Ruster industrivernet for farene

Hva trenger industrivernet av utstyr på Fjord Base for å håndtere hendelser? Industrivernleder Marthe Opheim har ansvar for å dimensjonere industrivernet riktig. Det er en utfordrende og givende jobb.

Hvordan finner Marthe Opheim ut hva som skal til for å håndtere en uønsket hendelse på et 1000 mål stort område med 69 ulike virksomheter?

– Jeg kjenner til de største risikoene på området, ikke detaljene i hver virksomhet. Min jobb som industrivernleder er ikke å få ned risikoene i virksomhetene. Det må de gjøre selv. Min jobb er å sørge for at vi er beredt til å håndtere risikoene på området dersom det skulle skje noe. Industrivernet aktiveres først når noe har skjedd, sier Opheim.

Hun jobber for Saga Fjordbase, som har hovedbedriftsansvaret på forsyningsbasen Fjord Base i Florø. Saga Fjordbase er en del av INC gruppen som eier industriområdet og leier ut bygg og areal til de 69 virksomhetene. Hun begynte som industrivernleder i oktober i fjor.

Bredt risikoscenario

På området lagres det store mengder diesel, LNG, og kjemikalier, samt boreslam.

– I 2019 evakuerte vi hele basen da det ved en menneskelig svikt ble blandet feil typer kjemikalier som førte til utslipp av en giftig gass. Fjord Base mottar og håndterer også store mengder med rør, så risikoen for klemskade er absolutt til stede, både under lasting og lossing. Mye av det som lagres her medfører også fare for eksplosjoner og branner, sier Opheim.

Industrivernet har også to båter. En liten en for å ha tilkomst under kaiene dersom noen skulle falle i sjøen. En annen større 20 fots båt med 75 hestekrefter for redning, eller for å legge ut lenser dersom det skulle være et utslipp. Utstyret må stå i stil til risikoen.

Min jobb som industrivernleder er ikke å få ned risikoene i virksomhetene. Det må de gjøre selv. Min jobb er å sørge for at vi er beredt til å håndtere risikoene på området dersom det skulle skje noe.

Industrivernleder Marthe Opheim

– Hvor mye brann skal vi slukke?

– Det er mye å øve på. Historisk har industrivern hatt veldig stor oppmerksomhet på brannslukning, og være et brannvesen i liten skala. Jeg ønsker at vi tar en vurdering på om dette er formålstjenlig, spesielt for oss som har brannvesenet noen minutter unna. Eller om vi skal skifte fokus mer over på tilrettelegging for nødetatene. Kanskje har det større effekt at vi raskere kommer i gang med brannslukning med enklere utstyr og tilrettelegging, sier Opheim.

Hun sier at industrivernet selvsagt fortsatt skal kunne bistå med slukking, men at de må se på hva som er mest effektiv bruk av industrivernets tid ved brann.

– Det begrenser seg hvor store branner vi får slukket når vi ikke har røykdykkere lengre. Så vurderingen går på hvor vårt fokus skal være. Skal vi bruke tiden på slangeutlegg og koble opp pumpe, eller skal vi komme raskere i aksjon ved å droppe pumpen å starte med det vanntrykket vi har? Da får vi også frigjort tid til andre viktige tiltak for tilrettelegging for nødetater. Selvsagt er det en risiko at brannvesenet er opptatt på andre hendelser, så her må vi inn med en god risikovurdering, og ha god dialog med brannvesenet, sier Opheim.

– Utstyret vårt må stå i stil med det vi skal kunne utføre. Vi må se på nødvendigheten av å oppgradere og modernisere utstyret vårt, tilpasset til vår bruk. Eksempelvis har vi en gammel pumpe, om vi finner ut at vi har behov for pumpe også i fremtiden må vi investere i en ny en, mener Opheim.

Hun samarbeider tett med brannvesenet i disse vurderingene.

– Viktigste er å møte i porten

– Det kommunale brannvesenet har uttalt at det viktigste er at industrivernet møter i porten, og tilrettelegger for nødetatene. Området er så stort her at det er lett å kjøre seg vill. Det har skjedd før. Vi må både møte nødetatene i porten og vi må vise de vei. De trenger en kjentperson på området, understreker Opheim.

Industrivernet må fungere som kjentperson for nødetatene dersom det skulle skje noe i virksomheten deres.

Synliggjør industrivernet

– Det er enormt lærerikt å være med i industrivernet. Jeg jobber mye med å synliggjøre industrivernet, at vi finnes på området, og at det skal være enkelt å kontakte oss. Vi vil heller rykke ut en gang for mye enn for sent, sier Opheim

Hun vurderer fortløpende industrivernets organisering og effektivitet. Skal alt personell møte direkte på skadested, eller i industriverngarasjen? I dag rykker fagleder industrivern direkte ut til skadested, og orden og sikring direkte i port. Resten av industrivernet møtes i garasjen, og avventer ordre fra fagleder industrivern.

