Øvelser

En beredskapsorganisasjon må øve regelmessig for å bli god.

Alle praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser regnes som øvelse av industrivernet. Krav til virksomheter med grunnleggende industrivern står beskrevet i § 12 Øvelser mens kravene til virksomheter med forsterket industrivern står beskrevet i § 18 Øvelser.

Virksomheter med grunnleggende industrivern:

  • Innsatspersonellet skal øves minst hver sjette måned i å håndtere uønskede hendelser.
  • Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål, og skal evalueres. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.

Virksomheter med forsterket industrivern:

  • Innsatspersonellet skal øves regelmessig og minimum fire ganger i året.
  • Det skal utarbeides skriftlig øvelsesplan. Den enkelte øvelse skal planlegges med tema og mål og evalueres. Evalueringen skal dokumenteres skriftlig og skal minst inneholde opplysninger om hvem som deltok og eventuelle forbedringstiltak.
  • Øvelsene skal planlegges og gjennomføres slik at de dekker variasjoner i tema, årstider, værforhold, tider på døgnet, ulike driftssituasjoner og andre forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser.
  • Personer i redningsstab samt orden og sikring skal minimum én gang i året øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.

Hvordan planlegge en øvelse

  • Planlegging/forberedelser

    Forankring: Øvelsen må forankres i virksomhetens ledelse. Det må være enighet om øvelsens omfang, bruk av ressurser og kostnadsrammer knyttet til gjennomføringen.

     

    Tema: Virksomhetens risikovurdering skal være utgangspunktet for hva som skal være tema for øvelsen. Gjennom risikovurderingen skal det fremkomme hvor sannsynligheten er størst for en uønsket hendelse, og konsekvensen av denne. Det må øves på det som er viktig å øve på.

     

    Mål: Hvilke overordnede mål settes for øvelsen? Det bør beskrives hva som ønskes oppnådd for virksomheten. Videre må det settes opp delmål. Hva er det ønskelig at den enkelte skal kunne, hvor raskt forventes det at den enkelte oppgavene skal kunne gjennomføres. Med tydelige og presise mål blir evalueringen mer målrettet og forbedringsområder lettere identifisert.

     

    Målene skal kunne etterprøves, og det skal være mulig å kontrollere om målet er nådd. For å oppnå riktig effekt er det viktig at målet beskriver ønskede resultater og ikke selve aktiviteten.

     

    Målene må beskrive hva som skal oppnås og ikke hva som skal gjøres.

     

    Eksempel: Øvelsens mål er å gjennomføre utrykning før brannslukking.

    Riktig målformulering bør være: Mannskap skal ha møtt på industrivernrommet innen to minutter etter utløst alarm, slanger skal være kjørt ut og koblet innen fire minutter og det skal være trykk på slangen innen fem minutter.

     

    Målene må være tydelige og målbare.

     

    Eksempel: Øvelsens mål er å redusere utrykningstiden da potensiale for overtenning på kort tid er svært høy.

    Riktig målformulering kan være: Under øvelsen skal det gjennomføres så mange utrykninger med slangeutlegg og trykk på slangen og klar til innsats at tiden reduseres med 30 prosent fra første til siste gjennomføring.

  • Gjennomføring av ulike typer øvelser

    Når man skal gjennomføre en øvelse, er det viktig å starte i det små. Man må lære seg å krype før man kan gå, og det er viktig å ikke kjøre en uvarslet fullskalaøvelse dersom industrivernet trenger å øve på grunnleggende ferdigheter.

     

    Det finnes mange ulike måter å øve på, og det finnes flere øvelsestyper som verken er spesielt tid- eller ressurskrevende, men som kan gi god læring for industrivernet:

