Hva trenger dere – kjemikaliedykking eller «bare» vern?

Risikoene ved virksomheten skal avgjøre om dere trenger miljø- og kjemikalievern eller kjemikaliedykking.

Virksomheter med potensiale for hendelser med alvorlige konsekvenser er etter forskrift om industri­vern § 14 pålagt å etablere forsterkninger. Miljø- og kjemikalievern og kjemikaliedykking er to av forsterkningene som dere kan bli pålagt å ha.

Virksomheter som benytter eller lagrer farlige stoffer i slike mengder at det kan medføre fare for liv, helse og miljø skal organisere, utruste og øve et kjemikalievern. Dette er nødvendig beredskap for å forebygge og begrense skader som kan oppstå ved uønskede hendelser med farlige stoffer.

Alvorlige konsekvenser

Forsterkninger skal etableres hvis det er risiko for at det i forbindelse med produksjonen kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser:

• Alvorlige personskader
• Evakuering av personer utenfor virksomheten
• Betydelige og langvarige miljø­skader
• Betydelige materielle skader
• Materielle skader utenfor virksomheten

Dette gjelder ved alle deler av produksjonen, også ved rengjøring, lagring og utsending.

Dersom det blir risikovurdert at disse konsekvensene kan komme av en hendelse med kjemikalier involvert, skal virksomheten vurdere om de har behov for miljø- og kjemikalievern, kjemikaliedykking eller begge deler.

Kartlegging av risiko

Å forutse konsekvensene av en ulykke med kjemikalier eller farlig gods er langt på vei mulig på grunnlag av erfaringsmateriale fra tidligere inntrufne ulykker eller simuleringsmodeller. Vanskeligheten ligger i å bestemme hvilken type ulykke som skal være dimensjonerende for virksomhetens industrivern.

Industrivernleder og fagleder industrivern bør sette seg inn i flest mulig detaljer om de stoffene de kan komme ut for ved innsats. Det må derfor være utarbeidet en risikoanalyse som omfatter farlige stoffer og kjemikalier ved virksomheten. Noen spørsmål som kan hjelpe i risikoanalysen:

• Hvilke stoffer forekommer i slike mengder at de kan medføre alvorlige ulykker?
• I hvilken form håndteres stoffet (fast, flytende, gass under trykk)?
• Hvilke typer skader kan inntreffe og hvor omfattende vil de kunne bli?
• Hvor foretas behandling og lagring av kjemikaliene?
• Hvilke kombinasjoner av kjemikalier kan gi farlige utfall? Sjekk også hva nabovirksomhetene deres har.
• Er det noen risikoer knyttet til transport og transportveier?
• Er det noen sårbare områder rundt virksomheten? For eksempel drikkevannskilder, bebyggelse osv.

Det kan også være lurt å tenke gjennom hvilke konsekvenser en slik hendelse har for nabovirksomhetene og den kommunale beredskapen. Er det for eksempel noen etater, nettverk eller andre eksterne det kan være lurt for virksomheten og industrivernet å etablere kontakt med og knytte seg til?

Det er de dimensjonerende uønskede hendelsene som bestemmer om og eventuelt hvilke forsterkninger dere trenger. Hvis dere etter å ha gjennomført risikoanalysen fortsatt er i tvil om hvilke av scenarioene som er dimensjonerende, søk gjerne råd hos nødetater, NSO eller andre.

Vern eller dykking?

Dersom dere er usikre på om virksomheten har behov for miljø- og kjemikalievern, kjemikaliedykking eller begge deler, kontakt gjerne oss i NSO.

Kort fortalt kan man skille disse to forsterkningene ved å se på hva innsatspersonene vil trenge under en innsats hvor de må håndtere en kjemikaliehendelse.

Miljø- og kjemikalievern vil si at innsatspersonene kan håndtere hendelser med kjemikalier som ikke innebærer behov for kjemikalieverndrakt og pusteluft.

Kjemikaliedykking vil si innsats i områder med farlig forurensning eller oksygenmangel, for å redde liv og/eller bekjempe lekkasje av kjemikalier.

