Førstehjelp

Førstehjelp er i stadig endring, og derfor er det viktig å holde seg oppdatert.

Informasjonen nedenfor er utarbeidet for industrivernpersonell, og tar for seg de skadene som det erfaringsvis er størst risiko for kan inntreffe i en industribedrift. Informasjonen er IKKE en erstatning for opplæringsbøker eller andre typer litteratur om førstehjelp. Hensikten med denne informasjonen er at du skal kunne finne mest mulig relevant informasjon om hva du skal gjøre når en skade oppstår. Informasjonen er gjort så kort og konsis som mulig, og gevinsten ligger i å sette seg godt inn i den informasjonen som er relevant for din virksomhets uønskede hendelser FØR en ulykke skjer.

Den informasjonen du finner her er et resultat av erfaringer fra tilsyn og oversikt over uønskede hendelser i industrivernpliktige virksomheter.

Er du i tvil i noen av disse tilfellene eller andre – ring 113.

Dette gjør du ved en førstehjelpshendelse:

  • Varsling

    Ved ulykker med personskade skal man ringe 113.

     

    En melding til 113 skal alltid inneholde:
    • Hvem ringer?
    • Hva har skjedd?
    • Hvor ringer du fra?
    • Få noen til å møte ambulansen
    Generelt om alle skader:
    • Sørg for at pasienten puster
    • Sørg for at pasienten ikke blør
    • Hold pasienten varm
    • Er du i tvil – ring 113
  • Klemskader

    En vanlig årsak til skade i industrien er klemskade. Ofte er en truck involvert, eller noen har fått noe tungt over seg under lasting/lossing. Uansett årsak er det energien involvert som avgjør hvor alvorlig skaden er.

    Enkelt forklart så øker sannsynligheten for en alvorlig skade med vekten/massen og/eller hastigheten på objektet som har forårsaket skaden. Kolliderer du i 90 km/t er sannsynligheten for skade vesentlig større enn hvis du kolliderer i 30 km/t. Det samme er det hvis du blir truffet av en fallende gjenstand. Desto større vekt, eller større høyde objektet faller fra desto større sannsynlighet for alvorlig skade.

     

    Du må alltid vurdere energien som utløste skaden:
    • Hvor stor fart har vært involvert?
    • Hvor stor vekt har vært involvert?

     

    Tegn/symptom på alvorlig klemskade:
    • Er pasienten bevisst? Bevisstløshet etter klemskade kan være indikasjon på alvorlig skade. Skal behandles forsiktig og legges på siden.
    • Har pasienten pustevansker? Pustevansker etter klemskade kan være indikasjon på alvorlig skade. La den skadde få velge stilling hvis våken. Hvis bevisstløs, legg i stabilt sideleie, men helst med overkroppen litt opp. Pass på at den skadde får puste.
    • Er pasienten blek og klam? Hvis personen er blek i ansiktet og klam/svett hud etter klemskade kan det være indikasjon på alvorlig skade. Hold pasienten i ro, MEN hvis den skadde vil sitte så la han/hun gjøre det. Sørg for at den skadde får puste.
    • Er det merker på huden? Merker på hud som bloduttredelser (blåmerke) etter klemskade. Finner man slike merker i mage og eller brystregionen kan det være et tegn på alvorlig skade. Er du i tvil – ring 113.Kan kroppsdelen beveges? Ved klemskader i bein, armer eller fingre uten synlige skader så sjekk om den skadde kan bevege den skadde kroppsdelen. Dette gjør du bare der det ikke er synlige tegn på skade. Hvis den skadde ikke kan bevege den skadde kroppsdelen eller mangler følelse nedenfor skaden så unngå å ta for mye på skaden. Unntaket er kun hvis du må stanse en pågående blødning.

    Alvorlige klemskader kan kun behandles av kirurg. Din oppgave er å holde den skadde i live til helsepersonell tar over.

    • Ring 113
    • Sørg for at pasienten puster
    • Sørg for at pasienten ikke blør
    • Hold pasienten varm
    • Frigjør pasienten
  • Fallskade
    Du må alltid vurdere energien i fallet:
    • Hvor høyt falt den skadde fra?
    • Desto høyere man har falt fra – desto større sannsynlighet for alvorlig skade.
    • Hva slags underlag falt den skadde på?
    • Desto hardere underlag man har falt på – desto større sannsynlighet for alvorlig skade.

     

    Tegn/symptom på alvorlig fallskade:
    • Bevisstløs
    • Bevisstløs mer enn fem minutter etter at skaden inntraff
    • Fallende bevissthet etter å ha våknet fra bevisstløs tilstand
    • Kramper (pasienten er bevisstløs og rister)
    • Lammelser (nedsatt førlighet i bein og/eller armer)
    • Brudd
    • Indre skader

     

    Behandling av fallskader:
    • Ring 113
    • Sørg for at pasienten puster
    • Sørg for at pasienten ikke blør
    • Hold pasienten varm
    • Unngå å bevege på pasienten hvis du ikke må. Det kan forverre skaden.
    • Sørg for at den skadde har det mest mulig behagelig, og ikke fryser.
  • Kuttskader

    Det er ikke din jobb å reparere en alvorlig kuttskade. Det er det kirurgene på sykehuset som gjør. Din jobb er å stanse blødning. Det betyr i bunn og grunn at en slik type skade «bare» er en sårskade. Tenk enkelt!

