Brann- og redningsvesenet må håndtere stadig mer komplekse hendelser. Foto: Oslo brann og redning
– Vi er avhengige av et brann- og redningsvesen som er der folk bor og ferdes, og som gir rask bistand når folk trenger hjelp – uansett når på døgnet en brann eller annen ulykke oppstår, sier statssekretær Hans-Petter Aasen i Justis- og beredskapsdepartementet til Brann & Sikkerhet, fagbladet til Brannvernforeningen.
Han opplyser at arbeidet vil bli påbegynt høsten 2022, men at form og innretning på gjennomgangen ennå ikke er endelig bestemt. Når arbeidet skal være fullført er heller ikke klart.
Nye behov og forventninger
Nyheten om gjennomgangen ble gledelig mottatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det har skjedd en utvikling i samfunnet om har gitt andre behov og forventninger til brann- og redningstjenesten.
– Brann- og redningsvesenet er en viktig ressurs nær folk i hele Norge. Vi håper at gjennomgangen skal se på hvordan man kan sikre en god fordeling av kapasiteter, kompetanse og oppgaver mellom kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå for å oppnå en robust løsning som ivaretar behovet i samfunnet, sier Johan Marius Ly, som er avdelingsdirektør i DSB til Brann & Sikkerhet.
Vil alle brannvesen takle en stor hendelse?
Ly mener brann- og redningsvesenet må håndtere stadig mer komplekse hendelser.
– Ressursmessig kan det være utfordrende for alle brann- og redningsvesenene å ha kapasitet og kompetanse innenfor alle behov som den kommunale ROS-analysen lister opp. Som eksempel kan vi se på behovene som oppstod ved katastrofen på Gjerdrum. Hvilke kapasitetsutfordringer hadde en slik hendelse gitt i en annen kant av landet? sier Ly.
Han mener spørsmålet bør inngå i den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningstjenesten.
Villere vær
– Norge har værmessige endringer, hvor vi ser utfordringer med villere og våtere vær, men også mer tørke. Befolkningen har en forventning til hjelp fra nødetaten når hendelsene oppstår. Vi forventer også større hendelser nasjonalt som vil kreve økt samhandling, koordinering og prioritering mellom kommuner, statsforvalter, andre nødetater og frivillige, uttaler Ly.
Nødvendig samlokalisering
Digitaliseringen i samfunnet har ført til økt behov for profesjonalisering av nødmeldingstjenesten. Digital deling av tidskritiske informasjon vil bidra til å redde liv.
– Fra 1. oktober blir det en 110-sentral i hvert politidistrikt. Samlokalisering av 110 og 112 er gjennomført i halvparten av politidistriktene, og resterende er i prosess, sier Ly.
Han mener at profesjonaliseringen av brann- og redningsutdanningen som vil skje ved den nye utdanningen ved Brann- og redningsskolen vil også være et etterlengtet kompetanseløft for å møte behovene i årene som kommer. DSB jobber med målsettingen om at de første elevene skal begynne utdanningen ved fagskolen i 2024.
Vi forventer (…) større hendelser nasjonalt som vil kreve økt samhandling, koordinering og prioritering mellom kommuner, statsforvalter, andre nødetater og frivillige
Johan Marius Ly, avdelingsdirektør Forebygging og sikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Naturlig at helseoppdrag øker
Mange brannvesen opplever at antallet helseoppdrag øker for hvert år.
– Dette er en kompleks utfordring. En rekke brann- og redningsvesen har tegnet avtale om «first responder»-tjeneste. Det vil si at kommunen har valgt å legge denne ekstraoppgaven på brann- og redningsvesenet. Da er det ikke unaturlig at antall helseoppdrag øker, informerer Ly.
Han legger til at i noen områder med deltidsbrannvesen oppleves økningen i helseoppdrag som utfordrende, mens i andre områder er ikke dette en problemstilling i det hele tatt. I utfordringene med økning i helseoppdrag ligger også et viktig kompetanseperspektiv.
– DSB forventer at dette blir belyst i den varslede helthetlige gjennomgangen av brann- og redningsområdet. Brann- og redningsvesenene er den mest desentraliserte nødetaten med egne forskriftskrav til dimensjonering i hver kommune, understreker Ly.
Forebygging blir viktigere
Det er tidlig å si noe om hvilken betydning gjennomgangen vil få for ressurstilfanget innen brannforebygging. Men med utgangspunkt i de utfordringene samfunnet står overfor og det risikobildet vi kjenner til i dag, blir forebygging stadig viktigere, sier Ly.
– Brann- og redningsvesenet har krav på seg til å utarbeide en forebyggende analyse og en beredskapsanalyse som grunnlag for en risiko- og sårbarhetsanalyse. Dersom brann- og redningsvesenet har utfordringer knyttet til for tette skott mellom forebygging og beredskap, kan dette være ett sentralt sted å starte på endringsarbeidet, svarer Ly på spørsmål om kommunikasjonen mellom forebyggende og beredskap i brann- og redningstjenesten er god nok.
Han understreker at DSB ser daglig effekten av god forebygging.
– Hvis vi kan forebygge at hendelser oppstår, så sparer vi samfunnet for tap av liv og store verdier. God forebygging kan oppnås med riktig fokus og tiltak. Det handler om oppdatert regelverk, om sentral, regional og lokal koordinering og prioritering innen brann- og redning og hos samhandlingspartnere, sier Johan Marius Ly.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 3 2022.