– Industrivernet er en ubrukt ressurs

Kommisjonen ble opprettet i fjor av Regjeringen og har 16 medlemmer. Den leverer sin rapport med anbefalinger til Regjeringen 5. juni.

Det er mange som kontakter kommisjonen for å sikre at akkurat deres synspunkter blir hørt.

– Vi springer rundt for å få med oss det aller siste som gjøres innen beredskapsarbeid i Norge. Siden krigsutbruddet i Ukraina i fjor skjer det så mange endringer i Norge. Vi i kommisjonen må være flinke til å oppsøke miljøene slik at ikke forslagene våre er utdatert når rapporten kommer, sier Sunde.

Totalberedskapskommisjonen retter særlig oppmerksomheten på små kommuner med lange avstander til nødetater og sykehus. Sunde nevner at kommisjonen har besøkt de indre bygdene i Innlandet til Vestlandets kystkommuner, politimesteren og statsforvalteren i Troms og Finnmark, Hovedredningssentralen i Bodø og på Sola som arbeider med å redde liv langs kysten.

Forslag 20 år frem i tid

Kommisjonen skal gi regjeringen såkalte retningsvisere inn i fremtiden for både ti og tjue års perspektiv.

– Verden endrer seg raskt. Digitaliseringen, sikkerhetspolitikken, miljøkonsekvenser og demografi gjør at det går raskere og raskere. Menneskelig adferd endres i møte med nye utfordringer som igjen gir nye sårbarheter, uttaler Sunde.

Totalberedskapskommisjonen samarbeider tett med Forsvarskommisjonen. Sunde understreker at beredskapsarbeidet må sees under ett, og da må disse kommisjonene jobbe sammen.

Nær 100 prosent privateid

– Norge må være foroverlente, ha ekspertise og kunnskap til å håndtere kunstig intelligens, komplekse næringskjeder og bygge en sammenhengende beredskapsstruktur. Vi må lage en robust struktur der både offentlige og private aktører kan samvirke, mener Sunde.

Han viser til NATO-rapporten «Seven base line requirements», på norsk de syv grunnleggende behovene et samfunn må ha for å fungere. Rapporten viser at størsteparten av den kritiske infrastrukturen som samfunnet trenger i kriser er privateid:

• 75 prosent av europeiske «host nation support», det vil si støttefunksjoner land i Europa trenger, er privateid
• Over 80 prosent av mat- og vannforsyning er privateid
• 95 prosent av IKT-kabler og IT-tjenester er privateid

– Det sier seg selv at landet vårt må etablere samarbeid mellom det offentlige og private virksomheter. Det har Forsvaret gjort med syvårs avtaler med virksomheter som skal levere i kriser og krig dersom Forsvaret ber om det, sier Sunde.

Dersom vi i en krise kan gjøre tilgjengelig og organisere de ressurser som finnes i nasjonen, stiller vi sterkt sammenlignet med andre nasjoner. Men det betinger at beredskapen vi har er satt i system.

Leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde

Systemer må på plass – beredskap koster

– Beredskap koster. Dersom vi i en krise kan gjøre tilgjengelig og organisere de ressurser som finnes i nasjonen, stiller vi sterkt sammenlignet med andre nasjoner. Men det betinger at beredskapen vi har er satt i system. Vi trenger forbilder som viser oss hvordan dette skal gjøres, mener Sunde.

Han trekker fram Samvirkeforumet i Hammerfest som et forbilde for andre beredskapsorganisasjoner.

– Samvirkeforumet i Hammerfest er et glitrende godt eksempel der nødetatene, industrivernet og kommunen samarbeider. Samvirkeforumet er det beste eksemplet jeg har sett på kommunenivå. Forumet informerer hverandre om hverandres øvelser slik at de får øvd sammen, snakker sammen og blir kjent i forkant og gir innspill til hverandres beredskapsplaner. Metodikken er helt glimrende. Dette er en god måte å gjøre det på. Kall det gjerne Hammerfest-modellen og la det være en modell for hvordan et samvirke på lokalt nivå kan etableres. Jeg kommer til å ta inn forumet som et godt eksempel i kommisjonens rapport, understreker Sunde.

Han kaller Samvirkeforumet i Hammerfest en «solskinnshistorie» og en fakkel som kan vise vei.

– Du må ha noen forbilder som gir entusiasme. Det er fantastisk at Politihøgskolen har invitert forumet til å forelese på de nye samvirkestudiene i høst, sier Sunde.

Tillit betyr alt

Tillit er nøkkelordet for å få til et velfungerende samvirke, mener Sunde. Han forteller at kommisjonen ba oppdragsgiver, Justis- og beredskapsdepartementet, om å utvide mandatet for å komme opp med et forslag til hvordan ordet «tillit» kan inkluderes i beredskapen.

