Foto: Lars Magne Hovtun/Brann- og redningsetaten, Oslo kommune
TV-kjendisene fra «Oslo Brenner», Robert Corell og Jan Tore Svingen, oppfordrer industrivernet til å gjøre mer ut av seg. De gir gode råd på Industrivernkonferansen 2018.
– En av utfordringene er at industrivernet ikke tar oss imot. Vi må komme oss inn på riktig sted, så vi slipper å brekke opp porter og dører. Folk blir gjerne satt ut når tre, fire brannbiler med blålys og vi hopper ut med en fremferd som kan oppfattes brautende. Men vi er ikke det. Vi trenger industrivernet, og vi må ha flere av dem til å hjelpe oss slik at vi kommer så raskt som mulig i gang med arbeidet, sier Robert Corell, brannmester i Brann- og redningsetaten, Oslo kommune (OBRE).
Jan Tore Svingen, røykdykkerleder i OBRE ber industrivernet ta sin plass og vise frem hvordan de kan bidra til det lokale brannvesenet.
– Har industrivernet et røykdykkerlag er dette en enorm ressurs for oss når vi får kjentmenn til å bli med oss. Industrivernet er de som kjenner arbeidsplassen og har spesialkompetanse. Vi trenger hverandre for å spille oss gode, forklarer Svingen.
Corell og Svingen er enige om at industrivernet er viktig, særlig utenfor Oslo, der det kan ta tid før redningsetatene er på plass.
– Industrivernet er drillet på å evakuere folk. Det er de raske og gode på, sier Svingen.
Corell ber industrivernledere kontakte det lokale brannvesenet for å gå befaringer og øve sammen og gå gjennom ulike risikoscenarioer. Han forklarer hvor viktig det er at brannvesen og industrivern kjenner hverandre og har et godt samspill. På spørsmål om lokale brannvesen har tid til å øve med industrivernet svarer både Corell og Svingen et uforbeholdent ja!
– Selvsagt! Alle brannvesen har tid til det. Vi sparer enormt mye tid når vi kjenner hverandre, og industrivernlederen og uttrykningslederen er på fornavn, oppfordrer Corell.
I det siste har Oslo brann- og redningsetat brukt ressurser på det psykososiale. Det har vært et prøveprosjekt som nå er avsluttet.
– Det var vanlig før for brannvesenet å dra fra en bil- og t-baneulykke når jobben var gjort, og la de som hadde sett ulykken stå igjen, kanskje alene. Vi har hatt en prøveordning der vi laget et system for å reise ut etter en større brann eller en dramatisk hendelse, tilbake dit det skjedde, inviterte beboerne og snakket med dem. To fra forebyggende avdeling snakket om hva som kan gjøres for å unngå at det skjer igjen, og vi informerte om hva som
skjedde. Folk har et stort behov for informasjon. Vi fikk mange spørsmål. Mange spør seg om det er deres skyld, sier Svingen.
Corell mener at industrivernet bør henge seg på dette med å informere og snakke om ting i etterkant. Det er en viktig oppgave å få normalisert folk og virksomheter tilbake til hverdagen. Det gjelder å få de som er berørt tilbake i arbeid så raskt som mulig, som velfungerende mennesker som vil bidra slik de gjorde før.
– Det å prate sammen, evaluere det som har skjedd, vise omtanke og sørge for at folk kan legge bak seg det som har skjedd, trenger vi industrivernet til å hjelpe til med. Etterarbeidet kan være vel så strevsomt og mer langvarig, men det er så viktig, oppfordrer Corell.
Corell og Svingens liste over hva industrivernet kan forberede og bistå med:
- Industrivernet må ta oss imot med vester godt merket industrivern
- Fagleder industrivern(innsatsleder) må kontakte oss raskt
- Ha kart klare som viser industriområdet og bygningene. Kartene må være plastbelagt i tilfelle regn og snø. Mobiltelefoner, nettbrett og annet elektrisk utstyr kan gå tomme for strøm. Dessuten er ofte skjermene små og vanskelige å lese
- Nøkler og nøkkelkort til alle objekt
- Oversikt over viktige objekter, som hvor farlige stoff og gasser lagres og datasentral
- Sørg for tilgang av vann, sjekk vannføring og brøyt vei til vannkilder på vinteren
- Prioritert oversikt over hva som bør reddes først med tanke på verdier og videre produksjon i bedriften
- Oppdatert beredskapsplanverk, med lister over antall ansatte, vite hvor de er, kontaktperson for de ulike avdelingene, med oppdaterte telefonnummer
- Industrivernet må ha tilstrekkelig med hender til at de kan bistå