Snakk deg gjennom det som har skjedd

Foto: Equinor

Equinor har lang erfaring med etterarbeid etter ulykker. Snakk gjennom det som har skjedd sammen med kollegaene på jobb – og unngå å ta det med deg hjem.

– Ikke tenk for vanskelig. Det viktigste er å sette av tid slik at folk har anledning til å samles, sette seg ned og snakke med hverandre om det man har opplevd. Mentalt etterarbeid kan fremstå komplisert, men vi ønsker å forenkle dette. Jo flinkere vi er til å komme raskt tilbake til normalsituasjonen igjen, jo bedre er det som oftest for de som har vært involvert. I neste rekke har det også en positiv effekt for selskapet, sier Ola Anders Skauby, personalberedskapsansvarlig i Equinor.

Han og kollegaene i selskapets beredskapsavdeling reiser rundt i 30 land i verden der Equinor har aktivitet, for å trene og øve ansatte i beredskap. En del av dette er å skape mer forståelse for tilrettelegging av å drive etterarbeid etter uønskede hendelser.

– Det er viktig for oss som selskap å ta vare på de som deltar i beredskapsarbeidet. Dette er i tråd med verdiene våre; åpen, samarbeid, modig og omtenksom, understreker Skauby.

Teknisk gjennomgang

– Arbeidet etter en beredskapshåndtering handler om normalisering, læring, evaluering og ivaretakelse. Dette arbeidet deler vi gjerne i to, hvor del en er gjennomgang av selve hendelsen og del to har fokus på opplevelsen av å være i innsats. Avhengig av hendelsens karakter og alvorlighetsgrad avgjøres valg av etterarbeid. Dersom det vurderes som viktig starter vi gjerne med en teknisk gjennomgang for å oppnå organisasjonslæring. Deretter er det mer fokus på det vi kan kalle psykologisk førstehjelp, sier Eli Karin Midtun i Corporate Emergency Response i Equinor.

Den tekniske gjennomgangen går blant annet gjennom følgende spørsmål:

• Hva skjedde?
• Hvorfor?
• Hva fikk vi til under innsats? Hva gikk bra?
• Hvilke metoder og verktøy fungerte?
• Hva kan vi gjøre annerledes?
• Var det misforståelser blant innsatspersonell, slik at vi identifiserer oppfølgingsbehov?
• Var det teknisk utstyr som ikke fungerte?
• Var det et gap mellom planverket vårt og ønsket handling?

Etter en teknisk gjennomgang skrives det en rapport.

Hvor omfattende de forskjellige delene gjennomgås avhenger også av hendelsens omfang og alvorlighetsgrad. Hovedtanken er å oppnå læring slik at vi er bedre rustet om det skulle oppstå en ny hendelse som krever beredskapsinnsats, opplyser Skauby.

Defusing og debriefing

Etterarbeidet med de psykologiske konsekvensene etter hendelser kaller vi gjerne for psykologisk førstehjelp. Denne typen samtaler har som formål å redusere mentale reaksjoner og kan tilbys i tre ulike former, forklarer Skauby.

1. Defusing: Skjer nokså umiddelbart etter hendelsen. Målet er å snakke ut med kolleger man har vært i innsats med for å skape forståelse for hva som har skjedd, avlaste og lufte, ut med andre ord. Samtalen er uformell og har som hensikt å lette overgangen for den enkelte til å gå hjem.
2. Debrief: Er en mer formalisert og strukturert gjennomgang av innsatsen, gjerne med tilrettelegging fra psykolog. Den skjer ofte litt i etterkant av hendelsen og forbeholdes større og alvorligere hendelser der det er viktig å ta tak i inntrykk og opplevelser. Hensikten er å sammen bearbeide hendelsen for å skape både en felles og individuell forståelse for hva som har skjedd, herunder både egne og andres reaksjoner.
3. Individuell oppfølging: Det er viktig å være oppmerksom på at debriefing ikke alltid er nok. Enkelte kan ha vært utsatt for en stor belastning og kan derfor ha behov for individuell oppfølging hos psykolog. Da tilrettelegger vi for det, sier Eli Karin Midtun.

Lukk sløyfen

Skauby understreker at Equinor har en lang tradisjon for å drive med etterarbeid. Helikopterulykken fra 1997 i Norne der 12 personer mistet livet, la fundamentet for dette etterarbeidet. Han mener det er en god kultur i selskapet for å lukke såkalte sløyfer etter at noe har skjedd på jobb.

