post@nso.no   +47 90 100 333
Kommunikasjon tjener selskapet

Kommunikasjon tjener selskapet

Pressens nestor, Kjersti Løken Stavrum, gir råd til små og store bedrifter om hvordan det bør kommuniseres. Industrivern for Løken Stavrum er å verne om bedriften med god kommunikasjon.

– Har du noe å si, si det. Myten om at er man stille nok lenge nok, så forsvinner oppmerksomheten, er feil. Det skjer ikke. Man kan ikke unngå pressen når det går galt. Jeg tror det bare blir verre om du velger å ikke kommunisere, sier Kjersti Løken Stavrum.

Pressen er en slags kollektiv sunn fornuft. Når det er stor etterspørsel etter kommunikasjon, blir pressen pågående. Pressen slutter ikke å grave, for den har som mål å bidra til en god offentlig debatt, mener hun. Hun vet hva hun snakker om, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, redaktør for A-magasinet, sjefredaktør for Kvinner og Klær, kommunikasjonsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon og nå direktør i Schibsted i stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier AS. Stavrum er også nestleder i Norsk PEN og varamedlem i Ethical Journalism Network. 

Hun har et hjerte for industrivernet i Norge, for det symboliserer for henne en dugnadsånd der folk fremdeles er villig til å ha omsorg for flere enn seg selv.

– Det er bra å ha et samfunn der alle føler et ansvar utover sin egen lille hage. Det å bry seg om andre gjør oss til et demokrati og et godt sted å leve. De frivillige som utgjør industrivernet tenker utover seg selv. De trygger arbeidsplassen for fellesskapet og lokalsamfunnet. Industrivern er samfunnsvern. Det er rasjonelt at bedriftene selv tar ansvar. De kjenner sin egen bedrift best og det er ikke logisk å sette denne oppgaven ut til andre, sier Løken Stavrum.

Vær raus
Løken Stavrum synes man bør utfordre en innarbeidet praksis der kommunikasjonsavdelingene styrer og kontrollerer informasjonen. Man bør heller oppmuntre til at flere deltar i ordskiftet.

– Det files og herjes med å lage budskap. Vi gjør altfor mye ut av det. Hvorfor skal det legges begrensninger for hvem pressen skal snakke med? Jeg tror det er i endring. De fleste unge voksne er født kommunikatører. De har vokst opp med å kommunisere om alt, og kan kommunisere godt. Jeg tror ikke de vil trives i bedrifter der de ikke får snakke. Bruk dem! Vær raus. La dem få lov til å spre informasjon, men bidra med input. Jeg tror det er viktig for dem at de føler at de kan snakke om arbeidsplassen sin, og det er i alle fall viktig for samfunnet at de kan det, sier Løken Stavrum.

Hun anbefaler ledelsen i virksomheter til å forstå dagens mediebilde og de mulighetene de har for å kommunisere.

– Ledere må også spørre seg i hvilken grad de vil bidra til samfunnsdebatten. I et demokrati synes jeg vi alle et samfunnsansvar til å dele informasjon, både når det er stille og når det stormer. Det er jo svært utbredt å kritisere mediene, og vi har alle en mulighet til å bidra til det bedre, sier Løken Stavrum.

Krisekommunikasjon
Når uønskede hendelser skjer, er det en ikke sjelden refleks å ville begrense og styre kommunikasjonen. Det er ikke alltid like gunstig, ifølge Løken Stavrum.

– I slike situasjoner er det lett å bli stresset og vanskelig å se seg selv utenfra. Det kan være lurt å se seg selv i et droneperspektiv. Krisekommunikasjonen i en bedrift står i stil til hvem man vil være. Det kan være lurt å forberede seg selv som leder på hvordan man ønsker å fremstå hvis det står et pressekorps rundt. Legg merke til andre som står i stormen, hvem er forbilledlig? Lær av disse, mener Løken Stavrum.

Hun understreker at alle bør øve på å kommunisere godt. Lage planer og en god struktur på å møte motgang og møte pressen. Ingen kan dukke for kritiske spørsmål, eller unngå pressen, selv om det er ryggmargsrefleksene. Pressen spiller en viktig rolle i et demokrati og gjør bare jobben sin. Følger ikke pressen opp det som skjer og er der når det er kriser, har vi ikke et sunt samfunn, understreker Løken Stavrum.

Hun legger til at der kommunikasjonen er dårlig og de ansatte føler frykt for å snakke vil det gjerne, før eller senere, kunne dukke opp varslersaker. Varslerinstituttet er meget viktig og må hegnes om, men hun anbefaler ledere å skape en kultur der man snakker om ting underveis.

Uskreven regel
Hun forklarer at det eksisterer en uskreven regel mellom norske virksomheter og pressen. Når pressen setter et kritisk søkelys på en virksomhet eller person, skal de alltid innhente kommentar til faktiske påstander slik at den kritiserte får anledning til å imøtegå kritikken. Dette heter samtidig imøtegåelse på pressespråket. Det betyr at anklager og forsvar skal presenteres i en artikkel samtidig. På godt norsk vil det si, ingen skal «henges ut i media» uten å få lov til å forsvare seg.  

– Dersom man velger å ikke svare, må pressen trykke saken uten din kommentar. Dette kan skade omdømmet til en bedrift og innebærer at man har gått glipp av en mulighet til å forklare seg. Hvis ikke man vil bidra med informasjon og svare på spørsmål, forsvinner ikke saken, slik man kanskje kan håpe. Min erfaring er at flere angrer i ettertid på at man ikke svarte i første omgang. Men jeg kan forstå at det er fristende å håpe at ting blåser bort av seg selv, sier Løken Stavrum.

Foto av Kjersti Løken Stavrum: CF-Wesenberg, Tinius Trust.

Leave a Reply