    • Diskusjonsøvelser: Deltakerne diskuterer seg gjennom en uønsket hendelse ved virksomheten. Den enkelte deltaker gjennomgår i plenum hva han/hun ville ha gjort i et reelt tilfelle slik at andre deltakere kan ta lærdom av dette og eventuelt stille motspørsmål. Det iverksettes ikke operative tiltak under øvelsen. Øvelsesformen egner seg på alle nivåer (strategisk/operasjonelt/taktisk), men er mest brukt ved stabsøvelser. Metoden krever planlegging av scenario, lokaliteter og er enkel å gjennomføre. En diskusjonsøvelse kan fint gjennomføres som en bordøvelse, det vil si at alle deltakerne sitter rundt et bord og diskuterer et scenario.
    • Funksjonsøvelser: Hensikten er å kontrollere om de enkelte funksjonene virker gjennom praktisk gjennomføring. Denne øvelsesformen er praktisk og skal gi deltagerne god kjennskap til utstyr, materiell og samtidig kontrollere at dette er i orden og virker. Øvelsen krever lite forberedelser og er oftest brukt av operativt personell, men formen kan også være aktuell for redningsstab. Et eksempel på en operativ funksjonsøvelse kan være å rulle ut og koble til brannslanger eller å sjekke om sambandsradioene fungerer. Gjennomføring av funksjonsøvelse gir mindre læring for mannskapene og bør sees i sammenheng med andre øvelsesformer.
    • Ferdighetsøvelser: Deltakerne øver på å håndtere de hendelser som de kan bli stilt ovenfor. Hendelsen bør hentes fra virksomhetens risikovurderinger. Øvelsen går på individnivå og skal gjøre den enkelte bedre rustet som innsatsperson. Eksempler er førstehjelp, brannslukking, redning i høyden. Denne øvelsesformen er praktisk og skal gi deltakerne god kjennskap til utstyr, materiell og samtidig gjøre personellet trygge på bruken av utstyr og vurdering av situasjonsbildet slik at det iverksettes riktig handling. Øvelsen er relativt enkel å gjennomføre og krever ikke mye planlegging. Det må skaffes utstyr og eventuelt markører (dukke) det skal øves på. Ved brann øves det på slukking i for eksempel påtent olje i et kar.
    • Spilløvelser: Deltakerne gjennomfører aktive handlinger. Dette kan gjøres ved bruk av modellbord, meldingstjeneste med samband eller på annen måte. Deltakere på taktisk og strategisk nivå vil normalt være fysisk plassert på forskjellig rom. Det blir fattet beslutninger, men disse blir ikke reelt gjennomført, men ved bruk av figurer eller lignende på modellbordet. Det forutsettes en spillstab for å drifte øvelsen. I en spilløvelse vil mye av det rent praktiske redningsarbeidet man får f.eks. i en fullskalaøvelse, forsvinne til fordel for utvikling av vurderingsevne, initiativ og besluttsomhet. Metoden er best egnet for ledertrening  og krever planlegging av scenario og lokaliteter. Den kan være enkel å gjennomføre, avhengig av størrelsen på scenarioet. Det må utarbeides dreiebok. Deltakerne skal motta, vurdere og beslutte/handle etterhvert som meldingene kommer fra spillstaben slik at redningsarbeidet utvikler seg til en endelig løsning. De bruker modellbordet ved å vise og flytte spillgjenstandene som er til disposisjon.
  • Evaluering

    Alle øvelser bør i utgangspunktet evalueres for å sikre optimal læring for det videre beredskapsarbeidet.

    Evalueringen skal ha utgangspunkt i mål, delmål og øvingsmomenter samt ønsket handling/faktisk handling som er beskrevet i spillmeldingen.

    Evalueringen bør resultere i en rapport slik at de dokumenterte erfaringene kan være til hjelp i det videre beredskapsarbeidet.

    En evalueringsrapport bør minimum inneholde:

    •     Hva gikk bra?
    •     Hva gikk ikke så bra?
    •     Hva lærer vi av dette?
    •     Hva må gjøres/endres?

Fullskalaøvelser

  • Gjennomføring av fullskalaøvelser

    En fullskalaøvelse er krevende å gjennomføre og industrivernet bør beherske de andre nevnte øvelsesformene før dere setter i gang med en fullskalaøvelse.

     

    Gjennomføringen av en øvelse bygger på planleggingsarbeidet som er gjort i forkant. Selv om det i enkelte tilfeller må gjøres endringer underveis, er det en fordel at mest mulig er forberedt og beskrevet i et øvingsdirektiv.

     

    Det bør utarbeides en dreiebok. Denne er en skjematisk oversikt over aktuelle meldinger/innspill i øvelsen. Dette settes opp etter forventet rekkefølge, klokkeslett og hva som forventes av reaksjon og status.

     

    For hvert innspill kan det utarbeides en spillmelding. Denne er en skjematisk oversikt og kan inneholde til/fra, hendelsen som spilles inn, øvingsmoment (delmål), forventet reaksjon og faktisk reaksjon. Spillmeldingen kan brukes som en kontrollfunksjon etter at øvelsen er avsluttet.

    En fullskalaøvelse er en type øvelse hvor man ønsker å øve hele eller store deler av beredskapsorganisasjonen, både strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Øvelsen kan være uvarslet og med bruk av markører.

