Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (t.v.) mottar Totalberedskapskommisjonens rapport av kommisjonsleder Harald Sunde. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mottok Totalberedskapskommisjonens rapport av kommisjonsleder Harald Sunde mandag 5. juni.
«Industrivernet er ofte en lite kjent ressurs lokalt», står det i Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 Nå er det alvor.
– Det er Næringslivets sikkerhetsorganisasjon enig i og vi har derfor spilt inn forslag til kommisjonen og vi er glade for at våre forslag er tatt med i rapporten, sier direktør i NSO Knut Oscar Gilje.
«Overfor kommisjonen har NSO gitt innspill om at det er behov for å utvikle lokalt samarbeid og samvirke mellom industrivern og kommuner, og også mellom industrivern og nødetatene. Det er for eksempel ønskelig at offentlige beredskapsenheter informerer industrivernet om deres beredskapsplanverk. Kjennskap til beredskapsplaner, og flere felles øvelser lokalt, er viktig for det lokale samvirket og vil styrke beredskapen. NSO etterlyser også en nasjonal tilnærming til samvirkeøvelser, og fremhever viktigheten av at det også gjennomføres øvelser som involverer bredt nok, og hvor ulike forvaltningsnivåer deltar i øvelsen. En erfaring er at øvelser ofte nedprioriteres, og at en plan for samvirkeøvelser bør være forpliktende for relevante aktører».
NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid, 12.2.2 Næringslivets beredskapskapasiteter
I Totalberedskapskommisjonens rapport står det hvilken styrke industrivernet er:
«Industrivernet består av lokalkjente ansatte som er trent og utstyrt for å håndtere aktuelle hendelser på egen arbeidsplass. Det er over 1 200 virksomheter med industrivern i Norge. Til sammen er over 17 400 personer en del av et industrivern, i om lag 230 av landets kommuner. Det er industrivernpliktige virksomheter i alle landets fylker. Det er krav til at industrivernpliktige virksomheter skal gjennomføre risikovurderinger og kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje hos dem. Dette bestemmer hvordan de skal organisere, utstyre og øve sitt industrivern og sine lokale beredskapsressurser. [10] I 2022 var industrivernet i aksjon i 1 361 reelle hendelser, og det ble rapportert at 75 prosent av innsatsene hadde konsekvensreduserende betydning».
NOU 2023: 17 Nå er det alvor — Rustet for en usikker fremtid, 12.2.2 Næringslivets beredskapskapasiteter
– Vi håper kommuner, fylkeskommuner, Statsforvaltere, nødetater og departement gjør seg kjent med industri i Norge hva gjelder de farer industrien representerer og beredskapsressursen industrivernet utgjør. For som Totalberedskapskommisjonen skriver i rapporten er industrivernet en ressurs: «Industrivernet har personell med kvalifikasjoner og nødvendig utstyr tilpasset hendelsene som kan ramme virksomheten. Industrivernet kan også bistå i håndteringen av hendelser utenfor eget område. De har for eksempel personell som kan yte bistand ved skogbranner og andre større eller langvarige hendelser. (…) Enkelte industrivern har betydelig spesialkompetanse innen spesifikke kjemikalier og vil kunne være en regional og noen tilfeller nasjonal ressurs, for eksempel ved kjemikalieuhell», sier Gilje og refererer til Totalforsvarskommisjonens rapport.
