Under en krise er redningsstaben et viktig bindeledd mellom fagleder industrivern ute på innsatsområdet, overordnet ledelse og andre aktuelle aktører. Etter forskrift om industrivern er det bare virksomheter med forsterket industrivern som har krav om å etablere en redningsstab, men spesialrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bjørn Egil Jacobsen mener alle virksomheter gjennom sin ledelse av virksomheten allerede har en stab i organisasjonen sin.
– Det vil alltid finnes en daglig leder på virksomheten, kanskje også en leder for produksjon, økonomi eller personalet. Hvis det skjer en uønsket hendelse, for eksempel en arbeidsulykke eller brann, vil denne ledelsen bidra med håndteringen og være en støtte for industrivernet under en krise, sier Jacobsen.
Han påpeker at enkeltpersoner ikke nødvendigvis trenger å være spesielt knyttet til enkelte roller i redningsstaben.
– I beredskapsplanen bør funksjonene være beskrevet slik at man kan ta ulike oppgaver avhengig av hvilken hendelse det er. Hvis produksjonssjef Kari eller Ola ikke er på jobb en dag er det kanskje en annen som må ta hans/hennes funksjon i staben. Det bør også være en klar forventning og faste forberedte tiltak for den første personen som ankommer stabsrommet eller der hvor staben skal møtes slik at vedkommende ikke blir sittende å tvinne tommeltotter til de andre dukker opp, sier Jacobsen.
Det viser seg at dette ofte er et kritisk øyeblikk og bør være gjennomtenkt og forberedt.
Synlig leder
I en redningsstab er det viktig at staben klarer å samarbeide. Jacobsen trekker frem felles mål og en leder som er synlig og tydelig, som suksessfaktorer.
– Det er viktig at ingen forsvinner inn i en egen håndtering og ikke klarer å kommunisere med de andre i staben. Staben må være samkjørt og ha en rød tråd. Lederen må være tilgjengelig og klar og ha et overordnet ansvar for håndtering på lik linje som fagleder industrivern har ute, sier Jacobsen.
Dersom staben er godt forberedt vil de ligge et hestehode foran dersom det skulle skje noe, også kalt proaktiv ledelse. Jacobsen oppfordrer til å tenke fremover: Hvilke konsekvenser kan hendelsen føre til? Hva har vi behov for av ressurser og hvordan møter vi de kommende timene?
– Det er en fordel å beskrive dette i et system. Da vil dere være forberedt på det uforutsette og kunne håndtere hendelsen, pårørende og omdømmet deres bedre enn dersom dere ikke har gjort noe i forkant.
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.
Krisekommunikasjon
Mange industrivern glemmer at redningsstaben også må øves i de oppgavene de kan bli stilt overfor.
– Hemmeligheten bak en godt trent stab ligger i å kjenne seg selv og hverandre i en krisesituasjon ved å vite hverandres styrker og svakheter. Da kommer selve systemene litt i bakkant, mener Jacobsen og sier det er viktig å kunne fungere og kommunisere også under en krise.
– Noen argumenter for at de ikke trenger noen redningsstab siden de samarbeider og treffer hverandre
så ofte i det daglige. Problemet er at de aldri har møtt hverandre i en krisesituasjon. Hva gjør dere ved en alvorlig personskade, brann eller stor lekkasje? Selv om dere samarbeider godt i det daglige, må dere også forberede dere på det ekstraordinære, understreker Jacobsen.
– Trenger ikke øve i fullskala
Mange tror at det må være en fullskalaøvelse for at redningsstaben skal øve, men det er ofte ikke hensiktsmessig, mener Jacobsen.
– Redningsstaben trenger ikke øve på ferdigheter på samme måte som innsatspersoner, så det er ikke behov for samme øvelsesintensiteten for en stab. En god øvelse for staben kan være en diskusjonsøvelse, også kalt bordøvelse. Plukk ut en av de uønskede hendelsene i risikoanalysen og diskuter hva dere ville gjort. Sett noen realistiske forutsetninger og diskuter mulige konsekvenser og hva som kan påvirke innsatsen, sier han.
