Illustrasjonsfoto Foto: Karoline K. Åbyholm/NSO
Arbeidstilsynet har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hvor mange som jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og om arbeidsgivere har den HMS-opplæringen de skal ha ifølge arbeidsmiljøregelverket.
– Undersøkelsen viser et vesentlig forbedringspotensial blant norske virksomheter for mer systematisk forebygging av arbeidsrelaterte skader, sykdommer og plager, sier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.
Ifølge undersøkelsen sier åtte av ti virksomheter at de gjennomfører risikovurderinger, men kun fire av ti jobber systematisk med det.
– Omsatt i tall innebærer dette at om lag 135 000 av 226 000 virksomheter i norsk, landbasert arbeidsliv ikke jobber systematisk med risikovurderinger, sier Vollheim.
Større virksomheter jobber mer systematisk enn mindre
Undersøkelsen viser at det skorter mest på involvering av de ansatte og på dokumentasjon, her svarte henholdsvis 63 prosent og 64 prosent at de gjør dette som regel eller alltid. Dette betyr at en del virksomheter involverer eller dokumenterer, men de gjør ikke begge deler.
Et klart funn i analysen er at dess flere ansatte det er i en virksomhet, dess større er sannsynligheten for at den jobber systematisk med HMS-arbeidet.
– Dette er et funn som står seg selv når vi tar høyde for næring, alder, landsdel og økonomisk status for virksomheten, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.
Flere må ha opplæring i HMS-arbeid
For å kunne ivareta det systematiske HMS-arbeidet på en god måte, er det viktig at alle arbeidsgivere har HMS-opplæring, slik regelverket krever.
Hensikten med HMS-opplæring er at arbeidsgiver skal ha kunnskap om hvilke krav som gjelder, hva som skal til for å få et godt arbeidsmiljø og hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet i virksomheten. Plikten er personlig og kan ikke delegeres. Men også her er resultatene svakere enn forventet.
– Undersøkelsen viser at halvparten av arbeidsgiverne har fått HMS-opplæring på nåværende arbeidsplass, sier Vollheim.
Grunnlaget for industrivernet
Direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Knut Oscar Gilje, sier Arbeidstilsynets undersøkelse bygger oppunder erfaringene NSO har ute på tilsyn.
– Det er mange industrivernpliktige virksomheter – både mindre og større virksomheter – som er gode på risikovurderinger, men det er også mange som har et stort forbedringspotensial. Risikovurderingen er grunnlaget for beredskapsdimensjoneringen og dermed også industrivernet, så at denne er på plass er avgjørende for å kunne organisere en tilpasset egenberedskap, sier Gilje.
Fakta om undersøkelsen:
- Gjennomført av Kantar Public for Arbeidstilsynet
- 1019 respondenter
- Målet med undersøkelsen var å anslå hvor stor andel av norske landbaserte virksomheter som jobber systematisk med forebyggende HMS-arbeid i virksomhetene sine, i form av systematisk gjennomføring av risikovurderinger og risikoreduserende tiltak, og hvor stor andel ledere som har mottatt HMS-opplæring.
- I tillegg har undersøkelsen sett på hva som kjennetegner virksomheter som oppfyller kriteriene for disse indikatorene og ikke.
- Undersøkelsen satte disse kriteriene for risikovurdering og kartlegging:
- Risikovurderingene skal bygge på en kartlegging av arbeidsmiljøet.
- Kartlegginger og risikovurderinger skal gjøres med en viss hyppighet.
- De som utfører arbeidsoppgavene, det vil si verneombud, de ansatte selv eller en representant for disse, skal medvirke i prosessen.
- Kartlegginger og risikovurderinger skal dokumenteres skriftlig.