Skreddersy dialogen

– Industrivernet kan kanskje bli flinkere til å invitere politiet. Spør om politiet vil bruke industriområdet til å øve. Det er lettere for politiet å være med på øvelsene når de kan legge de inn i planene i god tid, sier Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet (POD).

Hun oppfordrer også til å øve hyppigere.

– Øvelsene trenger ikke være så omfattende. Det blir mer begrenset effekt av å øve sammen dersom det skjer bare annethvert år, sier Vangen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Øvingsutvalg og jevnlig dialog

– Industrivernet bør skreddersy dialogen opp mot de ulike politidistriktene da omfanget av de industrivernpliktige virksomhetene varierer fra distrikt til distrikt. Det er viktig å bli kjent med hverandre og å ha en arena der man har en jevnlig dialog. De lokale øvingsutvalgene er også en god vei å få kontakt med politiet på. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon er invitert inn i å delta i de lokale øvingsutvalgene og der kan man diskutere øvelser hos de industrivernpliktige virksomhetene, sier Vangen.

– Hovedredningssentralen har fulgt opp øvingsutvalgene under sine tilsyn med lokal redningssentral, men øvelser har en bredde utover det som defineres som redningstjeneste, sier Vangen.

Politidirektoratet har jevnlig dialog med blant annet lederne for politiets fellesoperative tjenester og problemstillinger som er relevant for hele politi-Norge kan løftes der. Hun legger til at Politidirektoratet ikke vil detaljstyre politidistriktene, men kan komme med anbefalinger. Politidistriktene gjør sine egne prioriteringer

– Selv om ikke politiet har øvd rettet mot akkurat det aktuelle objektet vil man ikke stå uten kunnskap i håndteringen. Politiet må gjøre prioriteringer. Og det kan bety at politiet ikke kan øve ofte ved hver eneste industrivernpliktige virksomhet i sitt distrikt, sier Vangen.

Hun understreker at en del av politiets arbeid er å ha kontakt med og forståelse for industrivernet.

– Kompleksiteten er stor ved mange virksomheter og det å lede en politiinnsats ved en slik virksomhet vil antagelig være svært krevende dersom man ikke kjenner den. I politiets beredskapssystem er det ulike fagområder. En av disse er storulykke der industrivernet er nevnt som en ressurs, sier Vangen.

Politiet må gjøre prioriteringer. Og det kan bety at politiet ikke kan øve ofte ved hver eneste industrivernpliktige virksomhet i sitt distrikt.

Beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen

POD vil ha en sterk redningsledelse

Når det skjer alvorlige hendelser som utfordrer beredskapskapasiteter i et distrikt skal Politidirektoratet hjelpe med å samordne, koordinere og prioritere kapasitetene. I tillegg må direktoratet jobbe opp mot departementet når større kriser skal håndteres.

– Politidirektoratet jobber med å etablere en nasjonal krisesituasjonsforståelse. Vi jobber på et overordnet nivå. Politidirektoratet deltar også i Hovedredningssentralens redningsledelse. Det betyr at vi har mulighet til å komme nærmere ressursene lokalt, som blant annet er industrivernet, og ser hvordan det fungerer i redningssammenheng, sier Vangen.

Det er politimesteren i Nordland politidistrikt og politimesteren i Sør-Vest politidistrikt som er gitt myndighet til å lede henholdsvis Hovedredningssentralen Nord-Norge og Sør-Norge.

Politidistriktene må ta kontakt på tvers

– Politiet vil nok alltid føle at man ikke klarer å delta overalt hvor det er ønsket fordi de aller fleste har behov for å samarbeide med politiet. Kritisk infrastruktur og storulykkevirksomheter er det viktig at politiet prioriterer, og politiet og industrien bør ha god kontakt. Industrien har nok rett i at det er for lite kontakt mellom dem og politiet. Men det skal være planer for å håndtere situasjoner i industrivernpliktige virksomheter, så politiet må ha et samarbeid med industrien for å sikre disse planene. Det er politiets jobb, sier Vangen.

