Foto: Brannmenn mot Kreft
Foreningen Brannmenn mot kreft, kjemper for at kreft hos norske brannkonstabler blir godkjent som yrkesskade.
– Hver fjerde brannkonstabel må regne med å få kreft. Det vil si 25 prosent eller mer vil mest sannsynlig få kreft. Vi vil fortsette å slukke branner, men da må vi gis muligheten til å ta vare på oss selv, sier Torkjell Helle, kontorleder i den frivillige organisasjonen dannet av og for brannfolk.
Han fortviler på vegne av norske brannfolk, og kjemper gjennom Brannmenn mot kreft for at yrkesskadelovgivningen endres.
– I Norge diskuterer vi om vi har råd til å ta vare på livredderne. Kommunale politikere forstår ikke hvilke farer deres lokale brannfolk utsettes for når det ikke tilbys rens av utstyret brukt i innsats, mener Helle.
– Ingen krangler om årsak
Han forteller at i Australia, Canada, og USA godkjennes kreft hos de som jobber eller har jobbet i brannvesenet som yrkesskade.
– Ingen krangler hvordan de har fått kreften. Alt av papirarbeid sklir gjennom hva gjelder helse. Norge ligger langt etter, sier Helle.
Han forklarer at røyk, sot og flammer som en brannkonstabel eksponeres for, reduserer livskvaliteten og kan føre til kreft. Han har selv yrkesrelatert kreft.
– I 3,5 år har jeg kjempet for å få yrkesskadeerstatning. Jeg er ikke i mål med kampen enda. Jeg har fått statusen yrkesskade, men den økonomiske erstatningen har jeg ikke fått, den ligger som en åpen sak i NAV systemet. Jeg mottar stadig avslag i saken. Flere tidligere brannfolk jeg kjenner har dødd mens de har kjempet mot dagens yrkesskadesystem for å få økonomisk erstatning. Mange gir opp. Folk bruker så mye energi på det og orker ikke mer, forteller Helle.
Han sier seks til åtte år i papirmøllekø er for lenge for brannfolk å vente. Det er ikke lett å bevise at innsatsen en utførte 20-30 år tilbake førte til at en fikk kreft. Vi førte aldri logg for når vi var ute og slukket hva, eller hvor lenge vi holdt på, sier Helle.
Industrivern også i risikogruppen
Industrivernet rammes også av giften.
– All eksponering av røyk er farlig. Det meste av det vi får gjennom kroppen vår er gjennom huden. Når du er inne som røykdykker går det gjennom huden. Per i dag greier vi ikke å unngå at partiklene går gjennom bekledningen, og til huden og videre inn i kroppen og blodet, informerer Helle.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt, i samarbeid med Kreftregisteret, utfører tester hos røykdykkere i Oslo og Romerike. Det er funnet stoffer i urinen, blant annet benzen. Testene konkluderer at dette kom av innsatsen brannfolk hadde gjort i forbindelse med slukkearbeid. Han forteller at det ikke foreligger samme grad av forskning på hvordan kvinnelige brannfolk reagerer på de giftige partiklene, men antallet kvinner med brystkreft i brannvesenet er høyere enn ellers, viser internasjonal forskning.
– Mange av de som er deltidsansatt i kommunale brannvesen er også i industrivernet. Disse regnes også innenfor risikogruppen for at de kan bli rammet av yrkesrelatert kreft, understreker Helle.
– Tungrodd system
I 2011 og 2012 hørte to brannkonstabler fra Bergen, Tommy Kristoffersen og Vegard Aslaksen, på foredrag i henholdsvis Australia og Canada om yrkesskadelovgivning for brannfolk. Foredragene forklarte og viste til forskning og resultater at et yrke i brannvesenet øker risikoen for å få kreft. I 2014 ble det holdt et seminar om temaet i Bergen. Senere samme år, 9/11 ble organisasjonen stiftet. Helle forteller at dagen for terrorangrepet mot tvillingtårnene i New York var inspirasjonen for å stifte organisasjonen. 343 brannfolk døde i innsatsen med å slukke og når tårnene raste sammen. I ettertid har flere tusen brannfolk fått påvists følgeskader som kreft av etterarbeidet. Mange er døde og mange lider, forteller Helle.