     

    Det kan være aktuelt å bygge opp til en fullskalaøvelse over tid ved å starte med en enkel diskusjonsøvelse, deretter gjennomføre en spilløvelse over samme tema, for så å avslutte med en fullskalaøvelse. Det kan også gjennomføres deløvelser hvor det kun trenes på slangeutlegg, slukking eller kun førstehjelp, som avsluttes med en fullskalaøvelse hvor mannskapene blir samtrent.

     

    Det er imidlertid viktig at man ikke lager en fullskalaøvelse som blir et show for observatører og innbudte gjester, men at den enkelte deltager er blitt trygg i sin funksjon gjennom mindre øvelser før alt settes sammen til en fullskalaøvelse. Det forutsettes en spillstab for å drifte øvelsen. Spillstaben bør ha en eller flere representanter ute hos deltagerne som spillstabens «øyne» (kontrollere).

     

    Det må utarbeides et øvingsdirektiv som beskriver blant annet tema, rammer og mål for øvelsen. For å ha kontroll på gjennomføringen må det på forhånd planlegges innspill (dreiebok) med forventet handling av deltagerne.

     

    Øvelsesformen egner seg best når man ønsker å trene på og kontrollere om alle ledd i organisasjonen klarer å operere sammen og gi et godt bilde av det samlede beredskapsnivået i virksomheten. En fullskalaøvelse gir også trening på taktisk/individ nivå.

    Eksempel: Medlemmer av industrivernet er kjent eller ikke kjent med at det skal være en øvelse. De er i sitt daglige virke. Følgende melding kommer: «Det brenner i produksjonshall nr. 2. Brannalarmen ringer på hele fabrikkområdet.»

     

    Industrivernet møter på avtalt oppmøtested, rykker ut med nødvendig utstyr og iverksetter innsatsledelse, slangeutlegg, røykdykking, sperretjeneste osv. Det kan være planlagt med slukking av materiale som er klargjort på forhånd av de som har planlagt øvelsen. Førstehjelpsgruppa iverksetter livreddende førstehjelp på personer (markører) som er alvorlig skadd.

     

    Dersom nødetatene er med på øvelse skal industrivernet jobbe til disse ankommer, gi en situasjonsrapport, for deretter å bistå med sin spisskompetanse videre i redningsarbeidet hvis leder for nødetatene ber om det.

  • Markører

    Med markører menes i denne sammenheng personer eller personlignende gjenstander/dukker som brukes i øvelsen for at denne skal være så realistisk som mulig. Markørene kan «spille» skadde personer i forbindelse med en ulykke eller andre involverte som pårørende eller presse.

     

    Markørene kan også ha rolle som observatører, og etter øvelsen gi tilbakemelding på hvordan de opplevde redningsarbeidet. I slike tilfeller bør det brukes markører med fagkunnskap innen aktuelt område.

     

    Markørene er ofte frivillige, og de må ha utbytte av å delta, samtidig som de skal føle at de bidrar på en nyttig måte. Målet for øvelsen må synliggjøres gjennom markøren.

     

    Markørtjeneste må planlegges og ha en egen ledelse, slik at venting unngås og personellet ikke blir unødvendig belastet, særlig ved kaldt og dårlig vær. Det finnes virksomheter som har spesialisert seg på å leie ut markører og gjennomfører sminke etter oppdragsgivers ønsker.

     

    Under øvelser kan det oppstå skader på markører eller deres eiendeler. Det bør avklares på forhånd om de er forsikret eller om dette skal dekkes av virksomheten.

     

    Eksempel: Frivillige (markører) er utplassert på virksomhetens område og spiller skadde, noen svært alvorlig, mens andre er forvirret og går rundt uten å kunne gjøre rede for seg. Det har vært en eksplosjon på virksomhetens område.

     

    Mål for øvelsen er førstehjelp og ledelse på skadestedet. Den enkelte markør må settes inn i sin rolle og være skuespiller. Vurder sminke og realisme ut fra kunnskapsnivået til de som skal øves. Det er uheldig å bruke personell til å spille død, bruk dukker. For at markøren skal kunne spille rollen på en god måte er det viktig at markører gis opplæring slik at overspill ikke ødelegger øvelsen og hendelsen virker urealistisk.

  • Observatør

    Observatører kan følge øvelsen i sin helhet, men det er ikke uvanlig at en observatør følger en bestemt person eller funksjon. Observatørene kan også brukes som spillstabens øyne for å ha kontroll på fremdriften av selve øvelsen, altså en spillteknisk kontrolloppgave. Det er viktig å presisere at en observatør er uavhengig av spillstaben og følger spillets gang, mens en kontroller rapporter til spillstab.