– Vi har i stor grad etablert en forventning i innsatsen at vi snakker oss gjennom ting i etterkant for å oppnå bedre læring og ivaretakelse av den enkelte, understreker Skauby.

Han legger til at ettersamtalene har til hensikt å lette litt på trykket, legge igjen litt av opplevelsen, slik at ansatte ikke tar med seg alle inntrykkene hjem.

– Ettersamtalene favner bredt. Alle må gjennom dem. Jeg jobbet på pårørendesenteret under og etter terrorangrepet i In Amenas, og selv de som hadde støttefunksjoner, det vil si de som ikke var i direkte berøring med håndteringen av situasjonen eller de berørte, ble tatt med på debrief. Disse samtalene er et bredt tilbud for å favne alle, sier Skauby.

– Økt fokus på krisehåndtering

Eli Karin Midtun legger til at enkelte ansatte kan ha bruk for en mer metodisk tilnærming etter en hendelse, avhengig av hvor tett på ulykken de var. Store og alvorlige hendelser som terrorangrepet i In Amenas og helikopterulykken i Turøy krevde at ansatte fikk tilbud om samtaler, debrief, i opptil flere uker etter at hendelsene hadde skjedd.

– Dette er et felt som har utviklet seg de siste 20-30 årene, og Norge har noen av de ledenede kompetansemiljøene på fagområdet, som vi i Equinor har tett kontakt med. Det er blitt en aksept for at hendelser kan føre til tøffe psykiske påkjenninger, og da gjelder det å få tilbake evnen til å leve et normalt liv så raskt som mulig. Vi er blant annet opptatt av at ledere følger opp og er oppmerksomme på personell som har vært i innsats, opplyser Midtun.

Hun legger til at Equinor har inngått samarbeidsavtaler med Senter for Krisepsykologi i Bergen, som har et stort internasjonalt nettverk og hentes inn etter behov. Selskapet har også en global avtale med den norske sjømannskirken, samt lokale og regionale avtaler om bistand. Midtun sier at Equinor er også opptatt av å følge med på forskning som gjøres med hensyn til operasjonell psykologi for å være oppdatert på det siste nye innen fagfeltet. Amerikanske, britiske og norske spesialstyrker har gjort mye arbeid på stressledelse.

Hun fremhever også de norske offentlige redningsetatene og mener det er viktig at det har blitt et økt fokus på krisehåndtering i kommune-Norge.

– Viktigheten av god psykososial oppfølging for den enkelte som har vært involvert i hendelse kan ikke understrekes nok. De siste 10-15 årene har vi som land opplevd flere tragiske hendelser. Mange kommuner har hatt bratte læringskurver, mener Midtun.

Innsats på laveste nivå

Samtalene etter hendelsen avhenger av hvilken type innsats som settes inn. Innsatsen deles i tre og det trenes ofte og mye på hvert enkelt nivå på verst tenkelige utfall, «worst case»-scenario:

1. Førstelinjetjenesten: Skjer det noe på Equinors landanlegg er det industrivernet som har ansvar for beredskapen frem til nødetatene ambulanse, brann og politi kommer og arbeider sammen med dem. Skjer en uønsket hendelse i et kontorbygg er det i hovedsak offentlige redningsetater som kommer. På en plattform er det eget innsatspersonell, inklusive røykdykkere, som holder stand til bistand kommer fra redningshelikopteret fra 330- skvadronen.
2. Andrelinjetjenesten: Holder det ikke med førstelinjetjenesten, blir andre- linjetjenesten satt inn og tilbyr støtte til førstelinjen og har ansvaret for den operasjonelle beredskapen. De vil etablere mottakssenter, pårørendetelefon, koordinere båter og offshore.
3. Tredjelinjetjenesten: Er den strategiske kriseledelsen som består av selskapets ledelse. De yter bistand til andrelinjetjenesten. Kriseledelsen vil ha en mer overordnet strategisk tilnærming og langsiktig håndtering.

Skauby forteller at organiseringen av Equinors beredskap varierer noe fra lokasjon til lokasjon i verden, blant annet ut fra hva slags aktivitet og risiko det er på stedet der selskapet opererer.

– En hendelse håndteres på lavest mulig nivå, nærmest mulig hendelsen. Dersom nivåene over førstelinjetjenesten settes inn er det blant annet for å yte bistand dersom de har bruk for støtte. Systemene våre er skalerbare og tilpasset ulike kulturer, uttaler han.

Han er glad for å dele Equinors kunnskap på mentalt etterarbeid og understreker verdien av å dele erfaring, både fra krisehåndtering og oppfølgingen etter innsats.