– Det norske systemet er så tungrodd. Yrkesskadesystemet fungerer ikke. Det er et sjokk å få beskjed om at en har kreft. Det er enda mer grusomt når man må kjempe for å få ting gjennom hos myndighetene. Det må gjøres noe med dette, for vi vil fortsette å slukke branner, sier Helle.
Han begynte i brannvesenet i 1980. I 20 år var han i operativ tjeneste før han gikk over til 110 sentralen. I 2015 fikk han kreftdiagnosen, 15 år etter at han hadde gjort sitt siste røykdykk. Totalt åtte brannfolk, som Helle kjenner til, har fått yrkesskadestatus, men kun tre har fått mènserstatning, det vil si økonomisk erstatning. Helle har en kronisk kreftsykdom, han aldri blir kvitt. Han begynte på ny cellegift før jul.
– Det er en miks av gasser som kan være ulik fra hus til hus fordi innredningen og materiale er ulik. Med andre ord vet vi ikke hva som går inn i huden vår. Vi gjør en innsats for samfunnet, og den innsatsen må anerkjennes av myndighetene, sier Helle.
Han etterlyser gode muligheter for å rense brukt utstyr slik at ikke de farlige partiklene blir med i private biler, private hjem og vaskes i familiens vaskemaskiner. Men fremdeles er det mange mindre brannvesen som ikke tilbyr dusj og egne vaskeri for utstyret. Dermed utsettes alle i hjemmet for de farlige partiklene. Arbeidstilsynet har begynt å sette fokus på dette og funnet avvik på altfor mange brannstasjoner. Noen har sågar bygget nye brannstasjoner.
– Arbeidstilsynet er virkelig på hugget. Dette er meget gledelig. I 2017 begynte de virkelig å gå tilsyn. Dette er bra, roser Helle.
– Vi var stygge mot oss selv
Fra 2014 og frem til nå er det en radikal holdningsendring innen brannfeltet jevnt over. Vi er ikke i mål, sier Helle, men han sier folk har begynt å bli klar over problemet. Det bygges om og bygges nye brannstasjoner i stor grad. Både klær og vaskeutstyr er blitt revolusjonert. Han er sikker på at den pågående forskningen vil nok bare underbygge alle tidligere dokumenterte internasjonale konklusjoner. Alle konkluderer med noenlunde det samme, understreker Helle.
– Jeg er en av dem som går ut fra brannvesenet med en «ryggsekk». Jeg ville aldri hatt en annen jobb, men jeg ville ha gjort jobben min annerledes. Hadde jeg fulgt de rutinene som nå finnes, så hadde jeg nok ikke hatt kreft. Vi lever for yrket vårt, det er vi lært opp til, men jeg skulle ha unngått å få mèn av det. Det å gå direkte i dusjen, det å vaske klærne, det å ikke sitte å spise med skitne fingre, alt det ville jeg ha gjort i dag. Vi satt ute etter innsats og spiste såkalt «storbrannsuppe», som vi kalte det i Bergen. Deretter gikk vi inn i brannstasjonen med de skitne klærne og dro med oss alt inn. Vi var stygge mot oss selv uten å vite det, avslutter Helle.
Kan logge røyk-eksponering
MinLogg er en app som er utviklet for at du som brannkonstabel skal kunne logge dine eksponeringer for brannrøyk, sot, partikler og andre kjemikalier i yrket. Eksponering for disse stoffene kan medføre en rekke ulike kreftsykdommer som utvikles over tid, flere år etter eksponeringen.
– I MinLogg lagres dataene dine i lang tid, slik at de kan hentes frem hvis man en gang man får behov for å dokumentere eksponering gjennom karrieren. Det er derfor viktig at den brukes ved hver eksponering som forekommer, sier Torkjell Helle.
Appen er utviklet av Brannmenn Mot Kreft i samarbeid med Bergensfirmaet Keyteq. Brannmenn Mot Kreft videreutvikler nå appen slik at den mer tilgjengelig for feiere og mer anvendelig etter tilbakemeldinger.
– I dag er dette en personlig og gratis app for norske brannfolk, men vi jobber for å utvikle den mot at brannvesen kan ha den som offisiell loggføringsverktøy. Vi vurderer om vi skal lage en engelsk versjon for resten av verden, men da blir det en betalingsapp, sier Helle.
Det er cirka 1.600 brukere av appen i Norge i dag. Den ble lansert på Island i fjor til stor jubel fra flere land som etterspør den på engelsk.
