Illustrasjonsbilde. Foto: Eszter Miller/Pixabay
Skrevet av Jørgen Melau, Forsvaret
Det er relativt mange prosesser som skjer med kroppen når man faller i kaldt vann. Av og til og for noen, kan det være farlig. Drukningsprosessen består av en rekke fysiologiske faktorer, og jeg tenkte jeg skulle gi en oppsummering av disse her. Det har stor betydning når vi skal forsøke å redde noen som er i ferd med å drukne.
Først av alt – drukning ser ikke ut som på film. Et drukningsoffer er vanligvis helt stille. Et drukningsoffer roper ikke eller vinker sjeldent på hjelp. Man er ikke i stand til det, fordi kroppen konsentrerer alle kreftene sine til å holde seg i live. Dette er det viktigste du må huske. Vær derfor spesielt oppmerksom på de som blir liggende helt stille i vannet.
En drukning deles inn i fire faser. Det er viktig kunnskap for å kunne forebygge drukning.
1. Med det samme man faller i vannet, vil det oppstå kuldesjokk.
Puste- og hjertefrekvens øker. Dette skjer i de første par minuttene. For mange sårbare personer kan dette være farlig. Mange drukningsdødsfall skjer allerede her. Når pustefrekvensen øker ukontrollert, er det også lett at man inhalerer vann. Og økt hjertefrekvens øker faren for farlige hjerterytmer.
2. Etter noen minutter begynner musklene i kroppen å bli kalde.
Da får man etter hvert store utfordringer med svømmeteknikk og mulighet til selvberging. Det vil bli vanskeligere å svømme til land. Fingrene begynner å fungere dårligere, noe som gir problemer med finmotorikk. De blir for eksempel vanskeligere å bruke nødutstyr, som å ta på seg redningsvest, åpne en pakke med nødbluss eller klatre opp en stige.
3. Nedkjøling av kroppstemperatur (Hypothermi) tar relativt lang tid.
Dette er den tredje fasen i en drukning, og vil vanligvis ikke skje før tidligst etter 15-20 minutter. Kroppstemperaturen vil bli gradvis kaldere etter dette. Jo lenger man er i vannet, jo kaldere vil man bli.
4. Når redningen kommer, vil man gå inn i redningsfasen.
Da kan man oppleve at sirkulasjonen kollapser i forbindelse med redningen. Man kan også oppleve at kroppstemperaturen synker etter at personen er tatt ut av det kalde vannet (afterdrop).
Alt dette er faser i en drukning. Det er om å gjøre å stoppe fasene i en drukning så tidlig som mulig, og dermed forebygge drukningsdød. Å ta vare på noen som har falt i vannet tar utgangspunkt i disse fasene.
Først og fremst må man få offeret ut av vannet. Pass på at du selv ikke faller i vannet og blir et offer. I den første fasen er hjertestans en fare og din arbeidsplass bør ha en hjertestarter tilgjengelig.
Når du har fått offeret opp av vannet, så må offeret tørkes. Man taper svært mye varme hvis man er våt. Du bør derfor sørge for at offeret får av seg våte klær, tørkes og får på seg tørre klær. Deretter kan offeret pakkes inn med litt ekstra varme, for eksempel i en jervenduk, sovepose eller ekstra klær. Er offeret veldig kaldt eller skadet, kontaktes legevakt eller ambulanse. Hvis offeret har nedsatt bevissthet eller har større skader, skal ambulanse tilkalles på 113.
Jeg anbefaler også at bedrifter med virksomhet i nærheten av vann øver spesifikt på vannredning. Hvis man ikke har øvd på å redde en person opp fra vannet, kan dette faktisk være ganske krevende. Lag noen enkle øvelser der man lar en ansatte kontrollert ligge i vannet, for deretter å redde denne opp. Vær veldig oppmerksom på sikkerhet til alle involverte under slike øvelser! Og man trenger ikke gjøre øvelsene i spesielt kaldt vann eller dårlig vær i starten. Enkle, varierte øvelser med jevne mellomrom vil øke sikkerheten i bedriften betraktelig.
Jørgen Melau
Jørgen Melau har en doktorgrad i fysiologi.
Han jobber nå i Forsvaret der han forsker på temperaturfysiologi, nedkjøling og blødningskontroll.
Han har bakgrunn som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2023.
