Må ha lokal kontakt

– Hvis dere sliter med å få kontakt med politiet, prøv å ta kontakt på lavest mulig nivå – og så lokalt som mulig.

Det er operasjonsleder i politiet Kristian Bjaanes sin klare oppfordring til industrivern.

– Jeg tror ikke det står på viljen når politiet ikke kan delta på industrivernøvelser. En bevisstgjøring av industrivernet vil gjøre det enklere for politiet å prioritere øvelser. En industribedrift vil alltid befinne seg i et lokalsamfunn. Det er enklere å få med politiet når det er lokalt forankret. Prøv å få en lokal kontakt og start på lavest mulig nivå når dere sender en henvendelse, tipser Bjaanes som til daglig er operasjonsleder i Innlandet politidistrikt.

Gode kontakter lokalt

I tillegg til å være ansvarlig for den døgnkontinuerlig av driften av politiressursene i Innlandet er Bjaanes instruktør ved Sivilforsvarets kompetansesenter på Starum. Her jobber han med opplæring av innsatsledere og er brennende opptatt av samvirke.

– Jeg er instruktør på Sivilforsvarets samvirkekurs som utdanner innsatsledere på taktisk nivå. Kurset er ikke bare for nødetatene, men også aktører som Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) og industrivernet. Vi har hatt industrivern som deltakere tidligere, og etter bmin mening har de en klar plass her så det er bare å søke for de som er interessert, sier Bjaanes.

Han mener det ligger mye utbytte i den erfaringsutvekslingen som skjer på kurs, og at det generelt er viktig med en bevisstgjøring av andre aktører og deres roller og ressurser.

– Vi ser at de som klarer å knytte gode kontakter har gjort det på lokalt nivå, sier Bjaanes, og trekker linjer til beredskapsprinsippet om nærhet som sier at kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

Skal støtte lederen

Med lang instruktørerfaring og mye erfaring med samvirke ble Bjaanes kontaktet da NSOs NSO trengte en ny instruktør som kunne ta rollen som innsatsleder politi på kurset SIMKAT.

– Da jeg ble spurt om å bidra på SIMKAT-kurset tenkte jeg at det hørtes spennende ut. SIMKAT-metodikken er veldig overførbar til samvirkekurs-metodikken og omvendt. Det som er viktig på SIMKAT er at deltakerne får løse situasjonene og hendelsene på den måten de er vant til å løse det. Vi som instruktører må støtte lederen i den grad det er behov for det, sier Bjaanes.

Vi ser at de som klarer å knytte gode kontakter har gjort det på lokalt nivå.

Operasjonsleder og den nye politi-instruktøren på NSOs SIMKAT-kurs Kristian Bjaanes

Kursdeltakerne på SIMKAT skal gjennom tre intensive dager, og Bjaanes mener det viktigste oppgaven hans som instruktør er å gjøre fagleder industrivern trygg i rollen sin.

– På SIMKAT opplever jeg at det kommer kompetente deltakere som både har personlig og faglig kompetanse og at de er villige til å øve under nokså krevende forhold. Spillene er satt sammen på en slik måte at deltakerne får et godt utbytte av det, og de får en god innføring i hvordan de skale lede når oppdraget blir krevende.

Samvirke i system

Bjaanes mener samvirkekurs som SIMKAT er med på å skape gode forutsetninger for videre samvirke.

– Det å få satt samvirke i system og riktig kontekst skaper en forståelse for det. Da vil samhandling være helt naturlig når man møter nødetatene på skarpe hendelser. Metodikken vil være kjent, og man vil se at arbeidsmetodikken i de ulike etatene er relativt lik.

Bjaanes mener industrivern må kjenne sin besøkelsestid og oppfordrer dem til å delta i de fagfora hvor det er relevant.

– Ta kontakt lokalt med beredskapsaktørene, det er der vi løser oppdragene. Gjør nødetatene bevisst på dere, hva dere står for og kapasiteten deres, sier han og legger til at det må være en toveis-kommunikasjon hvis det skal bli bedre samhandling.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Gjøre hverandre gode

På SIMKAT legger Bjaanes vekt på at hver og en deltaker skal føle seg sett og få tilpassede tilbakemeldinger.

– Deltakerne skal gjøres gode, og det er vår jobb som instruktører at de skal reise derfra med en god følelse. En deltaker sa at han hadde en 360-graders lederutvikling, og at han følte seg sett på fra alle sider. Han sa at han i løpet av kort tid fikk prøvd seg på veldig mye og følte at han mestret det.

Noe av styrken på SIMKAT-kurset er at deltakerne også veileder hverandre, mener Bjaanes.

– Det at deltakerne reflekterer og veileder hverandre er viktig. På den måten blir de vant til å gjøre hverandre gode, og det er dét samvirke handler om.

Hovedprinsipper i beredskapsarbeidet

• Beredskapsarbeidet bygger på fire grunnleggende prinsipper:
  1. ANSVARSPRINSIPPET Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Ansvarlig instans må ta stilling til hva som er akseptabel risiko.
  2. LIKHETSPRINSIPPET Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.
  3. NÆRHETSPRINSIPPET Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
  4. SAMVIRKEPRINSIPPET Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
• Kilde: Regjeringen.no

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2023.