året skal den revideres – den skal ikke bli liggende i skuffen. Når vi øver skal vi øve på de uønskede hendelsene vi har analysert oss frem til kan skje hos oss, sier Sølvberg.

Hun legger til at hver gang det øves står de uønskede hendelsene som er definert i beredskapsplanen på agendaen. Planen skal gjennomgås både før øvelsen og evalueres i etterkant for å se at den fortsatt er aktuell.

Vi ønsker at alle skal føle seg trygge med industrivernet på vakt.

Industrivernleder Hege Sølvberg i Etac Bil AS

Beredskapsplanen har gjort industrivernet mer bevisst på oppgavene de kan måtte håndtere:

• Brann i bil og el-bil
• Brannskader
• Klemskader generelt
• Giftige stoffer

Brann i el-bil

Det blir flere og flere elbiler hos Etac Bil AS. Begynner det å brenne i et bilbatteri har industrivernlederen planen klar: Bilen trilles ut av verkstedhallen og i friluft. Brannvesenet ringes. Brannvesenet er omtrent ti minutter unna, dersom de ikke er opptatt med en annen innsats.

– Greier vi ikke trille ut bilen av hallen, skal vi greie å legge en brannslange med spredefunksjon under bilen. Da kjøles bilen ned til brannvesenet ankommer og kan slukke, sier Sølvberg.

For å få inn tips til realistiske og gode øvelser har industrivernet et ønske om å besøke det kommunale brannvesenet og øve med dem.

– Vi har hatt intern skrivebordsøvelse hvor vi gjennomgikk en video av brann i el-bil hvor brannvesenet viser hvordan og hvor vanskelig det er å håndtere brann i el-bil. Selv med brannteppe. Vi har et ønske om å ta kontakt med lokale nødetater for å lære mer og eventuelt få ha de med på en øvelse hos oss, sier Sølvberg.

Realistiske øvelser

– Forrige øvelse for industrivernet var en diskusjonsøvelse grunnet covid-situasjonen. VI gjennomfører øvelser ut ifra risikoanalysene vi har gjort. For å gjøre skrivebordsøvelsene så realistiske som mulig, tar vi bilde av «riggede» situasjonen med kollegaer for å gjøre det mer realistisk og knyttet opp mot egen bedrift, sier Sølvberg.

Det er mange elementer som skal vurderes og huskes på.

– Å etablere et industrivern har gjort oss mer bevisst på hva vi kan og hvordan vi håndterer en eventuell krise. Hver gang vi øver blir vi stadig dyktigere og spissere i vår kompetanse, sier Hege Sølvberg.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Liker papirarbeid

– Jeg liker papirarbeid. Det er helt nødvendig å like papirarbeid som industrivernleder. Det er mye å lese og sette seg inn i. Dokumenter er viktig, og det må være orden, mener Sølvberg.

Selv om hun bruker mye tid ved pulten sin for å lage systemer er hun også mye ute i produksjonen. Helse, miljø og sikkerhetsdelen av hennes arbeid krever at hun er ute i produksjonen og ser med egne øyne hvordan det går, og hva som kan gjøres bedre. Det er viktig å snakke med de ansatte som står i situasjoner i sitt daglige arbeid og vet hvor «skoen» trykker, mener Sølvberg.

– Vi har fagleder industrivern, tre stykk ordinært innsatspersonell og meg som industrivernleder. Vi kan mye, men vi er også ydmyke på at vi aldri blir helt utlært. Blir vi stresset og kommer opp i en nødsituasjon kan vi fryse til. Vi må øve til ting sitter, sier Sølvberg.

Hun har lest boken til forsvarsjef Eirik Kristoffersen og trekker frem det å være forberedt på det uforutsette, og være fleksibel til å håndtere andre ting enn det man har øvd på.

– Jeg har alltid vært opptatt av beredskap, også før vi ble industrivernpliktige. Vi er akkurat på grensen for å ha industrivern med 40 sysselsatte. Men jeg tenker at selv om vi bikker under 40 sysselsatte fortsetter vi med industrivernet, fordi det gir oss en trygghet om at vi er forberedt og i stand til å håndtere det som kan skje, avslutter Sølvberg.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2022.