Tora Aasland på scenen under Redningskonferansen 6. september. Foto: Stig Mebust.
– Vi må fortsette å bygge et fellesskap. Vi drar alle nytte av at frivillige og profesjonelle samarbeider. Når disse kommer sammen er det en arbeidsform som redder liv og samfunn, sier Aasland, som har skrevet en doktorgrad om frivilligheten i Norge.
Frivillighet i samvirke er ikke noe nytt. Den ble formelt forankret i Stortinget i 1963, og er bygget på tillit og gjensidig respekt. Frivillighet i samvirke er en brobygger mellom offentlig og frivillig innsats.
– Beredskapssamvirke passer ikke inn i et flytskjema, det er ikke noe som så lett kan måles. Men beredskapssamvirke kan improvisere i kriser, samvirke har lokal kunnskap og det er meget viktig, sier Aasland.
Aasland understreker at ved store uønskede hendelser, er lokalforståelse og kunnskap av stor betydning.
Det skjer hendelser overalt, og vi har heldigvis mennesker som har en trang til å hjelpe. Staten kan ikke gjøre alt, og vi må utvikle gode samarbeidsformer basert på avtaler med frivillige organisasjoner, lokale organisasjoner og industrivernet, sier Aasland.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Hun ber om at alle de som bidrar inn i et beredskapssamvirke respekteres for det de er, fordi alle ressursene trengs i en krise.
– Og vi er for dårlig forberedt i en krise. Vi må bli bedre på totalberedskap. Samspill mellom det lokale og det sentrale må bli bedre. For å få til det må vi få til mer kunnskapsdeling og kunnskapsoverføring, sier Aasland.
– Samvirke er en måte å organisere et samfunn på
– Hva er samvirke? Jeg håper dere tenker på det vei hjem i bilen eller på flyet. Samvirke er ikke hierarkisk. Det er gjensidighet. Det er tillit. Det er respekt. Det er kollegialitet. Det er relasjon. Det er dialog. Det er noen myke ting som gjør det harde mulig. Det er viktig å ha med seg. Vi omtaler det som et prinsipp. Tora Aasland omtaler det som en arbeidsform. Det er godt sagt. Men det er fortsatt mye mer. Det er en måte å organisere et samfunn på som har vist seg å være levedyktig, sa Jon Halvorsen, administrerende direktør ved Hovedredningssentralen da han takket de fremmøtte på Redningskonferansen 6. september på Gardermoen.
Han trakk frem foredraget til Dr. philos. og tidligere statsråd Tora Aasland som har skrevet en doktorgrad om «Frivillighet i samvirke: Frivillige organisasjoners medvirkning i redningstjeneste og beredskapsarbeid».
De fire beredskapsprinsippene
Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
- Ansvarsprinsippet
Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ansvarlig instans må ta stilling til hva som er akseptabel risiko. - Likhetsprinsippet
Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. - Nærhetsprinsippet
Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. - Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Kilde: Regjeringen.no