     

    Eksempel: Observatøren kan ha som oppgave å følge fagleder industrivern og skal evaluere hans arbeid og kontrollere om målene som er satt blir nådd. Samtidig har vedkommende mulighet til å veilede innsatsleder dersom det viser seg at vedkommende tar feil beslutninger. Det kan meldes inn til spillstab om nedsettelse av tempoet i spillmeldingene slik at vedkommende kommer på «sporet» igjen.

     

    Målet for øvelsen (på alle nivåer) blir observatørens utgangspunkt for evaluering. Det er avgjørende at målet beskriver hva som ønskes oppnådd og ikke selve handlingen.

     

    Eksempel: Fagleder industrivern ga tydelige ordrer til mannskapene. Det ble ikke observert noen misforståelser i forbindelse med fagleder industriverns ordregiving. Fagleder industrivern organiserte skadestedet ved at han etablerte samleplass for evakuerte på parkeringsplassen, han hadde sørget for at en person mottok nødetater i hovedport, han etablerte landingsplass for helikopter, han holdt statusmøte cirka hvert 15. minutt. Dette er i henhold til innøvd praksis og planverket.

     

    For eksempel på observatøroppgaver, se lenger ned på siden under litteratur og skjemaer.

  • Sikkerhetsregler

    VIKTIG: Ved å risikovurdere øvelsen vil potensialet for uønskede hendelser bli identifisert og muligheten for å forebygge vil være enklere.

     

    Øvelser bør ha et eget sikkerhetsregime, ofte med en egen sikkerhetsansvarlig. I bunn ligger virksomhetens interne sikkerhetsregler, herunder regler knyttet til spesielle områder eller objekter. Virksomheten er som regel styrt av sentrale lover og forskrifter gitt med hjemmel i en spesifikk lov. Direktiv, rundskriv og interne regler kan styre virksomheten mer detaljert.

     

    Under gjennomføring av diskusjons- og spilløvelser kan et sikkerhetsregime være unødvendig.

     

    Det må vurderes om det er behov for å utarbeide egne sikkerhetsregler for øvelsen. Dette kan være en gjentakelse eller presisering av de regler som allerede gjelder i virksomheten, eller man kan lage spesifikke eller strengere regler.

     

    Alle deltakerne må vite om gjeldende sikkerhetsregler. Spesielt viktig er dette for rollespillere som ofte er ukjente på det området øvelsen foregår. Det er viktig å presisere at alle deltakere i øvelser er ansvarlig for sin egen sikkerhet.

     

    Sikkerhetsreglementet må forankres hos virksomhetens ledelse, og må som minimum fremkomme i plan for øvelsen (øvingsdirektiv) eller som et eget dokument.

     

    Håndtering av reelle hendelser under øvelser kan by på problemer. Disse hendelsene bør meldes på en slik måte at alle forstår at det er reelt. Det bør være et kjent kodeord f. eks «No play». Dette er kodeord som brukes for umiddelbar stans av øvelsen ved oppståtte kritiske situasjoner.

     

    Ved en uønsket hendelse bør det være avklart på forhånd hvem som skal ha ansvaret for å håndtere denne og samtidig beslutte at øvelsen skal avbrytes. Normalt er dette øvingsleder.

  • Evaluering

    Alle øvelser bør i utgangspunktet evalueres for å sikre optimal læring for det videre beredskapsarbeidet.

     

    Evalueringen skal ha utgangspunkt i mål, delmål og øvingsmomenter samt ønsket handling/faktisk handling som er beskrevet i spillmeldingen.

     

    Under en fullskalaøvelse vil evalueringen normalt gjennomføres i flere faser. Umiddelbart etter øvelsens slutt bør det gjennomføres en førsteinntrykksevaluering (Defusing / Hot wash up). Dybdeevaluering (Debriefing) kan gjennomføres ved at deltagerne deltar i en spørreundersøkelse i etterkant av øvelsen og / eller at evaluatorer (kontrollere) sender inn sine rapporter til evalueringsansvarlige som sammenfatter en evalueringsrapport.

     

    Evalueringen bør resultere i en rapport slik at de dokumenterte erfaringene kan være til hjelp i det videre beredskapsarbeidet.

     

    En evalueringsrapport bør minimum inneholde:

    • Hva gikk bra?
    • Hva gikk ikke så bra?
    • Hva lærer vi av dette?
    • Hva må gjøres/endres?