     

    Alle blødninger skal du stanse. Desto mer det blør desto vanskeligere kan det være å stoppe blødningen. Hvis blodet spruter ut må du bruke mye trykk på såret for å stoppe blødningen. Trykk rett på såret og dekk til med stramme bandasjer (eller det du har for hånden). Kroppen tåler fint at det er stramt en stund, men husk å si fra til ambulansepersonellet som tar over den skadde at du har satt på en stram bandasje eller liknende sånn at de kan vurdere å løsne den. Bruk av tourniquet anbefales der det er store blødninger i arm eller ben, men husk at det er mye krefter som skal til for å stramme nok til å stanse blødningen. Å trykke rett på blødningen vil ofte være enklere. Du skal holde trykket på blødningen til det slutter å blø eller til hjelp kommer.

     

    En amputasjon er for deg som førstehjelper «kun» en kuttskade. Du får ikke gjort annet enn å stoppe blødningen. Ikke la deg sette ut av stygge åpne skader. Det er kun kirurgen som kan reparere skadene, men du kan begrense skaden ved å stanse blødning og dekke til sår. La eventuelle fremmedlegemer i sår bli til hjelpen kommer. Det er kun blødningen du skal fokusere på hvis pasienten puster. Hvis kuttflatene etter en amputasjon er forholdsvis rette så kan kanskje kirurgen sy på foten eller armen. Legg den avkuttet delen i en pose etter at du har forsikret deg om at den skadde ikke lengre blør.

     

    Det er de som deler opp sår i ulike typer som skrubbsår, kuttsår, stikksår osv. Det er for deg som innsatsperson irrelevant. Det du må være i stand til å bedømme er om såret/blødningen trenger hjelp av lege for å heles. Et sår som blør bør alltid holdes så rent som mulig, men det viktigste er at du stanser store blødninger.

  • Brannskader

    En god huskeregel er 20 grader i 20 minutter. Illustrasjon: Sky Ilden

     

    Disse rådene er fra Nasjonal enhet for avansert brannskadebehandling, Haukeland universitetssykehus.

     

    Er du i tvil – ring 113.

     

    Behandling:
    • Ring 113
    • Stopp den brennende prosessen (fjern varmekilden)
    • Kjøl brannskaden – Ikke pasienten!
    • MAX 20 minutters nedkjøling av brannskaden med 20 graders vann
    • Nedkjøling (kalde pasienter) er et stort problem ved større skader.
    • Vær forsiktig med bruk av Water-Jel, Burnshield osv. Fjern disse etter 20 min.
    • Fjern brent tøy hvis det ikke er fastbrent i hud. Da skal klærne bli.
    • Frisk luft (eller oksygen hvis dere har).
    • Hold pasienten varm, også hvis du velger å kjøle skadestedet i inntil 20 minutter.
    • Husk å fortelle ambulansepersonell hvor lenge dere har kjølt ned skaden.

     

    Husk at personer som er utsatt for brann også kan være utsatt for giftig røyk.

    Hoste, sot i munn og/eller rundt nese munn, og/eller brannskade i ansikt kan være et tegn på brannskade i luftveiene. Ring 113 hvis du er i tvil.

  • Hodeskader

    Det er svært viktig at pasienter med hodeskader forholder seg rolig.

     

     

    Tegn/symptom på alvorlig hodeskade:
    • Bevisstløs
    • Bevisstløs mer enn fem minutter etter at skaden inntraff.
    • Fallende bevissthet etter å ha våknet fra bevisstløs tilstand
    • Kramper (pasienten er bevisstløs og rister)
    • Lammelser (nedsatt førlighet i bein og/eller armer.

     

    Behandling av hodeskader:
    • Ring 113
    • Sørg for at pasienten puster
    • RO! Alle med hodeskader må unngå å bli urolige. Er du urolig blir pasienten urolig. Vær rolig!
    • Hvis mulig prøv å sette den skadde sånn at hodet er litt høyere enn beina (ligge skrått).
    • Hold pasienten varm
  • Øyeskader

    Ved kjemikaliesprut på øyet – skyll godt med rennende vann til hjelp kommer.

     

    Får man fremmedlegemer (rusk) er det også skylling som gjelder. Ved øyeskader som har laget sår så er det vanlig sårbehandling som gjelder. Et skadet øye må behandles forsiktig.

  • Kjemikalieskader

    Er du i tvil – ring 113 eller Giftinformasjonen 22 59 13 00

     

    Alle tilfeller der noen er eksponert for kjemikalier som syrer og baser skal så raskt som mulig skylles med rennende vann og såpe. Aller helst en dusj, men det må ikke gå på bekostning av rask hjelp. Husk å ta av klær, klokker og smykker. Skylling skal fortsette helt til hjelp kommer. Vær oppmerksom på faren for nedkjøling ved for kaldt vann. Optimalt er en dusj med lunkent vann. Ved kjemikaliesprut på øyet gjelder det å skylle med rikelige mengder rennende vann så raskt som mulig og til hjelp kommer. Ved sterkt etsende kjemikalier kan det være nødvendig å skylle i flere timer.

     

    I noen tilfeller kreves det av innsatsen en umiddelbar behandling i form av tabletter eller kremer. Denne informasjonen er lett tilgjengelig gjennom databladet.

     

    Finn frem databladet til kjemikaliet, og gi dette til ambulansepersonellet.

  • Forsterkning førstehjelp

    Forsterket førstehjelp skal etableres hvis virksomheten har potensial for to eller flere alvorlig skadde personer i samme hendelse. Slike hendelser er krevende for industrivernet og virksomheten. Tilstrekkelige ressurser, kvalifisert innsatspersonell og utstyr tilpasset virksomhetens utfordringer er en viktig del av denne forsterkningen.