– Det var en del armer og bein. Det hele ble nesten litt tragikomisk.
Bjørn E. Berg humrer og rister litt småoppgitt på hodet når han snakker om industrivernet sin aller første øvelse. Spesialrådgiveren og sikkerhetsrådgiver Berg ved Horisont Miljøpark hadde ansvaret for å planlegge øvelsen, og han sier at alt som kunne gå galt gikk galt.
– Scenarioet var røykutvikling i bygget hvor vi håndterer farlig avfall, og jeg allierte meg med kollega Andreas som jobber i dette bygget som satte i gang en røykbombe for å gjøre det livaktig. Det var flere ting som gikk galt. Varslingen fungerte ikke, og det var mange som rett og slett ikke visste hva de skulle gjøre, sier Berg selvironisk.
Etter øvelsen i mai i år fikk industrivernet mange læringspunkter å ta med seg videre.
– Det at øvelsen ikke gikk som planlagt var egentlig veldig bra for da så vi med én gang hvor vi kan bli bedre, så sånn sett var øvelsen utrolig vellykket, sier Berg.
Utfordrende og sentral plassering
Med skogen på den ene siden og riksveg 4 og jernbanen på den andre ligger Horisont Miljøpark sentralt til like utenfor Gjøvik sentrum. Til sammen strekker miljøparken seg over en km og består av flere bygninger og lagerhaller. Den sentrale plasseringen kan også være en utfordring dersom det skjer en hendelse.
Vi hadde mye på plass knyttet til HMS og sikkerhet før vi kom innunder forskrift om industrivern, så det å etablere et industrivern og lage dokumentasjonen handlet egentlig kun om å samle det vi hadde.
Bjørn Berg, spesialrådgiveren og sikkerhetsrådgiver ved Horisont Miljøpark
– Vi er heldigvis ikke så langt fra brannvesenet, så dersom det skjer noe hos oss er de rimelig raskt på plass. Men hvis vi får en større brann kan det i verste fall være nødvendig å sperre av både riksvegen og jernbanen på grunn av røykutvikling og eventuelle nedfallsstoffer, sier Berg.
Industrivernet har definert brann i ulike bygninger som sine dimensjonerende uønskede hendelser.
– En brann i granulatteltene er det absolutt verste vi kan se for oss, og det kan i verste fall være full stans av anlegget i flere dager. I granulatteltene lagrer vi biologisk materiale, som er prosessert kloakkslam fra våre eierkommuner som ligger på mellomlager i påvente av godkjenning for utkjøring til landbruket. Dette materiale er så tørt at det er på grensen til selvantennelig og at det kan faktisk begynne å brenne hvis det blir tilført vann, forklarer Berg.
Faren for ulmebrann er dermed stor, og skrekkscenarioet er at en ulmebrann skal starte fredag ettermiddag og få ligge og ulme hele helgen. Berg forklarer at det ikke er mulig å ha branndetektorer i disse teltene fordi materialet støver og vil kunne ødelegge detektorene.
– Med så tørt materiale er det ikke mulig å ha brann- og støvdetektorer her. Sprinkling er heller ikke mulig fordi vann faktisk kan føre til brann. For å ivareta sikkerheten og beredskapen har vi en beredskapsvaktordning som skal påse at det ikke skjer noe. Det er også etablert egne prosedyrer for mellomlagring av materialet. På dagtid vil en eventuell ulmebrann kunne luktes i god tid før det blir en stor brann, så når det er bemanning i miljøparken er vi veldig påskrudd og oppmerksom på nettopp denne risikoen, sier Berg.
Tilgjengelig dokumentasjon
– Jeg er faktisk ikke en del av industrivernet, men jeg ble bedt om å bistå med oppstartsarbeidet og dokumentasjonen, bedyrer Berg ydmykt mens han slår på PC-en for å vise fram industrivernets dokumentasjon.
Horisont Miljøpark var én av dem som ble industrivernpliktige da det ble en endring i hvilke næringskoder som måtte ha industrivern. Denne endringen trådte i kraft ved årsskiftet 2020.
(artikkelen fortsetter under bildet)
– Da vi først fikk beskjed om at vi måtte ha industrivern ble vi først litt matte, men da vi satte oss ned for å se på det ble vi ganske letta for mye av dette har vi rutiner på fra tidligere, sier Berg.
Han har jobbet med sikkerheten i Horisont Miljøpark i over 20 år, og var en naturlig ressursperson da dokumentasjonen skulle lages.
