Foto: Preben Olsen/Huntonit
Skal industrivernet lykkes må ledelsen med. Industrivern koster penger, men en ulykke koster mer.
– Ledelsen ser ofte kostnader, og en brann kan koste enormt med penger for bedriften. En brann kan forårsake så store skader at en bedrift kanskje aldri kommer i gang igjen, for ikke å snakke om de menneskelige og økonomiske kostnadene en personulykke har. Forebyggende arbeid koster penger, men det lønner seg i det store bildet. Et godt oppegående industrivern kan redusere skadene, sier Preben Olsen, nestleder i industrivernet i Huntonit.
Olsen sier han har lært av sin læremester Steinar Fredriksen, industrivernleder, at toppledelsen i virksomheten er ansvarlige for beredskapsarbeidet og må budsjettere penger til industrivernet. Han sier Fredriksen har hatt mye kontakt med ledelsen, og han akter å gjøre det samme. Ledelsen blir også inkludert på noen øvelser i løpet av året.
– Steinar har vært i industrivernet på Huntonit i 45 år. Det er over halvparten av tiden industrivernet har eksistert i Norge! Han har lært meg å være ydmyk i jobben og se en sak fra flere sider. En god sjef har jobbet på gulvet. En leder må vite hvordan man jobber operativt for å forstå hvilken innsats som må settes inn for å takle en uønsket hendelse, mener Olsen.
– Vær et medmenneske
Olsen begynte med sommer- og helgejobber på Huntonit i 1999 mens han tok IKT-Driftsoperatør fagbrev. Fra 2005 ble det fulltidsjobb som prosessoperatør på forskjellige maskiner som freser og pakkeanlegg. Han har vært røykdykker og brannkonstabel i Kristiansandsregionen brann og redning, avdeling Vennesla siden 2012 der han jobber deltid, og røykdykker i Huntonits industrivern siden 2013. Nestleder i industrivernet ble han i oktober i fjor.
– I 2015 hadde vi en alvorlig truckulykke. En kollega ble påkjørt. Han er tilbake i fullt arbeid, og nesten helt frisk. Da ulykken skjedde var vi en god gjeng fra industrivernet og andre ansatte som satt og pratet med ham og sørget for å holde ham varm til luftambulansen kom. Det er viktig å være et medmenneske. Egentlig bare være der for de som trenger det, sier Olsen.
Mental forberedelse
Han har tro på å øve, for alle ulykker er forskjellige. Det er et ønske å få til minst en årlig øvelse med markører som er sminket og oppfører seg så realistisk som mulig, slik at industrivernet er forberedt på slike inntrykk.
– En blir fort satt ut om en ikke har vært med på slikt før. Man må lage seg et bilde av hva er det verste som kan skje og øve på nettopp det. Det å være mentalt forberedt den dagen ulykken skjer er en stor fordel, mener Olsen.
Han legger til at å håndtere en uønsket hendelse er en stor jobb og tar mange timer. De som har gjort en innsats skal gjennom samtaler om hva som har skjedd. De må debriefes.
– Det er ofte den mest krevende del av jobben. Når adrenalinet senker seg etter innsats og de involverte kommer sammen for å evaluere og snakke om det som har skjedd, det er en jobb det og, mener Olsen.
Han ser veldig lyst på å fortsette jobben med industrivernet og de utfordringene det måtte gi. Han sier industrivernet har en fantastisk bra kompetanse med blant annet tre profesjonelle røykdykkere fra Kristiansandsregionen brann og redning. Og med ledelsen på laget, vil dette bli en spennende fremtid, avslutter Olsen.