Til kjemikaliedykking er det strengere krav: De som skal utføre kjemikaliedykking må tilfredsstille gjeld­ende helsekrav og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner for å håndtere hendelser som krever kjemikaliedykking, med tilpasset beskyttelse som drakt og pusteluft.

Orden og sikring

Avsperring av farlige områder og sikring av personell er en viktig del av en sikker innsats med kjemikalier. Hvor store områder som må sperres av kan variere. CBRNe-senteret ved Oslo Universitetssykehus opererer med begrepene het, varm og kald sone:

• Het: Steder med fare for livstruende skade eller alvorlig sykdom
• Varm: Fare for kontaminasjon (forurensning av et stoff slik at dets kjemiske egenskaper forandres) og lette symptomer
• Kald: Rent område hvor det ikke er behov for verneutstyr.

Hvordan området bør sikres og sperres av er avhengig av hvilket stoff som er på avveie, tilstand (gass, væske eller fast stoff), vindforhold, terrengforhold, nedbør osv. Orden og sikring må få informasjon om disse forholdene slik at de kan finne alternative samlingsplasser, sørge for at uvedkommende fjernes fra farlige områder, at innsatspersonene kan dirigere nødetatene og så videre.

Ved alle akutte utslipp av kjemikalier gjelder følgende prioritering:

• Redning av mennesker (og dyr)
• Stanse spredningen/lekkasjen
• Samle opp utlekket stoff

Fagleder industrivern har her en særskilt rolle i å prioritere mannskap og arbeidsoppgaver, og må være trent på dette.

Det er viktig å kjenne til de noe mer trivielle ulykkesrisikoene ved innsats med kjemikalier. Spill av kjemikalier medfører alltid fare for at dykkerne kan skli og falle, fordi det utlekkede stoffet kan være glatt og dykkeren har begrenset førlighet på grunn av beskyttelsesdrakten.

En del stoffer utvikler også sterk varme ved uttynning eller nøytralisering. Slike tiltak krever forsiktighet. Ved innsats mot stoffer som reagerer med vann, må drakten være tørr. En fuktig drakt kan gi reaksjoner og varmeskader på draktoverflaten og ubehagelig oppvarming på mannskapet.

Regler for kjemikaliedykking

Det er i tillegg en del alminnelige regler for kjemikaliedykking:

• Sørg for innsatsfordeling. Regn med 15 minutters aksjonstid per gruppe.
• Unngå i størst mulig grad søl på utrustningen. Ingen kjemikaliedrakt står imot alle kjemikalier.
• Unngå unødig forflytning. Kjemikaliedykkere skal unngå å måtte gå for mye under innsats. Her er også rengjøringsstasjonenes/saneringsstasjonenes plassering viktig.
• Tilpass innsatsen etter forholdene. Ved innsats skal man gjøre det man har øvd på. Velg derfor arbeidsmetoder som kjemikaliedykkerne er fortrolige med.

Utrykningssituasjoner er aldri riktig tidspunkt å «eksperimentere» på.

Beredskapsanalysen skal hjelpe dere med å finne ut hva som er hensiktsmessig for dere. I analysen bør det komme frem hvor på virksomheten det er risikoer for kjemikalieutslipp, og utstyr og innsats bør tilpasses deretter.

Forsterkninger

Industrivernet skal etablere forsterkninger hvis det er risiko for at det i forbindelse med produksjonen kan medføre én eller flere av følgende konsekvenser: Alvorlige personskader, evakuering av personer utenfor virksomheten, betydelige og langvarige miljø­skader eller materielle skader utenfor virksomheten.

Kjemikalivern: Beredskap mot akutt kjemikalieforurensning.

Hvem trenger: Alle som benytter eller lagrer farlige stoffer som kan medføre fare for liv, helse og miljø.

Kjemikaliedykkere: Røykdykkere med kompetanse og utstyr for håndtering av farlige stoffer.

Hvem trenger: Der hvor innsatsen kan måtte gjøres i områder/luft som er så forurenset at personellet trenger verneutstyr.

Per januar 2018 er det 158 virksomheter som har organisert industri­vernet med miljø- og kjemi­kalievern mens 58 har kjemikaliedykking.

Denne artikkelen stod på trykk i Sikkerhet nr. 1 2018.