Droner over Norges største industriområde

– Droner er et kjempemessig verktøy, de er skreddersydd for beredskap. Droner er fremtiden. Vi får oversikt og kan vurdere angrep fra alle kanter. Vi får en langt bedre presisjon på håndteringen av hendelsen. Innsatsen blir mer effektiv og trygg, sier Morten Meen Gallefos.

Han sier brannvesenet er flinke til å bruke dronene. De brukes til «alt».

– Vi bruker dronene over industriparken Herøya og industriområdet Rafnes. Når vi trener og øver sammen med industrivernet bruker vi dem. Vi jobber med å installere og prøve ut målere som kan detektere forskjellige typer gasser og stråling, opplyser Gallefos.

Han legger til at restriksjonene som har vært for å bruke drone over Herøya har brannvesenet jobbet med å avklare slik at de kan fly over hele industriområdet.

– Det er viktig å bruke done, for her er det masse snadder! Grenland er Norges største risikoregion med de landbaserte anleggene med olje og gass og petrokjemi, maritim sjøtrafikk med nest flest kai-anløp i Norge, bare Oslo har mer. Vi har mye tungtransport på veiene og til sjøs. Nord-Europas største ammoniakktank har vi og. Herøya og Rafnes har alle typer kjemikalier. Vi må regne med å håndtere alt fra grunnstøting, industrihendelser, søk, CBRNE til skogbranner. Vi må tidlig inn med innsatsen med drone som et beslutningsverktøy, opplyser Gallefos.

Full city

Det var etter at bulkskipet MV «Full City» grønnstøtte i skjærgarden utenfor Brevik i 2009 at Gallefos forstod droner var fremtiden. Full City hadde 1154 tonn olje om bord da den skulle laste kunstgjødsel på Herøya i Porsgrunn. 27 tonn olje ble tatt opp i sjøoperasjon, 74 tonn tatt opp i strandoperasjon, 860 tonn ble pumpet fra havaristen og 191 tonn olje ble gjenværende i miljøet. Det ble levert ca. 3000 tonn oljegriset avfall til detonering. Sluttregningen for Full City-aksjonen ble på cirka 250 millioner kroner, opplyser Kystverket.

– Vi kjøpte den første dronen da vi så det var behov for det. Etter Full City og en rekke skogbranner forstod vi at droner gir oss et mye bedre beslutningsverktøy siden vi får inn visuell informasjon. Vi bruker droner taktisk i en hendelse. Vi får oversikt over et større område enn å stå på bakken. Vi får prioritert ressursene våre mer effektivt og kan sette inn tiltakene på en riktigere måte, sier Gallefos.

Omfattende

Brannsjefen sier det har tatt tid å bygge opp dronekompetansen. Den første dronen ble kjøpt inn to år tilbake. Gallefos sier 12 personer ble plukket ut til å bli utdannet som dronepiloter. Brannvesenet har laget en operasjonsmanual for dronebruken som måtte godkjennes av Luftfartstilsynet. Seks av pilotene holder til i Porsgrunn, de andre seks på Notodden. Pilotene såkalt RO3-sertifikat som gjør at de kan kjøre dronene på natten.

– Vi har god responstid i hele fylket med dronepiloter i nedre og midtre deler av fylket. Fra Notodden kan vi sende drone til Rjukan i Tinn om en isklatrer har falt. Vi kan faktisk finne folk i snøskred på Gaustatoppen og om de har havnet i Rjukanfossen nå som vi kan bruke drone. Det tar 45 minutter med blålys fra Notodden til Rjukan, sier Gallefos.

Interkommunalt samarbeid

Den nyeste og dyreste dronen ble kjøpt inn etter at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark innvilget søknaden fra IUA-Telemark om å kjøpe den i fjor. Dronene driftes gjennom et interkommunalt samarbeid, IUA-Telemark, der samtlige 17 kommuner i Telemark er med på spleiselaget. Brannsjefen vil ha med seg industrien også. Han er i god dialog med Herøya industripark om å bidra.

– Vi samarbeider godt med industrivernet på Herøya. Industrien ser nytten av dronene og deres deltagelse gir beredskapssynergier sammen med de offentlige beredskapsetatene. Gasslekkasjer kan detekteres raskt med drone, sier Gallefos.

(artikkelen fortsetter under bildene)

[smartslider3 slider=»3″]

Det varmesøkende kameraet gjør at brannvesenet kan se hvordan brannen utvikler seg da den detekterer varme i bakken. Dronen ser varmen i bakken, mens et menneske kan gå forbi uten å se det. Foto: Jan Kristoffersen/IUA-Telemark

Skogbrann og droner

Kombinasjonen av skogbrannhelikopter og drone er uvurderlig, mener Gallefos.

