Industrivern

Ofte stilte spørsmål om industrivern

• Hva er industrivern?

  Industrivernet er industriens egen beredskap som raskt kan håndtere branntilløp, personskader og lekkasjer av gass og farlige kjemikalier før nødetatene kommer.

  Industrivern er et lovpålagt krav om egenbeskyttelse som gjelder for de fleste store og mellomstore industrivirksomheter.

• Hvem må ha industrivern?

  Virksomheter som kommer inn under forskrift om industrivern er pliktig til å etablere et industrivern. Det vil si virksomheter som gjennomsnittlig sysselsetter 20/40/50 eller flere personer i året og som er registrert i gitte næringskoder. Du kan se oversikt over hvilke næringskoder som er industrivernpliktige på Lovdata sine nettsider.

  Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) kan pålegge også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd å etablere industrivern. Det skjer i de tilfellene når dette anses som nødvendig ut ifra virksomhetens risiko eller beliggenhet.

• Hvordan fungerer det?

  Virksomhetene må gjennomføre en risikovurdering og kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje hos dem. Dette bestemmer hvordan de skal organisere, utstyre og øve sitt industrivern – sine lokale beredskapsressurser.

  Når noe skjer varsles det i henhold til beredskapsplan og varslingslister både internt, til nødetater og eventuelt til andre berørte (naboer, kommunen osv).

  Industrivernet setter raskt i gang med riktig førsteinnsats for å redde liv og helse. De vil også gjøre en innsats for å berge miljø og materielle verdier – sin egen arbeidsplass. Industrivernet skal i tillegg møte nødetatene og være kjentmann og rådgiver i det videre redningsarbeidet.

• Hvem er med i industrivernet?

  Industrivernet består av lokalkjente ansatte, trent og utstyrt for å håndtere aktuelle hendelser på egen arbeidsplass. Det stilles krav til kunnskap og erfaring på de ulike fagområdene.

• Hva koster og hvordan beregnes industrivernavgiften?

  Med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om industrivern § 19 Avgift skal industrivernpliktige virksomheter betale en årlig avgift til NSO:

  Industrivernpliktig virksomhet skal betale en årlig avgift til dekning av utgifter som Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har med å organisere og føre tilsyn med industrivernet. Avgiften kan differensieres etter virksomhetenes risiko.

  Forskrift om industrivern § 19 Avgift

  De ulike satsene er som tidligere basert på risikonivå – beskrevet som forsterkninger og om virksomheten har risikoforhold som gjør at de må følge kravene i storulykkeforskriften. NSO tar ikke gebyrer ved tilsyn. Grunnlaget for avgiften i 2024 ble godkjent av styret i NHO november 2023.

   

  For 2024 betyr dette følgende satser for industrivernavgiften:

  • Grunnleggende industrivern: kr 7 450
  • Industrivern med én forsterkning: kr 17 600
  • Industrivern med to forsterkninger: kr 27 800
  • Industrivern med tre forsterkninger: kr 38 000
  • Industrivern med fire eller flere forsterkninger: kr 48 500

  Som en ytterligere differensiering etter virksomhetenes risiko gjelder i tillegg:

  • Virksomhet med risikoforhold som gjør at de må følge kravene i storulykkeforskriftens § 6: kr 3 600
  • Virksomhet med risikoforhold som gjør at de må følge kravene i storulykkeforskriftens § 9: kr 5 500
• Får industrivernpersonell godtgjørelse?

  Det finnes ingen retningslinjer eller etablert praksis for honorar til dem som er med i industrivernet.

  LO og NHO har inngått en avtale som sikrer industrivernpersonellet godtgjøring for deltakelse i øvelser.

   

  Blir man ikke enige om andre vilkår innen bedriften, er denne avtalen forpliktende for NHOs medlemsbedrifter med tariffavtale:

  • For alle øvelser i arbeidstiden lønnes personellet med sin vanlige timefortjeneste. For de akkordlønnede legges gjennomsnittsfortjenesten for de siste 4 uker til grunn.
  • For alle øvelser utenfor arbeidstid lønnes personellet etter en sats som fastsettes hvert år av NHO og LO.

   

  Fra 1. april 2024 er satsen kr. 247,56 per time.

• Hva er NSOs oppgave?

  Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) fører tilsyn med industrivernet. NSO driver også veiledning og kursvirksomhet for å bidra til et så effektivt og godt industrivern som mulig.

  Industrivern og NSOs virksomhet er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om industrivern.

• Hvilken mulighet har virksomheten til å pålegge ansatte å delta i industrivernet?

  Arbeidsgiver har i utgangspunktet anledning til å foreta endringer i arbeidsforholdet overfor den enkelte arbeidstaker, forutsatt at bl.a. arbeidsavtalen ikke er til hinder for dette og at det ikke foretas for vidtgående endringer i arbeidstakers arbeidsforhold/arbeidsoppgaver. I vurderingen er det også relevant å trekke inn utlysningstekst for stillingen, notater fra intervjuer og stillingsinstruks.

   

  Endres stillingens grunnpreg ved at den ansatte tas bort fra sentrale arbeidsoppgaver, innebærer endringen i realiteten en  endringsoppsigelse. Da må arbeidsgiver gå veien om drøftingsmøte, vurdere de opplysninger som kommer frem i møte, fatte beslutning om oppsigelse og levere denne samtidig som det tilbys en ny stilling med andre betingelser.

   

  Dersom arbeidsgiver etter å ha foretatt denne vurderingen konkluderer med at det er innenfor styringsretten å beordre arbeidstakere til å delta i industrivernet bør han/hun likevel stille seg spørsmålet om slik beordring er hensiktsmessig.

   

  Arbeidsgivers styringsrett for privat sektor er ikke lovregulert, men omtalt i juridisk teori og stadfestet gjennom rettspraksis.

• Hva kreves for at ansatte kan be seg fritatt for slik tjeneste?

  Arbeidstaker bør gis fritak for oppgaver i industrivernet når vedkommende mangler nødvendige kvalifikasjoner. Dette kan være manglende kunnskap eller ferdigheter, men personellet skal også være skikket, egnet og nødvendig bekvem med oppgavene.

   

  Arbeidsgiver bør i samarbeid med industrivernpersonellet legge opp til dialog og systematisk styring slik at status på kvalifikasjoner, utstyr, beredskapsplanverk m.m. er synlig og gjenstand for en felles oppfattelse.

• Vi har et tilfluktsrom på virksomheten vår. Hvem kan bruke dette?

  Private tilfluktsrom er for personer som oppholder seg på eiendommen eller i bygget. Eksempel på private tilfluktsrom er kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller. Størrelsen på private tilfluktsrom er tilpasset antall personer som normalt oppholder seg på eiendommen. Det er derfor ikke ønskelig at andre som oppholder utenfor eiendommen skal søke dekning der. Private tilfluktsrom er bygget på byggherrens regning.

  Eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte rommet ved beredskap. Det skal være skiltet til tilfluktsrommet inne i bygget. Det er cirka 19 000 private tilfluktsrom med cirka 2,2 millioner plasser. Lister over private tilfluktsrom gis kun ut til myndigheter med tjenstlige behov og er merket med unntatt offentligheten jf. offentleglova § 21.

  For mer informasjon om tilfluktsrom henviser vi til Sivilforsvarets side med spørsmål og svar om tilfluktsrom.