En annen enkel øvelse kan være å gjøre stabsrommet operativt. Da kan stabsmedlemmene bytte på å møte først i rommet og finne fram utstyr, gjøre klar varslingslister og innhente så mye informasjon om hendelsen som mulig.
– Når dere blir trygge på de ulike rollene i staben og deres funksjoner, vil neste steg være en fullskalaøvelse sammen med innsatspersonene. Redningsstaben skal kunne øve på de oppgavene de kan bli stilt overfor, og det er viktig av ledelse og stabsmedlemmene møtes og øves i en slik setting før hendelsen inntreffer. Alle virksomheter har en redningsstab i organisasjonen sin, og alle kan forberede den viktige funksjonen redningsstab har uten at det er et krav, avslutter Jacobsen.
Faktaboks: Beredskapsplanen
Bør inneholde:
- Varsling av uønskede hendelser
- Alarmtyper
- Varslingsliste
- Stående ordre
- Tiltakskort
- Loggføring
- Stoffkartotek
- Kart over området samt bygningskart dersom de ulike byggene byr på spesielle utfordringer
- Utstyrsoversikt
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon presiserer at listen ikke er uttømmende eller en fasit, men den kan brukes som et utgangspunkt som må tilpasses deres virksomheter og risiko.
Faktaboks: Roller, funksjoner og hjelpemidler i redningsstab
- Leder for redningsstaben: Kan være daglig leder, men ofte en annen i ledelsen. Har overordnet ansvar og myndighet for redningsstaben. Kjenner virksomhetens risiko og beredskap og har nødvendig oversikt over lokale ressurser.
- Produksjonsleder: En som har god oversikt for de ulike produksjonsleddene og om mulige konsekvenser for disse dersom hendelsen utvikler seg. Kan bidra til å gjøre verdivurderinger og prioritere tiltak.
- Farlig kjemikalier: Hvis aktuelt; en som har oversikt over hvilke farlige kjemikalier som finnes på virksomheten og mulige konsekvenser ved hendelser der kjemikalier er involvert.
- Vedlikehold: En som har god oversikt for vedlikehold på virksomheten. Vil typisk være teknisk fagperson med vedlikeholdsansvar som kjenner til pågående aktiviteter.
- Personal: Holder oversikt over ansatte, innleide og andre som er inne på virksomhetens område. Nøkkelperson dersom det er noen savnede på virksomheten som følge av en hendelse, og ved innkalling av ekstrapersonell.
- Kommunikasjon: Utarbeide og ta hånd om informasjon og kontakt med media, myndigheter. Følge med på nyhetsbildet om hva andre melder om hendelsen. Videre bidra til informasjon til ansatte, naboer, nærmiljø og andre interessenter.
- Logg: Loggfører innhenter og fører opp relevant informasjon i logg og tavler/oversikter som er synlig for hele staben.
- Samband: Den som har radiokontakt med fagleder industrivern på skadestedet. Nøkkelperson for at redningsstaben har rett forståelse av hendelsen og situasjonen i innsatsområdet.
- Politi: Ved alvorlige hendelser bør staben være forberedt på at politiet vil oppsøke staben.
- Førstemøte: Det første møtet i redningsstaben for å avklare faktiske kjente forhold som grunnlag for å vurdere potensialet i hendelsen og muligheter, begrensninger for bekjempelse og normalisering.
- Prioriterte områder: Oversikt over prioriterte fokusområder. Her bør det være en oversikt over prioriteringer, tiltak, forventet gjennomføring og tidsbruk, og hvem som er ansvarlig.
- Kart: Kart over virksomheten, gjerne et flyfoto som viser bygningsmassen i forhold til bygningene på området.
- Logg/oversikter/tavler: Logg og oversikt over fokuspunkter, aksjonspunktene og gjennomføring av tiltak.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 3 2020
