Illustrasjonsbilde skogbrann. Foto: Stian Olberg/DSB
Siden det generelle bålforbudet trådte i kraft 15. april har det vært flere alvorlige skogbranner. Tirsdag 26. april brant det kraftig i terrenget på Espeland i Bergen, hvor to skogbrannhelikoptre bistod i slokkearbeidet, og 22. april ble det meldt om skogbrann på Tryvann i Oslo, hvor brannen spredte seg over et område på åtte mål. Brannvesenet i Agder rykket ut til over 20 gress- og krattbranner i løpet av bare en uke. Det melder Norsk brannvernforening på sine nettsider.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har satt skogbrannhelikopter i beredskap både i Sauda og Torp. Flere steder i landet er farenivået hevet til oransje nivå, som er det nest høyeste nivået på skogbrannfareindeksen hos Meteorologisk institutt. Hittil i år har brann- og redningsvesenet rykket ut til over 500 branner i terrenget, skriver DSB.
Plikter å yte bistand
Industrivern har ved flere anledninger bistått brannvesenet ved skogbranner i sine nærområder. NSOs fagblad Sikkerhet har tidligere omtalt samarbeidet mellom Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS og industrivernet. Her har brannvesenet fått en hel ekstra brigade til å bistå dersom det blir skogbrann ved at frivillige i industrivernet har meldt seg til tjeneste. Industrivernet ved Coast Center Base på Ågotnes bisto også under en stor skogbrann i fjor sommer.
– Industrivernpliktige virksomheter plikter etter anmodning å yte bistand til annen virksomhet og nød- og beredskapsetatene, så langt dette er mulig under hensyn til egen beredskap, sier direktør i NSO Knut Oscar Gilje og refererer til § 13 Bistandsplikt i forskrift om industrivern.
Tett dialog
Han oppfordrer industrivern som holder til i skogbrann-utsatte områder til å ha en spesielt tett dialog med brannvesenet.
– Det å ha et tett samarbeid med brannvesenet er en fordel selv om dere ikke skal i innsats ved en skogbrann. Kanskje industrivernet kan bistå brannvesenet med utstyr dersom det er behov? Det er også viktig at nødvendige opplysninger i beredskapsplanen formidles til kommunen og nød- og beredskapsetatene. Ved en større skogbrann som kan spre seg til deres virksomhet er det nødvendig at brannvesenet vet om de mulige risikoene som kan oppstå, sier Gilje.