– Vi fikk ikke startet med industrivern første året på grunn av pandemien, men vi har jobbet mye med dokumentasjonen etter det. Denne er tilgjengelig for alle og vi oppfordrer alle på virksomheten til å gjøre seg kjent med beredskapsplanen, sier Berg.
Legge inn avvik
Berg forteller at gode rutiner med avvikssystemet før de ble industrivernpliktige var en viktig faktor til at dokumentasjonen til industrivernet var ukomplisert å lage.
– Det kan være kjempevanskelig å beregne sannsynlighet for ulike hendelser, spesielt hvis de aldri har skjedd. Det må nødvendigvis bli noe synsing. Men hvis man har et godt brukt avvikssystem som grunnlag kan man si noe mer systematisk om sannsynlighet og konsekvens.
Han sier at avvikssystemet er hyppig brukt og at de ansatte oppfordres til å bruke det.
– Så det er ikke et mål for dere å ha null avvik?
– Absolutt ikke! Jeg prøver å skryte av folk så ofte som mulig når de bruker systemet og legger inn avvik. Det er kun da vi blir bedre. Vi prøver å ha en lav terskel for å legge inn avvik. Mange er kanskje også redde for å legge inn avvik fordi de da føler at de henger ut kolleger. Det hender at jeg er inne og redigerer meldingene slik at folk ikke skal følge seg uthengt, men det viktigste er at de som ser avviket ute legger det inn. Og at de legger inn bilder, for bilder forteller utrolig mye, sier Berg.
– Viktig oppgave
I den kompakte hallen med farlig avfall er det rent og ryddig med alt fra malingspann, brannslukningsapparater og lithium-batterier oppbevart i tilpassede beholdere. Som driftsoperatør ved miljøstasjonen for farlig avfall er Andreas Engen Giæver ansvarlig for å sortere det som kommer inn. Han er også med i industrivernet.
– Jeg synes det er flott å få være en del av industrivernet. Det er en veldig viktig oppgave, sier Giæver.
Det var Giæver som satte i gang røykbomben på den tidligere omtalte øvelsen i mai.
(artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi får satse på at øvelsen som vi skal ha for industrivernet i høst går litt bedre enn den tidligere i år, sier Berg.
– Ja, veldig synd gopro-kameraet ditt ikke fungerte, Bjørn, sier Giæver.
– Det hadde blitt en artig film å vise på julebordet, ler Berg.
Jeg synes det er flott å få være en del av industrivernet. Det er en veldig viktig oppgave.
Andreas Engen Giæver
Øvelse på Kahoot!
Berg innrømmer at han kanskje var litt ambisiøs siden den første øvelsen for det nyetablerte industrivernet var en såkalt fullskalaøvelse. Generelt oppfordrer NSO industrivern å beherske mindre kompliserte øvelsesformene før dere setter i gang med en fullskalaøvelse.
– Selv om øvelsen ikke gikk som planlagt fikk vi mange læringspunkter, så for oss var ikke øvelsen mislykket, sier han.
I ettertid har industrivernet også hatt en diskusjons- og kjentpersonsøvelse i form av en Kahoot! (et opplærings- og quiz-verktøy, jour.amn.). Her fikk industrivernet spørsmål om beredskapsplanen og om anlegget, så resultatet ble mange gode diskusjoner og aha-opplevelser for flere av medlemmene.
– Vi hadde blant annet spørsmål om hvor utstyr er plassert, og her var det mange som svarte feil selv om de går fordi utstyret nesten hver dag. Så det var en nyttig øvelse og oppfriskning for industrivernet, og å bruke Kahoot! på øvelsen fungerte veldig bra, sier Berg.
Samlet dokumentasjonen
NSO var på tilsyn med industrivernet ved Horisont Miljøpark før sommeren, og med null avvik er Berg fornøyd med bekreftelsen om at de er på riktig vei med egenberedskapen.
– Vi hadde mye på plass knyttet til HMS og sikkerhet før vi kom innunder forskrift om industrivern, så det å etablere et industrivern og lage dokumentasjonen handlet egentlig kun om å samle det vi hadde, sier Berg.
Han forteller at folk på virksomheten er positive til industrivern, og at det er viktig å være trygg på arbeidsplassen.
– Det er mye som kan skje hos oss og vi håndterer mange forskjellige og farlige stoffer. Derfor er det viktig at vi er forberedt og kan håndtere hendelser raskt dersom det skjer noe, sier Berg.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 3 2022.