Nye Østbø AS i Mo i Rana er gjenoppbygd etter brannen. Industrivernleder Erick Panlap vet hvor store konsekvenser en brann kan få. Foto: Østbø AS
– En brann er utrolig ødeleggende. Gjenvinningsanlegget vårt, hos Østbø AS i Mo i Rana brant ned til grunnen i 2014. Brannen oppstod mest sannsynlig i trafoen i den elektriske forsyningen til anlegget, sier Erick Panlap, industrivernleder på Østbø, i Mo industripark (MIP) i Mo i Rana.
Østbø sitt anlegg i Mo Industripark i Mo i Rana har også etter gjenoppbyggingen opplevd flere branner, om enn av mer begrenset karakter.
– Vi har også hatt flere branner i komprimatorbiler, biler som tømmer avfall fra beholdere og containere fra industri og næringsliv. En av brannene førte til at en bil ble totalskadd. En gassbeholder med tennkilde hadde gått av i det avfallet ble komprimert inne i kammeret i bilen, forteller Panlap.
Lagret kvernet avfall kan også selvantenne om det blir liggende lenge. Men de fleste branntilløp har en annen energikilde som årsak, nemlig batterier av alle slag. Spesielt litium ion batterier, oppladbare batterier fra alle typer elektriske artikler, forklarer Panlap.
«Branner er utfordrende og i mange tilfeller må en tenke alternativt og legge om produksjonen på anlegget, eller søke alternative lokaliteter for å kunne opprettholde driften og betjene kundene våre.»
Erick Panlap, industrivernleder på Østbø Mo i Rana
Enorme konsekvenser
En brann kan ha store konsekvenser. Det vet Panlap.
– Brann kan føre til materielle skader, økonomiske tap og tap av arbeidsplasser. I mange tilfeller kan en brann føre til driftsforstyrrelser, ødelagte produksjonsressurser, som hus og maskiner. Heldigvis har vi ikke hatt noen personskader som følge av brannhendelser. Branner er utfordrende og i mange tilfeller må en tenke alternativt og legge om produksjonen på anlegget, eller søke alternative lokaliteter for å kunne opprettholde driften og betjene kundene våre, sier Panlap.
Etter storbrannen måtte Panlap, som den gang var produksjonsansvarlig, og hans kollegaer finne en ny tomt og et nytt alternativt anlegg. De måtte også skaffe til veie nye maskiner, nytt produksjonsutstyr og framskaffe ny og endret driftstillatelse fra Statsforvalteren i Nordland. Parallelt med at en skulle komme i gang og drifte et alternativt anlegg så måtte de bidra til sanering av det nedbrente anlegget.
– Selv om anlegget var ødelagt så tok det ikke slutt med søppel. Kundene stod oss bi. Det var utfordrende logistikkmessig å holde produksjonen i gang. Masse søppel kom inn og i noen tilfeller måtte vi søke bistand fra våre konkurrenter. Vi hadde gode naboer, der Mo Industripark var de som stilte opp med sorteringshall og nytt tomteområde. Vi var heldige, men for mange andre kan en brann være kroken på døra. Greier en ikke å holde virksomheten i gang i oppbyggingsfasen vil konkurrerende bedrifter kjenne sin besøkelsestid og gjøre det vanskeligere å starte på nytt. Brannberedskap er viktig, det har vi erfart opptil flere ganger, understreker Panlap.
Industrivernet ble rett verktøy
Brannen han forteller om skjedde i 2014. Siden den gang har det vært flere branner og branntilløp.
– Vi ble industrivernpliktige i januar 2020. Vi har bygd opp en bra beredskapsorganisasjon. Nå har flere av de ansatte fått ny kunnskap om brannforløp og hvordan vi skal slukke branner. Vi er rustet til å håndtere de uønskede hendelsene, uttaler Panlap.
Han ble spurt om å være industrivernleder da Østbø kom under industrivernforskriften. Han har hatt hendene fulle med å lese seg opp på forskrifter, etablere industrivernet, øve og slukke branner.
– Det brenner alt for ofte på gjenvinningsanlegg i hele landet. Folk kaster for mye i restavfallet som ikke skulle der. Batteri skal ikke kastes i restavfallet! Batterier er farlig avfall, som skal sorteres ut og leveres for seg. Vi kverner restavfallet for å kunne oppnå større lastevekter på transporter samt levere ønsket kvalitet til forbrenningsanlegget. Kverning av avfall er en risikofaktor om ikke avfallet er og blir riktig sortert. Kverna knuser batteriene og frigjør energi som gir seg utslag i gnister og brann. Elektronikkavfall og batterier er de store synderne. Havner det først i restavfallet er det vanskelig å sortere ut. Folk må gjøre en bedre jobb hjemme, oppfordrer Panlap.
«Opplæring og bevisstgjøring av risikofaktorer har bidratt til at vi har null personskader og er langt mer bevisste på risikofaktorer enn tidligere.»
Erick Panlap, industrivernleder på Østbø Mo i Rana
Så langt har det brent to ganger på Østbø i år, 14. og 27. januar.
Når du holder på med søppel, er det en ting som gjelder: Vær oppmerksom og nøyaktig i sorteringsarbeidet og følg nøye med både under og etter kverning av avfall, er industrivernlederens råd.
– Rutiner og prosedyrer er nødvendige som kvalitetssikring av jobbene vi gjør. «Her nytter det ikke å sove i timen». Etter kverning må vi alltid benytte termografisk og varmesøkende kamera for å sjekke om det finnes punkt i avfallet som har forhøyet temperatur, uttaler Panlap.
Slukker brann kjapt
Han mener at det nyetablerte industrivernet har gitt Østbø de rette verktøyene til å jobbe forebyggende.
– Vi er blitt mye bedre. Før vi kverner søppel sjekker vi alltid slukkemidlene våre og at vi er klare til å slukke en brann. Vi må være kjapt ute og være nøye med å følge vedtatte prosedyrer, opplyser Panlap.
Han legger til:
– Vi vet hva vi har opplevd. En stor brann er ingen god opplevelse. Vi har derfor satt inn masse tiltak. Vi jobber daglig for å unngå skader på mennesker og utstyr. Opplæring og bevisstgjøring av risikofaktorer har bidratt til at vi har null personskader og er langt mer bevisste på risikofaktorer enn tidligere. Først og fremst er det industrivernleder, altså jeg, som har måttet følge med og vite hvordan vi kan forebygge og hvordan vi jobber med brann og begrensinger av risiko for branner, sier Panlap.
Han er svært fornøyd med nærheten til og bistanden han har fått fra Mo Industripark Sikkerhet og det kommunale brannvesenet. Felles øvelser og bistand til risikoreduserende tiltak står sentralt i det nære samarbeidet.
– Mange av brannene slukker vi alene uten brannvesenet. Vi har beredskapen klar. Jo raskere vi slukker jo bedre. Med en gang vi oppdager gnist og branntilløp, så slår vi brannalarm og Mo Industripark Sikkerhet stiller kjapt. Jeg bor ti minutter fra arbeidsplassen min og rykker ut når alarmen går. Sist gang kom brannvesenet først. Men vårt industrivern kom til stedet for å bistå. Vår lokalkunnskap og våre maskiner kan være til stor hjelp, ja helt avgjørende for en vellykket slukking og restverdiredning, mener den nyutdannede industrivernlederen.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 1 2021
