Redningsstab

En godt forberedt redningsstab er avgjørende for at innsatspersonene skal kunne håndtere en større hendelse på best mulig måte.

Redningsstaben er virksomhetens strategiske ledelse ved en uønsket hendelse. Andre benevnelser på denne funksjonen kan være redningsledelse, krisestab eller kriseledelse.

Redningsstaben er bindeleddet mellom taktisk nivå og strategisk nivå i virksomheten. Staben er strategisk og har normalt kommunikasjon med fagleder industrivern i innsatsområdet. Staben skal støtte fagleder industrivern og bidra med informasjon for å ta gode beslutninger i innsatsleder KO (ILKO). Den skal fremskaffe ressurser etter behov og holde kontakten med myndighetene, eksterne aktører og andre interessenter.

For å fungere må kommunikasjonen mellom nivåene være god. Det er både staben selv og ledelsen på taktisk nivå sitt ansvar å sørge for at strategisk ledelse danner seg et riktig bilde slik at de har rett forståelse av hendelsen. Staben opererer ofte et stykke fra hendelsen og vil i de fleste tilfeller ikke ha direkte innsyn. Vi kan si at staben er «blind».

Redningsstaben bør bestå av personell med lederansvar som har god kunnskap om virksomheten. Det er viktig at redningsstaben har nødvendig kunnskap om virksomhetens farer og risiko og beredskapsplan. Redningsstaben bør kjenne til prinsippene og terminologien som gjelder for redningstjenesten for å kunne samarbeide beste mulig med nødetatene og andre eksterne ressurser.

Staben er en del av industrivernet

Redningsstaben er en del av industrivernet og egenbeskyttelsen og etableres når en hendelse oppstår. Gjennom grundige forberedelser og trening er det mulig å være i forkant av situasjonen og kunne styre utviklingen i ønsket retning. Når en hendelse oppstår vil arbeidet som gjøres i første fase prege hele utviklingen av krisen. Det er i mange tilfeller bestemmende for hvorvidt man klarer å få kontroll over situasjonen eller ei. På beredskapsspråket kalles dette tidsvinduet den gylne time eller minutter. Tiden er knapp, og situasjonen ofte uoversiktlig. Prinsippet omtales ofte som proaktiv metode eller ledelse. Det betyr å reagere og handle i forkant for å unngå at noe uønsket skal skje i håndteringen av hendelsen. Dette krever gode forberedelser, fagpersoner og verktøy. Et viktig verktøy er beredskapsplan som bør si noe om mulige konsekvenser av uønskede hendelser og hva som er potensiale i disse. Det er umulig å forutsi tidspunkt og alvorlighetsgrad for uønskede hendelser, men det er mulig å styre utviklingen.

Forslag til funksjoner og organisering av stabsrom. Forslaget er basert på modellen som blir brukt under NSOs SIMKAT-kurs.

Mediehåndtering

En del av redningsstabens oppgaver er å håndtere henvendelser fra media. Man kan ikke unngå pressen når det går galt, så det beste er å være i forkant og sørge for at dere styrer informasjonsflyten. Det er ikke bare krisen i seg selv, men også hvordan dere takler den som vil påvirke virksomhetens omdømme i ettertid.

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har laget følgende oppskrift på enkel kommunikasjon:


Nytt fagblad: Sikkerhet og beredskap

Vårt digitale fagblad Sikkerhet og beredskap er fullspekket av aktuelle og varierte saker om industrivern, beredskap, sikkerhet og samvirke. Her finner du både nyhetssaker, fagartikler og reportasjer fra industrivernpliktige virksomheter. Målgruppen for sikkerhetogberedskap.no er industrivernpersoner og andre ansatte i industrivernpliktige virksomheter, nød- og beredskapsetatene, tilsynsmyndigheter, organisasjoner, frivillige og institusjoner som interesser seg for samvirke.