Bildetekst: Prosjektkoordinator Jon Halvorsen med Håndbok for redningstjenesten – Systembeskrivelse – prinsipper – verdier.
Foto: Privat
Redningstjenesten i Norge samles for første gang i et bokbind som beskriver roller, ansvar og oppgaver. Boken skal forklare hvordan redningstjenesten skal utføre sitt oppdrag.
Industrivernet trekkes frem i Håndbok for redningstjenesten – Systembeskrivelse – prinsipper – verdier som en langt på vei ubenyttet ressurs Prosjektkoordinator for boken, Jon Halvorsen, mener at industrivernet vil bli langt synligere.
– Industrivernet kjenner til hvor uønskede hendelser i en virksomhet kan oppstå og hvordan industrianlegget ser ut. Industrivernet er trent på å utføre førsteinnsatsen og samarbeide med redningstjenestene når denne er på plass. Industrivernet har kompetanse om virksomheten som brannvesenet trenger for å gjøre arbeidet raskt og sikkert, og det igjen kan bety liv spart. Fra tid til annen utfordres industrivernet til å støtte nærmiljøet. Dette kan det bli mer av i fremtiden, sier Halvorsen.
Målet med boken at formelle regler og beste praksis skal møtes. Kart og terreng for å bruke det bildet skal stemme, forklarer Halvorsen.
Samvirkeprinsippet er bærebjelken i redningstjenesten. Ressursene skal finne hverandre og jobbe sammen.
– Det unike med den norske redningstjenesten er at vi er alle avhengig av hverandre. Vi er et land med generalister som alle kan noe og er viktige brikker i et puslespill. Politiet er i mange sammenhenger en meget viktig aktør i redningstjenesten. Men dersom det brenner i en plattform i Nordsjøen trengs andre som Hovedredningssentralen, understreker Halvorsen.
Han legger til at Norge er unikt da redningstjenestene består av offentlige etater, private virksomheter og frivillige organisasjoner. Til sammen blir dette den norske redningstjenesten.
– Norsk redningstjeneste har en unik kvalitet fordi den sørger for god beredskap i hele landet. Dette er krevende fordi vær og landskap endrer seg dramatisk. Det er her de frivilliges kompetanse kommer inn som alfa omega. Frivillige forvalter lokal kunnskap, slik som sjøredning gjøres av Redningsselskapet, forklarer Halvorsen.
Han legger til at i mange andre land er det profesjonelle aktører som enten utfører maritime eller landbaserte redningsoppdrag, mens i Norge sees redningstjenesten som en felles ressurs.
I disse dager er et felles ressursregister i ferd med å bli tatt i bruk for den norske redningstjenesten. Virksomheter som brannvesen, politi, industrivernpliktige og frivillige organisasjoner kan legge sine mannskap, materiell og utstyr i en database med posisjonering. Nødmeldesentralene får dermed bedre oversikt over hvor ressurser finnes når ulykken rammer.
Faktaboks
- Boken gis ut av Hovedredningssentralen. Justis- og beredskapsdepartementet er oppdragsgiver.
- Med på laget er resten av de sentrale aktørene Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Sivilforsvaret, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Språkrådet og frivillige organisasjoner.
- Den skal revideres hvert tredje år og være et levende dokument.
- Boken er tenkt som motivasjon og at dette vil føre til diskusjoner over det ganske land om hvordan den norske redningstjenesten kan bli best mulig.