Å øve variert i ulike nivåer

Når jeg går tilsyn ser jeg ofte at virksomheter har misforstått hensikten og målet ved øvelser. Øvelsene er ofte lange og inkluderer eksterne ressurser som nødetater eller kursleverandører. De ligner på fullskalaøvelser og tar for seg alle delene av en innsats, fra varsling til normalisering.

Øvelsene blir planlagt som omfattende fordi utstyr, ferdigheter, funksjoner og prosedyrer skal få plass i en og samme øvelse. Fordi øvelsene tar tid og krever mye prioritering av ressurser blir disse øvelsene ofte sjeldent gjennomført og akkurat innenfor kravet om antall øvelser i året. Sitter industrivernet med mer trygghet og mestring etter slike omfattende øvelser, eller sitter de igjen med flere spørsmål, er overveldet og sitter igjen med opplevelsen av å ikke mestre godt nok på alle områder?

I tidligere regelverk har øvelser hatt krav om et visst antall timer og at de skal inneha praktiske ferdigheter for å bli godkjent som en øvelse. I dagens forskrift beskrives øvelser som alle aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene i å kunne håndtere virksomhetens uønskede hendelser.

Er du som innsatspersonell egentlig kjent med utstyret du skal bruke? Har du eierskap til vesten din og nødvendig utstyr? Kan du gå god for at radioen er fulladet og klar for innsats? Er du trygg på innholdet i førstehjelpsskrinet? Har du tenkt på hvor stygg en klemskade kan se ut? Vet du hvem som leder deg i dag hvis det skjer en uønsket hendelse og din nærmeste leder er sykmeldt?

Dette er spørsmål som kan besvares med et ja dersom man øver på nettopp disse elementene, men gjerne i et mindre omfang. Bli kjent med utstyret, åpne førstehjelpsskrinet, se på bilder og film av industriskader og diskuter disse inntrykkene, gå igjennom organiseringen av industrivernet deres i ulike former av øvelser og skap en trygghet og forutsigbarhet i industrivernet.

Bedre ofte og kortere, enn sjelden og lenge

Det er klart at store og omfattende øvelser kan gi mye god læring, men dette avhenger av kompetansen til innsatspersonellet. Dersom industrivernet er nyetablert eller ikke har en tydelig beredskapskultur i det daglige vil ofte gjennomføring av bare omfattende øvelser sjeldent resultere i en kartlegging av alt som ikke fungerer. Dette kan påvirke mestrings- og trygghetsfølelsen til innsatspersonellet.

God øvingseffekt kommer av regelmessig øving. Skippertaksøvelser vil ikke gi samme læring i lengden. Det er begrenset hvor mye man klarer ta til seg av læring i omfattende øvelser. Det er bedre å øve ofte og kortere, enn sjelden og lenge.

Tren mer enn du tester

Å planlegge utelukkende uvarslede øvelser er ikke lurt. Å teste industrivernet kan være nyttig når man kan garantere for at industrivernet er øvet nok til å kunne sine roller og oppgaver. Det kan være en stor fordel å øve i ulike nivåer og over tid. På denne måten får innsatspersonellet muligheten til å bli kjent med utstyr, roller og ansvar før de også må kjenne på tidspresset. Det er ikke hensiktsmessig å skremme innsatspersonellet til å forstå alvoret.

En innsats har flere deler. Innsatsen starter gjerne med varsling og alarmering, deretter mobilisering, innsats og krisehåndtering, samvirke med eventuelle nødetater, og normalisering. Det kan være nyttig å øve på disse elementene hver for seg, før man setter dem sammen i en og samme øvelse.

Kjennskap til sine roller

Vi skiller mellom flere ulike type øvelser. Diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser, ferdighetsøvelser og spill- og fullskalaøvelser. Dette er øvelser vi ser positivt på i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, men dette forutsetter at øvelsen er planlagt i forkant med tid og sted, tema (type øvelse) mål og innhold, samt at den evalueres i etterkant.

Hvilken av disse øvelsene som er fornuftig å gjennomføre avhenger av kjennskapet og tryggheten innsatspersonellet har til sitt utstyr, roller og ansvar.

Varsling og alarmering er kanskje det viktigste elementet å øve på for å vite at industrivernet rekker effektiv mobilisering og kan gjøre en sikker innsats frem til nødetater ankommer stedet. Det kan være utfordrende å finne den mest effektive varsling, og fremgangsmåten er å øve på det.

Planlegg godt og få kjennskap til industrivernets styrker og svakheter slik at forbedringspotensialene blir øvd på. Mobiliserte industrivernet seg til feil møtested? Misforstod de hvem som ledet dem? Var ikke alle vestene og utstyret i bruk? Dersom dette er elementer som ikke var tilfredsstillende hos dere, så øver dere på dette.

Når disse elementene har blitt øvd hver for seg og er klare til å settes sammen kan man gjennomføre en mer omfattende øvelse i form av en fullskalaøvelse som bidrar til å teste om hele systemet fungerer. Da bør industrivernet ha øvd nok til å ha eierskap til utstyr, roller og ansvar og kunne sitte med en blanding av mestringsfølelse og rom for forbedring.

Gode rutiner og proaktivitet, mental forberedelse og å vite hva som skal til for at nettopp du som innsatspersonell skal prestere optimalt og være trygg i rollen som innsatspersonell er viktige forutsetninger for en sikker og forsvarlig innsats ved en uønsket hendelse. Ved å øve variert og jevnlig og se nytten av de ulike øvelsesvariantene vil man kunne bidra til at industrivernet blir trygge i sine roller og god beredskapskultur vil bli synlig i virksomheten.

Eksempler på ulike typer øvelser:

• Gjennomfør en diskusjonsøvelse hvor tiltakskort og organiseringen av industrivernet blir vist på storskjerm. Print ut eller vis gjerne et kart over området og diskuter dere igjennom et scenario. Bli kjent med planverk og roller før dere øver på dem direkte. Avslutt øvelsen med god evaluering.
• Den neste øvelsen kan være en funksjonsøvelse hvor man tester nødvendig utstyr, varslingsplaner, funksjoner eller sjekklister. Etter at tema er valgt setter dere gode mål og deretter et passende scenario for å sikre at målene blir nådd. Har dere varmt vann i nøddusjen? Fungerer sambandet? Rull ut brannslanger eller test varslingen. Avslutt øvelsen med god evaluering.
• Det kan være fornuftig at neste øvelse er en ferdighetsøvelse. Husk mål til hver øvelse. Ferdighetsøvelsen kan være å øve på å håndtere en klemskade dersom dere har et slikt potensiale i virksomheten, øve på å bruke brannslangene, eller mobilisere innen en gitt tid til riktig sted ved varsling, husk å evaluere godt etter endt øvelse.
• Neste øvelse kan være en spilløvelse hvor industrivernet gjennomfører en hel innsats med alle elementer inkludert. Industrivernet er i vanlige lokaler med vanlig utstyr og motspillet er i et annet rom og styrer spillet med planlagte innspill(dreiebok). Avslutt øvelsen med en god evaluering med forbedringspunkter som utgangspunkt for mål for neste planlagte øvelse.

Artikkelen ble publisert i Sikkerhet nr. 2 2020