Samvirke

Beredskapsdirektøren sier samvirke er en helt sentral del av politiets krisehåndtering.

– Vi trenger å jobbe mer med samvirke, særlig med den sikkerhetspolitiske situasjon vi nå står i, uttaler Vangen.

Hun understreker at det er et stort behov for samvirke mellom forsvaret og andre aktører i sikkerhetstjenesten.

– Finnes det noen mal for samvirke som Politidirektoratet kommuniserer til politidistriktene?

– Nei, men det er noen strukturer som skal ivaretas som understøtter samvirke. Politiet skal delta i fylkesberedskapsrådet og lokal redningsledelse. Men vi har ingen mal på hva som skal til for å få til samvirke. Sårbarhet og tema vil variere i de ulike politidistriktene, sier Vangen.

Samarbeid med private

– Det kan være utfordrende å trekke inn private aktører og myndigheter i beredskapsarbeid og bygge strukturer mellom dem. Derfor har ikke industrivernet vært høyt på agendaen til Politidirektoratet, men vi må se på private virksomheter som en del av den norske totalberedskapen, sier Vangen.

Hun har vært ett av medlemmene i Forsvarskommisjonen og har i den forbindelse besøkt Finland og sett på hvordan de har organisert totalberedskapen.

– I Finland er privat virksomhet tydeligere fremhevet som en del av den totale beredskapen. Vi har en vei å gå i Norge for å få trukket private aktører inn på en god måte. Årsaken til at problemstillingen ikke kommer godt nok opp hos oss er fordi vi ikke har så systematisk samarbeid med privatsektor. Men jeg mener private virksomheter også er en del av Totalforsvaret, mener Vangen.

Hun nevner også at det kan bli krevende å legge til rette for dialogen med myndighetenes allerede etablerte beredskapsstrukturer.

– Det kan bli krevende å sikkerhetsklarere private aktører med hensyn til gradert informasjon dersom virksomheter har for eksempel kinesiske og russiske eiere og interesser.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Ring beredskapsplanlegger

– Jeg vil anbefale industrien å prøve å finne et innslagspunkt for å opprette en dialog med politiet. Kanskje etablere kontakt med beredskapsplanleggere og diskutere både beredskapsplaner og øvelser. Planlegg i god tid. Industrivernet kan også be om møte med de fellesoperative enhetene og diskutere og samarbeide med dem, og undersøke hvordan de lokale øvingsutvalgene fungerer og prioriterer, sier Vangen.

De fellesoperative tjenester har et ansvar for hele beredskapsplanleggingen i distriktet, og skal gjennom blant annet beredskapsplanleggingen sikre at beredskapen ivaretas, sier Vangen.

Kjentperson

Vangen sier at industrien har et vell av objekter der mange kan være kompliserte innsatssteder.

– Det er derfor viktig for politiet å vite hvem som er kjentperson i industrivernet og hvem som er fagleder industrivern. Fagleder industrivern kan inngå i innsatsleder kommandoplass. Det er derfor viktig at kommunikasjonslinjene mellom politiet og industrivernet er åpne og gode. Man må ikke gi opp å få kontakt med politiet. Politiet samarbeider med mange aktører, og det er både tid- og ressurskrevende, sier Vangen.

Hun avslutter med å si Politidirektoratet er positive til å bidra til å dele kunnskap om industrivernet i etaten dersom det er ønskelig.

– Dersom Næringslivets sikkerhetsorganisasjon bidrar med kunnskap om hvor industrivernet har bidratt utenfor egen teig sammen med nødetatene og øvrig redningstjeneste, er det veldig nyttig kunnskap for politiet å ha. Det kan bidra til større forståelse for industrivernet kan benyttes som en ressurs i beredskaps- og redningstjenestesammeneheng, sier Vangen.

Vi ber industrivern å skrive inn til post@nso.no med eksempler på at dere er blitt bedt om å bistå nødetatene i innsats utenfor området deres.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2023.