Nødnett skaper et tryggere samfunn

– Man må jo snakke sammen om man skal få til noe. Nødnettet gir oss et tryggere samfunn. De forskjellige beredskapsetatene kan kommunisere seg imellom på samme plattform. Funksjonaliteten er langt bedre med nødnettet enn det gamle radiosambandet nødetatene brukte tidligere. Med dagens nødnett kan man ha flere samtalegrupper, for eksempel kan industrivernet snakke med politiet direkte, sier seniorrådgiver Per Martin Ødegård i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.

Han har 32 års erfaring i politiet bak seg, blant annet i plan og beredskapsseksjonen, og han forteller om mye dårlige dekningsforhold i Norge som gjorde radiokommunikasjonen meget krevende. Det landsdekkende nødnettet har gitt langt bedre dekning i deler av Norge.

– Talekvaliteten er langt bedre, og det betyr at det blir lettere å kommunisere. Det er også avlyttingssikkert. Teknisk sett må man lære seg å bruke nødnettet som man gjør med en mobiltelefon. Det er sambandsprosedyrer man må lære seg for å sikre effektiv kommunikasjonsstrøm, forklarer Ødegård.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Må ha batterier

Ødegård sier at det er svakheter med nødnettet. Når strømmen går, fungerer ikke nødnettet uten batterier.

– Det viktigste er at strømmen kommer tilbake batterikapasiteten går ut. Norske vintre med snøfall som tynger på trærne og fører til at trær faller på strømlinjene, kan føre til at nødnettet faller ut, understreker Ødegård.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyser at nødnettet i dag er bygget ut med minimum åtte timer nødstrøm på basestasjonene. 16 prosent av basestasjonene har to døgn nødstrøm, mens 14 prosent har 20 timer. I tillegg har en liten andel 72 timer nødstrøm.

– DSB har de siste årene inngått avtaler med lokale kraftselskap for at disse skal kunne bruke Nødnett som driftsradio. Batterikapasiteten har blitt utvidet fra 8 til 20 timer på nær 300 basestasjoner ved en kostnadsdeling. Dette gode samarbeidet med kraftbransjen har gjort Nødnett mer robust for alle brukere i disse områdene og bidrar til at samfunnet får mer igjen for investeringen som er gjort i Nødnett, sier Sigurd Heier, avdelingsdirektør for Nød- og beredskapskommunikasjon, DSB.

Han legger til at dersom en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnett kan denne fortsatt gi lokal dekning til nødnettradioer i området. Nødnettradioer kan også brukes direkte radio til radio, uten å gå via en basestasjon, kalt direktemodus (DMO). De fleste kjøretøymonterte radioer vil ha mulighet til å operere som en lokal basestasjon med begrenset funksjonalitet, enten for å gi lokal dekning eller for å opprette forbindelse fra radioer som kommuniserer lokalt til Nødnett. Mobile basestasjoner vil kunne utplasseres og kobles til resten av infrastrukturen for å etablere tilleggsdekning ved større langvarige hendelser.

Nødnett i industrivernet

I dag er det 13 industrivernpliktige virksomheter som benytter Nødnett, samtidig er 13 industrivern på vei til å bli brukere av Nødnett.

Det er krav om brukeropplæring for de som ønsker å ta Nødnett i bruk. Det stilles strenge krav til omforente sambandsprosedyrer da det er mange aktører fra forskjellige miljøer som skal samhandle. Det er mulig å utdanne egne instruktører eller utdanne brukerne gjennom sluttbrukerkurs.

Kostnadene ved bruk av Nødnett er differensiert etter behov og bruk, og utgiftene for industrien vil normalt være vesentlig lavere enn for nødetatene. Virksomheter som ønsker Nødnett må vurdere bruken selv. Er det behov for radioterminalen som normalt ikke er i bruk og som normalt ikke er slått på. Radioterminalen er kun klargjort for bruk, ligger på lager og tas bare frem når det skjer større oppdrag. Da er prisen per 1. januar 2018 kroner 148 per terminal per. måned. Prisen vil økes med prisindeks fra 2018 på 2,7 prosent.

Ulike priser

Vurderes behovet til at radioterminalen i perioder kan være aktiv i forhold til en utrykning, et oppdrag eller opplæring (kurs), eller terminalen er slått på, men det er lite trafikk i talegruppen, er prisen per. 1. januar 2019 kroner 296 per terminal per måned. Prisen vil økes med prisindeks fra 2019 på 2,7 prosent.

Til sammenligning er radioen i en av politiets patruljebiler som går døgnkontinuerlig priset til per 1. januar 2019, kroner 947 per terminal per måned. Prisen vil økes med prisindeks fra 2019 på 2,7 prosent.

Vurderer din virksomhet å ta i bruk Nødnett, anbefaler vi å bruke DSBs hjemmesider for flere opplysninger.

Har du spørsmål om industrivern og bruk av nødnett, ta kontakt med seniorrådgiver i NSO Per Martin Ødegård på e-post: per.odegaard@nso.no

Nødnett

• Nødnettet ble landsdekkende i 2015, det er i dag rundt 55.000 Nødnett-brukere.
• I desember 2018 ble det logget 1.527.182 samtaler. Av disse var cirka 90 prosent hos nødetatene, mens de resterende 10 prosent var andre beredskapsaktører.
• Det er en rekke ulike nød- og beredskapsaktører som i dag bruker Nødnett. I tillegg til de tre nødetatene er det blant andre Hovedredningssentralen på Sola og i Bodø, Tollvesenet, Statens vegvesen og Forsvaret.
• Andre aktører inkluderer blant annet frivillige organisasjoner, kommuner (kommunale tjenester og beredskap), flere kraftselskaper og industrivern.