Hvordan vite om øvelser gjør oss «gode nok»

Øvelser 28. september 2023 Skrevet av Karoline Kathrine Åbyholm

En selvopplevd hendelse var motivasjonen da industrivernleder Geir Johnny Clementsen ved Hydro Aluminium Karmøy ville skrive bacheloroppgave om øvelser.

– Helt siden starten har jeg vært opptatt av å se på hvilke konsekvenser det får for oss i industrivernet å ha lite reelle hendelser, spesielt i konteksten øving og trening. Nå har jeg nettopp fullført min bacheloroppgave hvor jeg fikk anledning til å se på akkurat dette, sier Clementsen.

I tillegg til å være industrivernleder er han områdeleder sikkerhet, beredskap og sikring på Hydro Aluminium på Karmøy.

Han skrev bacheloroppgave med tittelen «Vi gjør som vi øver» sammen med Lars Kristian Aasum. Oppgaven ble levert høsten 2022 ved Høgskolen i Innlandet i emnet beredskap og krisehåndtering ved fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Problemstillingen de ønsket å undersøke i oppgaven var: «Hvordan kan reelle hendelser påvirke øving i en beredskapsorganisasjon som deltidsbrannvesen og industrivern?»

Geir Johnny Clementsen (t.v.) og Lars Kristian Aasum har skrevet bacheloroppgave om øvelser. Foto: Privat

Erfaring fra øvelser

«I 2017 var industrivernet på Hydro Karmøy ute for en alvorlig ulykke, her hadde skiftet nylig gått på langfri, men før friperioden deres kunne fortsette skulle de bare inn på en øvelse. Planen for øvelsen var klar, på formiddagen var det opplæring i bruk av lift, og på ettermiddagen var det redning av person i tanker og trange rom. Men slik ble det ikke, midt under øvelsen i bruk av lift, står to av våre beredskapspersonell på 14 meters høyde, før liften begynner å krenge og til slutt velter i bakken med begge personene i kurven. Det var bare flaks som medførte at disse to personene overlevde den dramatiske ulykken», står det i sammendraget for oppgaven.

Clementsen stod på scenen under Industrivernkonferansen 2021 for å fortelle om erfaringene etter øvelsen som utviklet seg til å bli en hendelse.

«Et industrivern med få reelle hendelser, må basere all sin kunnskap og erfaring på tidligere øvelser, de vil ikke ha samme anledning til å få testet sine evner i reelle hendelser og lære fra praktiske erfaringer. I et industrivern med få reelle hendelser så vil de gjerne «gjøre som de øver» når det dukker opp en reell hendelse, for det er kun dette de kan basere erfaringen sin på», står det i oppgaven.

Proaktivt og risikobasert

Etter hendelsen i 2017 ble Clementsen motivert til å gjøre en endring i hvordan industrivernet organiserte øvelsene sine. Kvaliteten på øvelsene måtte heves mye for å gjøre industrivernet så godt forberedt på en fremtidig reell hendelse som mulig, står det i oppgaven. «Klipp og lim»-øvelsene som hadde blitt repetert i flere år måtte ta slutt.

I oppgaven argumenter Clementsen og Aasum for at det kan være mye å hente på å sette temaer på øvelsene ut ifra en mer proaktiv og risikobasert tilnærming, og at man bør være forsiktig med å sette temaer ut ifra det som har skjedd tidligere.

«En bør (…) være observant på at erfaringer fra reelle hendelser kan og ofte bør endre innholdet i fremtidige øvelser på samme tema, men at en må være forsiktig med at det faktisk endrer tematikken på fremtidige øvelser. En bør være tro til det analytiske arbeidet som er lagt ned tidligere, og i tilfelle heller vurdere å gjøre revisjoner i planverket eller analysene før en gjør endringer på fremtidige øvelses tema og øvelse planer. Den hendelsesbaserte tilnærmingen er en reaktiv holdning hvor en risikerer stadige kursendringer hvor en kan miste et overordnet og langsiktig perspektiv.»

Øve for å teste eller lære?

«Hvordan reelle hendelser påvirker beredskapsorganisasjonens tilnærming til gjennomføring av øvelser er interessant. Så er det slik at målet for å gjennomføre øvelser ofte er todelt; øve for å teste eller øve for å lære. De fleste øvelser bør gjennomføres for å lære og da er dette en sentral teori som vi ikke har dekket i vår oppgave. (…) når formålet med øving er læring, vil vi kanskje finne enda flere svar på hvorfor vi gjør som vi gjør, eller tenker som vi tenker, om vi trekker paralleller til læringsteorier innen kognitiv læring, erfaringsbasert læring og læringskultur.»

– Det er utrolig spennende å tenke på hvordan vi kan vite at vi er gode nok, når vi sjelden blir testet reelt. Planen er nå å starte på masterutdanning etter sommeren og da har jeg videre motivasjon til å forske på øving og trening i konteksten industrivern med få reelle hendelser, sier Clementsen.

Har du skrevet eller planlegger å skrive en bachelor- eller masteroppgave om et tema innenfor industrivern? Send oss gjerne en e-post: post@nso.no

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2023.