– Dronen kan fly over skogen som brenner og se hvor det er skogsbilveier i området slik at vi vet hvordan vi kan komme inn med personell og frakte inn utstyr. Oppstår brannen langs et kystområde kan vi se hvordan vi kommer frem og kan legge til med båt, sier Gallefos.

Det varmesøkende kameraet gjør at brannvesenet kan se hvordan brannen utvikler seg da den detekterer varme i bakken. Dronen ser varmen i bakken, mens et menneske kan gå forbi uten å se det.

– Begynner vi å grave i bakken som er varm, uten å vite det kan det begynne å brenne og brannen spre seg, forklarer Gallefos.

Avhengig av industrivernet

– Det skjer så absolutt uønskede hendelser i industrien. Vi bruker dronene når det er full industrivernutrykning, når industriens egenberedskap må i aksjon og setter redningsstab og innsatsleder-KO sammen med nødetatene, sier Gallefos.

Dronen kan dele bilder mens den flyr. Høyt oppi luften er det gjerne meget god dekning og nødetatene og industrivernet kan få fine oversiktsbilder.

110-sentralen i Tønsberg kan se bildene samtidig som brannvesenet i Porsgrunn. Det gjør at 110-sentralen raskere kan bistå med ressurser om det trengs. Industrivernet og brannvesenet er samlokaliserte på Herøya industripark og det er til stor nytte at begge parter ser de samme bildene. Fagleder industrivern er del av innsatsleder kommandoplass (ILKO). I ILKO er også nødetatene representert med innsatsleder brann, innsatsleder politi og innsatsleder førstehjelp. ILKO og redningsstab sitter sammen på Herøya og kan også se de samme bildene. Dette er spesielt for Herøya.

Fagleder industrivern er i innsatsområdet sammen med nødetatene, altså i ILKO, mens industrivernleder sitter i redningsstaben.

– ILKO og redningsstaben kan altså sitte og se på levende bilder fra Herøya. Industrivernet kan forklare oss situasjonsbildet. Vi er avhengig av industrivernet fordi de håndterer førsteinnsatsen, sier Gallefos.

Har det vært en gasslekkasje eller kjemiutslipp er brannvesenet avhengig av at industrivernet opplyser hvilke gasser eller kjemikaler det dreier seg om og hvordan disse håndteres.

– Vi er avhengig av kjentfolk når vi skal i innsats. Industrivernet kan informere oss om det vi ser på dronebildene og stenge av for eksempel kraner. Sammen kan vi prioritere våre ressurser på riktig måte og gjøre det som er viktig først, sier Gallefos.

Han understreker at industrivernets kunnskap er viktig for brannvesenet.

– Industrivernet kjenner egen virksomhet best. Vi jobber med industrivernet for å danne oss et felles situasjonsbilde. Det får vi aller best til ved å se på bilder. Da kan vi se om kart og terreng stemmer. Har vi ikke bilder så lager vi oss våre egne bilder, og da kan det bli stor forskjell på det du tror skjer og virkeligheten, mener Gallefos.

Nasjonal fagkompetanse

– Jeg skulle ønske det fantes en nasjonal fagkompetanse som kunne følge med på utviklingen av de aller beste løsningene og verktøy for Brann-Norge og informere oss om hvordan vi kan utvikle oss, sier Gallefos.

Han understreker at Kystverket er direktorat for akuttforurensning og har meget gode kart. Han mener brannvesen kunne ha nytte av å lære fra Kystverket og kanskje hadde kartinformasjonen Kystverket har være noe for brannvesenet og.

– Det bør i større grad være føringer fra staten om hva som forventes av oss. Det å ta i bruk ny teknologi for eksempel overlates til dugnad, som dronebruken. Jeg ønsker meg en nasjonal fagmyndighet som pådriver for å ta i bruk nye løsninger og jobbe for en delingskultur. Jeg vil gjerne samarbeide med andre brannvesen, regionalt og nasjonalt og med de andre nødetatene, understreker Gallefos.

Han mener det snakkes mye om at beredskapsressursene skal finne hverandre i vårt langstrakte land, men det legges for liten vekt på å dele kunnskap og erfaringer.

– Det er ingen som koordinerer samordningen. For at vi skal få til et samvirke må ressursene samordnes. Vi trenger flere samvirkeøvelser slik at vi blir kjent med hverandre og vet hva vi de andre aktørene kan. Dronebilder hjelper alle med å raskere oppnå felles situasjonsforståelse, uttaler Gallefos.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2021