– Tillit betyr alt. Men samfunnet og demokratiet er under press. Truslene er mange og sammensatte. Dette rammer tilliten i samfunnet. Da er det ekstra viktig at aktørene fortsetter å ha tillit til hverandre slik de har i dag i Norge. Den norske beredskapen består i stor grad av frivillige aktører som bidrar, for eksempel Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder. Industrivernet er ikke frivillige, selv om de som er med i industrivernet melder seg inn frivillig. Det offentlige som Hovedredningssentralen, nødetatene, kommuner, statsforvaltere, Sivilforsvaret og Heimevernet Samarbeider med de frivillige. Alle disse aktørene må bli kjent med hverandre. Da må de snakke sammen, øve sammen og evaluere for å bli bedre sammen, sier Sunde.

Han legger til at når man bli kjent med hverandres beredskapsressurser vet aktørene hva de andre kan og ikke kan og jobber langt mer effektivt sammen i kampen om å redde liv og verdier.

Frivilligheten må vernes

Frivillighet er en generator for tillit.

– Dugnadsånden vi har i Norge er unik. Frivillige bidrar i for eksempel akuttfaser med søk og redning etter bortkomne, og industrivernet bidrar med å slukke skogbranner med lokalt brannvesen. Verdiskapningen gjennom frivillig innsats i Norge er uerstattelig, sier Sunde.

Han mener vi må finne et balansepunkt der frivilligheten ikke blir utnyttet, slik at vi beholder den frivillige beredskapen, for den koster penger. Kommisjonen ser på ulike incentiver for å støtte frivilligheten.

(…) samfunnet og demokratiet er under press. Truslene er mange og sammensatte. Dette rammer tilliten i samfunnet. Da er det ekstra viktig at aktørene fortsetter å ha tillit til hverandre slik de har i dag i Norge.

Leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde

Befolkningen må «vareopptelles»

– Forsvaret kan ikke gå inn og rekvirere folk som de vil og slik de i større grad gjorde før. 80 prosent av samfunnsstrukturen vi trenger for å drive landet er på private hender og da må denne 80-prosenten fungere, sier Sunde.

Han understreker at de menneskelige ressursene i disse virksomhetene må kartlegges, og at én som er i industrivernet også kan være med i Røde Kors eller det lokale brannvesenet. Personell må betjene kritiske samfunnsfunksjoner uavhengig om de er offentlige eller private.

– Det kan være at den viktigste jobben du gjør er i virksomheten din, sier Sunde.

Samfunnskritiske funksjoner

Det er forskjell på folk, noen vil det være mer behov for enn andre i en krise og krig, sier Sunde. De som jobber i samfunnskritiske funksjoner må bli værende.

– Vi må velge ut noen grunnleggende funksjoner som må opprettholdes, og vi må ta konsekvensene av prioriteringene vi gjør. Dette kan være rasjonering av kraft, prioriteringer av funksjoner innen forsyninger og mat til befolkningen. Folket må vite hvordan norske myndigheter prioriterer i krise og krig. Hvem skal gjøre hva og hvilke virksomheter er samfunnskritiske, sier Sunde.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bør kommunale beredskapsråd lovfestes?

Sunde sier at de fleste kommuner har beredskapsråd, men det er ikke alle som fungerer like godt. Noen kommuner har etablert interkommunale løsninger for å gjøre seg mer robuste. Totalberedskapskommisjonen vurderer om kommunale beredskapsråd skal være lovfestet. Alvorlige hendelser skjer alltid i en kommune. Kommunene har lokal selvråderett, men de må ha en grunnleggende beredskap på kommunenivå, for det er der det skjer, sier Sunde.

– Noen kommuner er sterke kommuner, som Oslo. Så har vi små kommuner der det bare er noen få prosent i en eller annen jobbeskrivelse som omhandler beredskapsarbeid. Det er stor variasjon i det kommunale landskapet hvor gode de er på beredskap, mener Sunde.

Kommunene må selv finne ut hva slags beredskap de skal ha. De må tilpasse beredskapen etter geografien og sin egen sårbarhet. sier Sunde.

Oppgaver og ansvar

Statsforvalteren må ha et ansvar for samordning av beredskap og følge opp kommunene og bistå med det de skal gjøre, oppfordrer Sunde.

Sunde sier kommuner med store områder og skogbrannfare kan oppleve en innsats som kan vare i flere uker og må ha ressurser for å håndtere denne.

– Totalberedskapskommisjonen har snakket med flere ordførere som har sagt «ikke gi oss flere oppgaver uten ressurser. Vi har mange krevende utfordringer» er ord vi har hørt ordførere si, sier Sunde.