– Dette er avveininger som også går på mannskapets sikkerhet. Vi ønsker ikke å sende personell inn i en hendelse uten full oversikt, både med tanke på gassutslipp og eksplosjonsfarer. Beredskap er ferskvare. Industrivernet og organiseringen må tilpasses de risikoene vi har til enhver tid, mener Opheim.

Spiller hverandre gode

24 personer er med i industrivernet. De kommer fra de virksomhetene med størst risiko for at noe skjer. Åtte av 24 i industrivernet er kvinner.

– Flere kvinner har kommet med siste året. Da røykdykkertjenesten forsvant for en del år siden var det flere av mennene som ikke ville være med mer i industrivernet. Det er synd. Jeg trenger både kvinner og menn, de med erfaring og fartstid på område som kjenner det godt, og unge og ferske med nytt blikk på ting, sier Opheim.

Hun sier hun har enormt god støtte i fagleder industrivern, Kenneth Strømsøy (bildet). Han har vært i virksomheten lenge og er en god leder i felt når det skjer.

– I innsats er det han som er lederen. Jeg blander meg ikke inn da. Det er viktig og nødvendig å ha klare lederroller. Jeg går inn i redningsstab når det skjer noe. Der sitter administrativ ledelse som tar seg av blant annet mediahenvendelser, pårørendekontakt og kontakt ut mot bedriftene på området. Det er alfa og omega å trene stab i samspill med industrivernet. Vi er avhengig av hverandre og trengs for å spille hverandre gode, sier Opheim.

Av og til spør mennene i industrivernet om ikke det kan kjøpes inn en brannbil.

– Da ber jeg de ta en tur i båten så det blir litt motordur, ler Opheim.

Hun blir alvorlig igjen og sier at alle i industrivernet vet de ikke har bruk for en brannbil. Det kommunale brannvesenet i Florø er kun minutter unna.

Faglig støtte fra brannvesenet

– Vi har god kontakt med lokalt brannvesenet. I fjor var de med på den årlige industriverndagen på en øy i havgapet. Der holdt de givende foredrag, og jeg ser at det engasjerer og er veldig lærerikt. Mange spørsmål fra salen! De har vært med flere ganger på disse samlingene, og vi ser at ved hendelser er det veldig positivt for både oss og brannvesenet å møte kjente ansikter, understreker Opheim.

Politiet har hun hittil ikke rukket i like stor grad å bli kjent med, men politiet har vært med på øvelser før.

Opheim planlegger å ta kontakt med politiet, og invitere de med på øvelser fremover. Kommunal beredskapsleder har hun også på blokken å kontakte for å informere om risikoene området har for lokalsamfunnet.

Jeg legger vekt på teambuilding i industrivernet. Da er det viktig at vi også koser oss sammen. (…) Vi jobber alle i ulike virksomheter og møtes jo ikke daglig så det er viktig at vi er sammen, blir godt kjent og trygge på hverandre.

Industrivernleder Marthe Opheim

Viktig å ha det gøy sammen

Den årlige industriverndagen er viktig for industrivernmannskapet. I tillegg til det faglige er det oppmerksomhet på det sosiale, med god mat og konkurranser der alle må litt utenfor komfortsonen.

– Jeg legger vekt på teambuilding i industrivernet. Da er det viktig at vi også koser oss sammen. Det er viktig å få til et godt samhold i gruppen. Vi jobber alle i ulike virksomheter og møtes jo ikke daglig så det er viktig at vi er sammen, blir godt kjent og trygge på hverandre. Lek og moro skaper en samhørighet som er enormt viktig for å håndtere krisesituasjoner på en god måte. Å presse seg litt utenfor komfortsonen i en konkurranse, alt fra luftgeværskyting, pil og bue, og spikring, styrker oss også som et team i øvelser og hendelser, sier Opheim.

Nakkekragen bort

Nakkekragen forsvinner fra førstehjelpsskrinet til industrivernet på Fjord Base.

– Den er vanskelig å bruke. Den skal legges på pinlig nøyaktig, hvis ikke risikerer vi å gjøre mer skade. Vi forsøker å holde oss oppdatert på ny fagkunnskap innen førstehjelp, alt som var sett som bra før i tiden er kanskje ikke det som redder liv i dag, sier Opheim.

Hun forteller at det tar tid å øve på frigjøring ved klemskade. Det er tidkrevende og også her må industrivernet være meget presise når de løfter vekk rør eller annet tungt utstyr, hvis ikke kan de gjøre mer skade.

– Alt utstyr man har må man være god på å bruke. Et godt eksempel er bruk av løfteputer for frigjøring av personell ved klemskade. Feil bruk av slikt utstyr kan være fatalt, sier Opheim.

– Bruk oss!

Målet er å rykke ut raskt og bli brukt på arbeidsplassen. Opheim vil gjerne bli varslet om selv de minste tingene på basen.

– Førsteresponsen er utrolig viktig, så bruk oss. Industrivernet kan mye og er dimensjonert til å håndtere det som kan skje her på basen. Ikke tap tid med å vente og se om det utvikler seg, kontakt oss og la oss vurdere, sier Opheim.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2022. Her kan du også se flere bilder av industrivernet og øvelser de har hatt.