De fleste som har deltatt på NSOs SIMKAT-kurs, vil dra kjensel på Sverre Junker. Han tjenestegjør som innsatsleder i Asker og Bærum brannvesen, men har i tillegg deltatt på SIMKAT-spillene i hele 25 år!
På kurset må både innsatspersonene på skadestedet og de som sitter i redningsstaben samarbeide med brannvesenet og de andre nødetatene for å håndtere øvelsene under kurset på en best mulig måte.
– Ikke bli for operativ
På Industrivernkonferansen 2019 vil Sverre fortelle om en gasseksplosjon ved Sandvika rett utenfor Oslo som skjedde tidligere i år, og om førstehåndtering av hendelsen. VG skrev den gangen at situasjonen i starten ble beskrevet som «kaotisk» da en hydrogentank eksploderte rett ved E18 inn mot Oslo.
– Det jeg vil snakke om i foredraget er at det er viktig at man klarer å etablere lederstøtte og får til en håndtering av situasjonen og ikke blir for operativ. I tillegg er det viktig at man klarer å vurdere ulike scenarioer som kan oppstå. Som innsatsleder må man få delegert og delt opp innsatsen. Da er man bedre rustet til å håndtere hendelsen dersom den skulle eskalere, sier den erfarne innsatslederen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Utfordrende med sosiale medier
Junker mener nødetatene har et tilleggsmoment å håndtere i tillegg til selve innsatsledelsen på skadestedet.
– Informasjonsbiten ved en hendelse er særlig krevende. Det er mange som ønsker informasjon underveis i innsatsen. Som innsatsleder skal man ta mange beslutninger, ivareta sikkerheten til egne mannskaper samtidig som man skal trygge omgivelsene rundt. Det kan gå på alt fra evakuering til å informere innbyggerne om å lukke vinduer.
Han mener sosiale medier og smarttelefoner kan skape utfordringer for beredskapsarbeidet.
– Nå finnes det kanaler som tilskuerne kan bruke til å spre informasjon som kan skape et feilaktig bilde av situasjonen, og hvis mediene bruker dette ukritisk blir det farlig. Det er viktig at mediene bruker sitt redaksjonelle ansvar, og sørger for at skadde personer og folk som er involvert i hendelser gis et personvern.
I bysamfunn mener Junker at politiet er relativt raskt på plass, men at ved hendelser som ikke er så bynære er det ofte brannvesenet som må ta på seg politiets roller.
– Brannvesenet er ofte første instans som kommer, og det kan gå lang tid før politiet er der. Da kan brannvesenet bli nødt til å ivareta alle funksjonene til politiet kommer, og da kan brannvesenet også kjenne på det samme medietrykket som politiet gjør.
Kompetanseheving i industrivernet
Junker har jobbet i brannvesenet i 37 år, og mener han ser en klar dreining til det positive når det gjelder beredskapskompetanse i industrivernet.
– Jeg har lang og god erfaring med å samarbeide med industrivern, men mitt inntrykk er at fagkompetansen har blitt enda bedre. Samtidig ser vi at det er færre folk som er med i industrivernet og i industriproduksjon generelt. Men hendelser i dag kan bli like store selv om det er færre folk på jobb, så denne kompetansehevingen er positiv, sier han.
– Har du noen tips til virksomheter som sliter med å få kontakt med brannvesenet?
– Jeg tror det er viktig å ha god kontakt mellom nødetatene og virksomhetene. Etabler gjerne faste møter, prøv å avtale jevnlige øvelser og samhandling. Få brannvesenet til å se verdien av å samarbeide, utvikle og heve kompetansen blant begge parter. Det vil gagne både innsatsevnen og håndteringsevnen. Det er bare vinnere ved et samarbeid, understreker Junker.