Kommunene må ha hjelp til å organisere og etablere gode kommunale beredskapsråd og det mener han statsforvalteren bør bistå med.

Det er stor variasjon i det kommunale landskapet hvor gode de er på beredskap.

Leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde

Industrien inn i fylkesberedskapsråd

Det regionale nivået med fylkesberedskapsrådene må også fungere, sier Sunde.

– Grenland har lang industritradisjon med Hydro på Herøya og har også tradisjon for beredskapsarbeid og involvere både innbyggerne, virksomhetene og myndighetene. Statsforvalteren har et beredskapsråd der industrien er representert, og det er viktig for industrien representerer også fare. Kommuner og statsforvaltere burde se til arbeidet Grenland har gjort og gjør når det gjelder kartlegging av risiko- og sårbarhetsarbeid for industriområdet Herøya, sier Sunde.

Sunde mener representanter for industrivernet bør inn i fylkesberedskapsrådene der hvor det er nødvendig. Han viser til fylkesberedskapsrådet for Vestfold og Telemark som har representanter fra Herøya industripark AS.

Kommune og fylke må lage risiko- og sårbarhetsanalyser

Regionene er ulike, men alle må lage risiko- og sårbarhetsanalyser som tar innover seg aktiviteten i kommunen med private aktører, industri og næringsliv. Det samlede samfunn, som Sunde kaller helheten.

– Risikoanalysen må ende opp i en beredskapsplan og beredskapsplanen er ingenting verdt før den er satt med struktur og midler. Når den er satt må den øves, og så må den evalueres. Dette kaller vi for beredskapshjulet. Vi diskuterer i Totalberedskapskommisjonen om vi skal styrke det regionale nivået, altså statsforvalterens beredskapsavdeling, slik at de kan bistå det kommunale beredskapshjulet, sier Sunde.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Han har snakket med mange ordførere siden han satte i gang arbeidet med Totalberedskapskommisjonen og flere ordførere etterlyser hjelp til å lage risiko- og sårbarhetsanalyser og etablere samvirke. Myndigheten du er gitt kan være koordinerende, rådgivende, eller kommanderende.

– Det viktigste er å skape en slik arena at man blir kjent, samarbeider og trener sammen i henhold til øvelsesplaner med noen alvorlige hendelser i øvelsesplan slik at nødetatene og industrivernet får øvd sammen. Da den gamle trehusbebyggelsen brant i Lærdal var det deltidsbrannvesenet som stod for slukningsarbeidet, men vannet var det bøndene som kom med i gjødselsprederne. Dette er et godt eksempel på en forsyningskjede i forhold til krisehåndtering. Vi kan bygge en god og grunnleggende beredskap med forholdsvis lite midler, bare partene blir kjent med hverandres ressurser, sier Sunde.

– Vi utarbeider ikke en beredskapsplan for Norge

– Noen forventer at vi i kommisjonen skal utarbeide en beredskapsplan for hele Norge. Det gjør vi ikke. Vi leverer en NOU, en offentlig utredning. Justis- og beredskapsministeren skal ha våre konklusjoner. Forventninger er at vi skal komme med beskrivelsen av grunnberedskapen vi trenger i Norge. Etter en NOU er laget vil det være videre arbeid for departement og etater. Vi vil være tydelige på ambisjonen vi som nasjon bør ha på beredskapsnivået. Kommisjonen skal gi en retning og et mål, sier Sunde.

Han sier Totalberedskapskommisjonen vil gi gode eksempler og modeller som bør etterleves.

Vi kan bygge en god og grunnleggende beredskap med forholdsvis lite midler, bare partene blir kjent med hverandres ressurser.

Leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde

Multikriser vil være regelen

– Jeg har snakket mye om det kommunale nivået som må ha en situasjonsforståelse, og det regionale nivået som må ha en oversikt og bistå det kommunale nivået. Men det regionale nivået må også gi denne oversikten til det sentrale nivået. Sektorprinsippet krever samarbeid på toppnivå på tvers. I fremtiden vil multikriser være regelen, det betyr at en krise vil bestå av flere kriser som må håndteres. Da må det sentrale nivået ha en dynamikk i seg som evner å samarbeide på tvers, selv om ting går i linjen, altså følge strenge regler for rapportering, sier Sunde.

Samarbeid på tvers av sektorer krever en god informasjonsflyt. Sunde mener beredskapsaktørene må søke sammen, arbeide sammen og ha en god delingskultur.

Norske eiere?

Den økte kompleksiteten i krisene som vil kunne håndteres langt bedre om norske myndigheter har kartlagt hvem eier hva og har gjort seg kjent med eiere.

