Foto: Karoline K. Åbyholm/NSO
Forskrift om industrivern (heretter kalt forskriften) skal sikre at virksomhetene har et industrivern som er tilpasset, dimensjonert og organisert. På den måten kan virksomhetens industrivern forsvarlig og effektivt begrense de konsekvensene uønskede hendelser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og bidra til rask normalisering.
Dette betyr at man må sørge for at industrivernet er dimensjonert med tilstrekkelig antall innsatspersoner. Under tydelig ledelse skal disse personene være i stand til å kunne håndtere konsekvensene av virksomhetens uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte.
Virksomheten må selv vurdere konsekvensene og potensialet i de hendelsene som er grunnlaget for organisering, bemanning og utrustning av industrivernet. Ulike konsekvenser krever ulike tiltak og ulike forsterkninger.
Tilpassede kvalifikasjoner og utstyr
Et robust industrivern har virksomheten først når man til enhver tid er i stand til å håndtere konsekvenspotensialet i de uønskede hendelsene som kan oppstå som følge av pågående aktivitet.
For at industrivernet skal være effektivt, må virksomheten sørge for at innsatspersonellet vet hva de skal gjøre og at de har gode beskrivende støtteverktøy i et godt planverk og i beredskapsdokumentasjonen. Det er videre avgjørende at innsatspersonellet er trenet og har øvd tilstrekkelig på relevante oppgaver, har de rette kvalifikasjoner sett opp mot de beredskapssituasjonene de skal kunne håndtere, har tilpasset og riktig utstyr osv. Fagleder industrivern må være kvalifisert til å lede innsatspersonene i de situasjonene de kan komme opp i.
Det betyr også at fagleder industrivern må kjenne innsatspersonene og når innsatsen eventuelt må stoppes for å unngå skader.
«Skreddersydd» beredskap
Forskriften er funksjonsbasert. Det vil si at den beskriver hva som skal oppnås. Intensjonen med dette er å unngå et uhensiktsmessig og detaljstyrende regelverk og å synliggjøre virksomhetenes ansvar for å finne løsningene. Det dreier seg om «skreddersøm» og ikke universell tilnærming.
Vi ser ofte ved tilsyn at virksomhetene har gjort et godt stykke arbeid med risikovurderingene sine og at de har god oversikt over mulige uønskede hendelser og konsekvenser av disse. Enten integrert i risikovurderingene eller i form av en egen opplisting i beredskapsdokumentasjonen. Men hva nå? Har dere benyttet dette som grunnlag for de beredskapsløsningene dere har valgt, og den etablerte beredskapen slik den er dokumentert i planverket? Det kan i alle fall være utfordrende å se den røde tråden fra virksomhetens risikobilde og mulige uønskede hendelser til etablerte beredskapsløsninger. Man trenger å bygge en bro mellom dette, som dokumenterer en systematisk og metodisk tilnærming til virksomhetens beredskap.
Godt grunnlag
Ved å gjøre en beredskapsanalyse vil virksomheten tilrettelegge for en slik systematisk og metodisk tilnærming, som vil føre frem til kunnskap om hvilke beredskapsløsninger som må etableres for å håndtere uønskede hendelser i henhold til de krav som stilles.
Beredskapsanalysen vil også utgjøre et grunnlag for godt planverk og et godt verktøy for tilpasning og dimensjonering av industrivernet. Den vil også i praksis ivareta virksomhetens selvstendige ansvar for å finne de riktige beredskapsløsningene. Det vil også skape trygghet for at industrivernet ivaretar beredskapsbehovet.
Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 3 2022.