– I dag er virksomheter så globaliserte. Det som er viktig for når det gjelder samfunnsfunksjoner er å ha kontroll på eierskapet, sier Sunde.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Beredskapsvilje – ikke bare forsvarsvilje

– Jeg kommer fra Forsvaret der det snakkes om forsvarsevne. Det er ikke mange som snakker om beredskapsvilje, eller beredskapsevne. Beredskap bygd på tillit gir beredskapsvilje. Ukraina er et land hvor folket nå viser stor beredskapsvilje. De lokale samfunnene bidrar med det de har, sier Sunde.

Han mener det er regjeringens og politikkens oppgave å bygge opp under god beredskapsvilje i hele landet. Og Totalberedskapskommisjonens oppgave å se på systemene som skal til for å få god beredskap.

– Vi har tre nivåer: det sentrale, det regionale og det lokale. Alle tre er like viktige, og vi må se sammenhengene. Alle disse nivåene må være forberedt i å møte det nye trusselbildet. Det er vi ikke i dag. Vi har senket «guarden», sier Sunde.

Beredskap må bygges langsiktig

Forsvaret har en langtidsplan som strekker seg fire år frem i tid med driftsplan og investeringsplan. Kanskje bør vi se på å drifte beredskapsområdet på samme måten, spør Sunde.

– Vi må sette av penger for å øve. Gjennom øving får vi evaluert og forbedret planverket, sier Sunde.

Sunde trekker frem Samvirkeforumet i Hammerfest igjen.

– Dette er et eksempel som kan etterleves og fungerer kjempebra der det er rett. Hammerfest er et lite område, men det finnes områder som er så store at de må få alle ressursene eksternt, sier Sunde.

Finsk modell – ledere må utdannes innen beredskap

– Hvert år utdanner Finland ledere og ansatte fra private virksomheter på en nasjonal skole for forsvar. Tusenvis fra private næringsliv trenes og øves i hvordan øke beredskapsevnen sin og bidra til forsvaret av landet. Vi trenger et slikt system også. Det må en nasjonal utdanningsinstitusjon til. Kommisjonen arbeider med forslag her, sier Sunde.

Finske ledere på både regionalt og sentralt nivå utdannes innen beredskap gjennom den finske staten. De utdanner mellom 4 000 og 5 000 elever i året. Totalberedskapskommisjonen diskuterer om vi kan ha en slik modell i Norge. Vi har et kunnskapsgap i beredskapsutdanningen for sivil sektor vi må tette, mener Sunde.

Industrivernet er en ubrukt ressurs og må benyttes i langt større grad. Beredskaps-Norge må bli kjent med industrivernet.

Leder av Totalberedskapskommisjonen Harald Sunde

Alle ressurser må nyttes

Dagens trusselbilde er ikke slik som tidligere med fred, krise og krig. Nå brukes virkemidlene på en helt annen måte med sammensatte trusler og påvirkningsoperasjoner, samtidig får klimaendringer større konsekvenser for oss alle. Nå er det et mer uklart skille mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Statssikkerhet er når hele staten er truet og forsvaret settes inn. Og samfunnssikkerhet er hele det sivile området. Og for eksempel i det digitale rom, er «krigen» i full gang.

– Industrivernet er en ubrukt ressurs og må benyttes i langt større grad. Beredskaps-Norge må bli kjent med industrivernet. Industrivernet teller nærmere 18 000 personer og er den største beredskapsressursen i landet vårt. Kun kommunalt brannvesen kan skilte med en slik spredt geografisk tilstedeværelse, men flere av industrivernet er også med i lokalt brannvesen. Vi må altså bli kjent med våre samlede beredskapsressurser for vi trenger alle og alle må jobbe på tvers av sektorene slik at vi får til samvirke, avslutter Harald Sunde.

Totalberedskapskommisjonen

Nedsatt av regjeringen i 2022 for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig.

Utvalget skal levere sitt arbeid juni 2023. Kommisjonen ledes av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.

Medlemmer:

• Ordfører Anne Rygh Pedersen, Tønsberg
• Sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen, Nittedal
• Konsernsjef Christian Stav, Steinkjer
• Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, Oslo
• Politimester Ellen Katrine Hætta, Sør-Varanger
• Direktør Jon Halvorsen, Nordre Follo
• Direktør Cecilie Daae, Oslo
• Forbundsleder Ola Yttre, Skjåk
• Sikkerhetsdirektør Elise Lindeberg, Lillesand
• Ordfører Ida Stuberg, Inderøy
• Styreleder Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum
• Professor Odd Jarl Borch, Bodø
• Statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker, Tromsø
• LO-sekretær Are Tomasgard, Lillestrøm
• Regiondirektør Tone Grindland, Stavanger

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2023.